Tilbake i Bangkok igjen. Det nye året hadde så vidt begynt før jeg igjen landet på Don Muang internasjonale flyplass i Bangkok. På den korte tiden jeg hadde hjemme i julen fikk jeg så vidt hilse på de fleste. Men det var umulig å treffe alle, så de av dere som føler seg forbigått må ha meg unnskyldt. Jeg ble også kontaktet av noen personer hvor jeg avtalte å kjøre et spennende prosjekt sammen med, hvor jeg skal gjøre min del av jobben i Thailand. Dette kan dessverre føre til at jeg ikke vil bli i stand til å oppdatere hjemmesiden like mye som tidligere, men skal love å gjøre mitt beste. Hva dette prosjektet går ut på vil jeg kanskje komme inn på senere, kan bare fortelle nå at jeg må reise en del rundt i Thailand, samt å oppholde meg mer i Bangkok.

Da jeg landet på Don Muang internasjonale flyplass i Bangkok, ble jeg mottatt av min kjære Jansila og hennes 12 år gamle sønn Nakarin. Vi booket oss inn på Amassador Hotel i Sukhumvit. Det første som møtte oss her den første kvelden var en brutal opplevelse. En galning som ikke orket mer og valgte da å hoppe ut fra femte etasje på hotellet og deiset rett i bakken ved inngangen av hotellet. Det var et syn jeg kunne vært foruten, en totalt ødelagt kropp som lå død rett foran oss. Det ble masse oppstyr med politi og tv folk etterpå, men i en by som Bangkok er det vel ikke til å unngå slike ting, hvor det sikkert er mange triste skjebner. Neste dag var det meste "glemt", og alle spor var vasket vekk fra asfalten. På dagen var vi rundt og handlet litt og vi oppsøkte noen venner av meg, og hadde også et møte med en som skal hjelpe meg med min oppstart på prosjektet her nede. Så var vi rundt for å finne en butikk som hadde den rette kabelen som kunne koble min mobil til den bærbare pc`en min, og det var ingen lett oppgave. Tålmodigheten min ble satt på mange prøver, hvor jeg hele tiden følte meg totalt missforstått. I løpet av 5 timer ble vi sent til den ene butikken etter den andre rundt i hele Bangkok før vi fant en som hadde det jeg var ute etter. Da hadde jeg blitt så sløvet at jeg ikke oppdaget at jeg hadde fått feil kobling før jeg var hjemme hos Jansila i Nakhorn Sawan. Så jeg måtte tilbake til Bangkok for å skifte. Det var bra at ingen forsto norsk, da jeg oppdaget min store blemme.

På kvelden hadde vi en tur på bowling alle tre, hvor Nakarin hadde sitt første møte med bowlingkulen og dens finesser. Det ble mye moro med latter til og begynne med. Men Nakarin gikk inn for det med kropp og sjel, så etter hvert begynte han å få taket på det. På bildene under ser dere Nakarin på hotellet og stilen han opparbeidet på bowlingbanen etter hvert. Rene proffen spør du meg. Hvem som vant snakker vi ikke mye om!