---
---
---
---
---
---
|
---
--------------- |
|
-- | Selve hotellet ligger like ved riksvei 323, ca. 20 km før Thong Pha Phum, i et nydelig grønt område og masse trær. Hotellet er rundt 14 år gammelt, og har ikke brukt for mye penger på vedlikehold etter at det stod ferdig i 1994. Men dette må ha vært meget eksklusivt i den tiden, med rundt 150 store rom, alle vendt mot den flotte golfbanen. Denne var i hvert fall 100% vedlikeholdt. For det er nok kùn golfere som kommer til dette hotellet, bortsett fra slike som oss som er her for å feire dagen til Kristian. |
| Noe av det første vi gjorde etter at vi ankom hotellet, var å ta oss en runde rundt for å se på omgivelsene. Og elven som går like ved hotellet, skiller dette fra den flotte golfbanen som en kommer til med å passere denne lille broen. | -- |
|
 |
-- |
 |
|
Vi fikk en av caddiene til å kjøre oss rundt på denne flotte golfbanen i en liten golfbil for å se nærmere på den. Dette tror jeg faktisk er første gangen jeg har vært rundt på en golfbane. Og det var en fin opplevelse. Men det jeg vil huske best fra denne runden, var flere eksemplarer av den flotte hærfuglen som jeg så mens vi kjørte rundt. Under er det Chris og Jansila som sjekker ut noen av hullene. |
-- | 
|
 |
-- |
 |
| Senere på ettermiddagen kjørte vi inn til denne lille byen/landsbyen Thong Pha Phum for å se litt på hvordan den så ut. Og det var ikke så rare stedet, som var preget av at dette var en gammel by/landsby som ikke hadde fulgt så mye med i tidens utvikling. Og vår nye bil viste godt igjen på den lille markedsplassen midt i sentrum. | -- |
|
 |
-- | Men den lå vakkert til mellom fjellene og ved elven, hvor atmosfæren her var meget avslappet og rolig. Det som jeg merket meg best, var et lite tempel som lå helt på toppen av et lite fjell og hadde utsikt utover hele byen og omegn. Og bildet som jeg tok av dette kunne dessverre ikke brukes. |
| Etterpå kjørte vi rundt 10 km opp til en stor demning som ligger ved den store innsjøen Wachiralongkon. Denne demningen liger i enden av en fjordtarm som går ut mot den store innsjøen. Her var det også en del apekatter som satt og passet på om det var mulig å stjele noefra de som kom opp for å ta seg en titt. Og de var temmelig sinte og aggresive dersom en kom litt for nære de, så det gjaldt å holde god avstand til de. | -- |
|
 |
-- |
 |
 |
-- | Selve demningen var lang, rundt en kilometer lang. I den andre enden var det satt opp en stor Buddha statue som voktet over demningen. |
| Utsikten den andre veien av sjøen var også fin, med kuppert terreng og masse grønt. | -- |
 |
 |
-- | Neste dag fikk jeg meg også en joggetur langs en fin og lite traffikert vei som gikk opp fra hovedveien like ved hotellet. Det var varmt, men en fin opplevelse i nydelig og rolig natur. Var ute i halvannen time, der jeg jogget flere kilometer den ene veien, og spasserte tilbake samme vei. Og da var det herlig med først å sette seg inn i et basseng med naturlig varmtvannskilde som de har på hotellet, og så etter å ha blitt skikkelig mør og gjennomvarmet, en 2 timers oljemassasje. |
 |
-- |
 |
| På tirsdagen, på vei fra Green World Hot Spring Hotel Resort and Golf Club og på vei til Nakhorn Sawan, kjørte vi nedover igjen på riksvei 323 mot Kanchanaburi, passerte vi først det berømte Hellfire Pass Memorial, før vi stoppet Sai Yok Noi Falls, hvor Chris og jeg tok en tur opp til en liten foss, mens Jansila sjekket et lite marked så lå like ved. | -- |
 |
 |
-- |
Her var det også en endestasjon for en jernbanelinje som jeg ikker sikker på fortsatt var i bruk. Men det stod et gammelt og flott lokomotiv her som Chris likte.
Under: Herfra var det en gangsti som gikk inn til en liten foss som kom ned fra fjellet. |
 |
-- |
 |
| Det var ikke rare fossen til sammenlikning av hva vi er vandt med fra Norge, men Thaiene er stolte over alt som de kan kalle for foss og setter det opp som en turistatraksjon. Og thaiene kommer i hopetall for å se disse. Selve området rundt fossen var laget flott til og laget fint til for turistene. | -- |
|
 |
-- |
 |
|
Og mens vi var oppe ved fossen, var Jansila og sjekket det lille markedet som lå like ved veien, og med den store fjellkjeden mot Burma i bakgrunnen. Herfra var så å kjøre videre nedover riksvei 323 forbi Sai Yok, og så ta av til riksvei 324 mot Suphan Buri. Derfra var det videre mot og forbi Chainat for så å komme inn på 1 mot Nakhorn Sawan og opp til Ban Kratumtone. Dette var en tur på rundt 400 km, og vi brukte rundt 6 timer på hele turen, innbefattet med flere små pauser. En flott kjøretur med ny bil :-). Og det var en stolt frue som kjørte den siste strekningen hjem til landsbyen. |
-- |
|
|
---
--------------- |