På to hjul rundt i Amphur Ban Potphisai

Har brukt et par av dagene i romjulen til å ta meg rundt på to hjul i Amphur Ban Pophisai, som distriktet der Jansila kommer fra heter. Dette er omtrent det samme som en kommune hjemme i Norge, men som her inneholder mange landsbyer og svære utmarkområder. Som dere ser av bildene over, så var det både på trøsykkel og motorsykkel jeg fartet rundt med. Tror jeg nå snart har fartet over det meste i dette distriktet nå etter hvert, så de fleste har nok sett denne rare farangen som fyker langs landeveien her oppe nå. Til og med hundene hilser gjenkjennende på meg nå.
Som vanlig når jeg farter rundt, så har jeg mitt kamera med meg. Og det er bilder fra disse turene i romjulen jeg nå har lagt ut her. Og dette er en salig blanding med bilder fra landsbygden her oppe.

---

Fiske ute på rismarken Selv om det er risen som de fleste her livnærer seg med, så finnes det også masse fiske her. Selv om det ikke er verken store innsjøer eller noe hav i nærheten. Men risen trenger masse vann, og da er det alltid mange vannreservoarer, både store og små som ligger langs markene som det kreler med fisk i. Det meste er kùn småfisk, men all fisk spises, samme hva størrelse de er i. Bildet til venstre er det flere som bruker kastegarn for å fange fisken, mens han foran traktoren har enten gitt opp, eller er fornøyd med fangsten. Karen på bildene under er ute etter ål, hvor han her sjekker ålesnarene han har satt ut i vannet. Størrelsen på disse er det ikke mye å sei på.

Og som en også ser i nesten alle små vann som finnes her, så er det masse fisk som vaker. Dette vannet var et av de større som jeg kjørte forbi som hadde masse vake. Men her var det ingen fiskere å se, merkelig nok.

Kvegdrift Kom også over en svær flokk med kveg som beitet på en ferdighøstet rismark. Tror ikke det er så mye utbredt med kveg her oppe, for en ser ikke så mye av det her. Disse hadde gjeter med seg, som passet på at de ikke lurte seg over til de mer grønne rismarkene. Det som slår meg når jeg kjører rundt her ute på landsbygden, er at dersom min far, som var gårdbruker, hadde vært i live og sett dette, så hadde han nikket gjenkjennende til mye av det som en ser her. For her foregår livet mye likt som det var på landsbygden i Norge for mange år siden.

Slangenes rike Som jeg tidligere har skrevet her, så er dette også slangenes rike. For her ser en hele tiden slanger i alle variasjoner. For meg blir det for det meste døde slanger langs veiene. Men av og til er jeg heldig og får se et glimt av en som snor seg over veien når jeg kommer kjørende. Slangen her til høyre er en som faren til disse to guttene kastet opp fra elven nedenfor da han fisket. Denne var ikke giftig sa han. Vel, det han sa, var at jeg ville ikke dø, dersom den bet meg. De to under, er noen som lå langs veien da jeg kom kjørende.

Det er ikke bare slanger som ligger døde langs veiene her nede. Hundelik som dette ser en i hopetall, særlig langs hovedveiene. Og her er det ingen som fjerner disse, så de ligger til de har forsvunnet på naturen sin egen måte. Og det kan ta tid, for her finnes det ikke noen åtseldyr som kunne tatt seg av dette i en fart. Og da er det ikke fritt for at det stinker forferdelig når en kommer til steder der det ligger slike som dette. Jeg forsøkte en gang å telle hundelik langs veien fra Pattaya til Nakhon Sawan en gang. Men kom i surr med tallene når jeg nærmet meg 30. Det er ikke lett å være hund i Thailand, dersom en ikke har lært seg trafikkreglene.

Vei skilting Selv om en kan komme over skilt som har fått en heller dårlig behandling. Enten det er fordi en har bommet på veien, og truffet skiltet, eller det bare har forfalt på naturlig vis, så er det bra skilting langs veiene her i Thailand. I hvert fall alle skilt langs hovedveiene er store og lettleste, og er godt merket på engelsk også. Så en kommer langt med bare å følge disse.

Elven Chao Phraya
Den store Chao Praya renner gjennom Amphur Ban Pophisai på sin ferd helt ned til Bangkok. Nå når flommen har gått tilbake, er nå bare så vidt en ser at vannet driver sørover mot Nakhon Sawan. Her er det en som er ute på elven og prøver fiskelykken.

Langs elven Når en kommer til veien som går langs elven, er vegetasjonen mye frodigere, og med mer type trær en forbinder med eksotiske land som Thailand. Langs den smale veien som følger elven treffer en på mange små og gamle landsbyer som en ser på bildene under. Det føles som en kjører inn i en annen tid, som en er mange år tilbake i tiden da en kjører gjennom disse. I hvert fall om en ser kùn på bygningene, og glemmer de få bilene en ser her. Og alle har den samme langsomme atmosfæren som om det er søndag hver dag her.

Og så er det så flott her dersom en blir litt sulten på turen. Da kan en bare strekke hånden ut og plukke seg noen bananer. Langs hele denne veien står banapalmene på rekke og rad med masser av bananer.