|
|
Denne karen var også ute på sykkeltur, sammen med hunden sin, en liten svart puddel. Denne hadde han plassert opp i kurven bak på sykkelen, hvor den satt så pent og pyntelig og fulgte med på skjedde rundt. Og som en ser på bildet, er det ikke mange biler ute på veien så tidlig på morgenen. Det er en ren fornøyelse å trø langs beach roaden så tidlig, og se på at den så vidt begynner å komme til liv. |
| Det var andre trimmere oppe så tidlig også. På ettermiddagen er det masse joggere å se langs denne strekningen, men få om morgenen. Det er jo i grunnen litt rart, for det må helt klart være den beste tiden å jogger her på tidlig på morgenen. Da er det ikke mye eksos som ødelegger gleden med trim ute. For det kan det jaggu være nok av på dagen. |
|
|
|
Ved sørenden av stranden, svinger veien opp fra stranden og går videre langs sjøen et lite stykke opp forbi. Det er vel der det menes Jomtien slutter. Men bare noen få hundre meter lenger sør kan en svinge ned til en ny liten strand. Her holder de på med å lage til en ny losseplass for fiskebåtene som hører til i en liten landsby som ligger like ved, men som er på den andre siden av elven som renner ut her. Og dersom en ikke har en båt å komme seg over med, må en helt opp til Sukumvit for å komme ned til denne fiskerlandsbyen. Her kan en også få seg en billig overnatting i disse stråhyttene lom ligger helt nede på stranden (bildet under til venstre). Og det er også flere små restauranter som ligger her (under til høyre). Men det ser jo ikke så "eksotisk" ut her nå, da det heller ser ut som en annleggsplass. Men det blir nok flott når de er ferdige med losseplassen. |
|
|
Siden jeg ikke kunne komme videre sørover fra her, syklet jeg veien som går fra Jomtien opp til Sukumvit. Her er det ikke mye mer en utmark og små hus og hytter langs veien, og elefanter. For oppe ved hovedveien er det en elefant plass, der turister kan få seg en tur ut i "villmarken" på elefant ryggen. Under: Og på morgenen kommer mahoddene med sine elefanter fra alle kanter. Så en må passe på at en ikke kolliderer med en av disse svære kjempene. |
|
En av disse mahoddene ville absolutt ta et bilde av meg med elefanten hans, da han så jeg tok bilde av de. Så jeg måtte bare pent stille meg opp ved siden av denne kjempen og bli fotografert. Og det var ikke så lett, for denne elefanten hadde ingen planer om å stille seg opp til fotografering sammen med meg. Men det gikk til slutt, etter masse kjefting fra mahodden. Jeg var litt engstelig en stund, men elefanten brydde seg ikke om meg i det hele tatt. |
|