EN SPASERTUR SØR AV PATTAYA, TIL JOMTIEN
Siden jeg flyttet til Pattaya, har jeg brukt mye av tiden til å utforske områdene i og utenfor Pattaya. En av de beste måtene til å utforske nærområdene er å trø i joggeskoene og gå eller jogge på de veiene som ikke er de store trafikkårene. Og det er noe jeg gjør ganske ofte.
I dag tok jeg med meg kameraet så jeg kunne ta noen bilder av det jeg kom over. De som er kjent i Pattaya, klarer å følge med på kartet hvor jeg tok min spasertur. De som ikke kjenner Pattaya, får bare kose seg med bildene. Jeg har gjort et forsøk på å teine opp ruten jeg tok. Jeg startet fra huset vi leier i Soi 5 fra Tapraya, og spaserte opp bakkene til toppen av Pattaya Hill, som ligger mellom Pattaya og Jomtien. Derfra valset jeg nedover veiene mot hotellene som ligger mellom Pattaya og Jomtien. Her tok jeg flere snarveier, veier som ikke blir brukt som turistveier. Hvorfor, kan dere se av bildene. På denne spaserturen har jeg ikke tatt så mange bilder av hvor flott mye av dette er, men heller konsentrert meg om det som ikke blir vist i turistbrosjyrene. Så her er noe av Pattayas bakside.
Turen tok omtrent 3 timer, inkludert et par "vanningspauser". Så bli med og se noe av det som jeg kom over på min spasertur.

På veiene nedover mot hotellene som ligger nede ved sjøen, er det mange bygg som ligger ubebodde. Dette er bygninger som ble forlatt i 1997, da det store krakket satte hele Thailand i stå. Det er ganske trist å se disse bygningene som må ha vært flotte når de var nye, står helt tomme nå og forfaller til skrap. Det virker ut som om det er liten interesse fra folk (som har penger) til å kjøpe disse bygningene. Har hørt at det er slik en høy pris på disse, at det er ikke noen som gidder å se på de engang. Det er en rar tankemåte her nede når det gjelder salg og leie av hus. Dersom selger/utleier ikke får den prisen han ønsker, lar han bare bygningen stå til forfall. De aller fleste går ikke ned på prisen i det hele tatt, for de tror de skal få det de ønsker en gang allikevel. Vell,, de fleste er ikke verd mange penger i dag! Det er heller ikke snakk om å gå ned noe på utleieprisen for å få litt penger ut av det. Tror det har noe om å ikke miste ansikt, her òg. Skulle tro de hadde ræva full av penger, siden de kan la bygninger forfalle som dette. Men nei da, de fleste er folk som trenger penger. Du må se det, for å tro det!

Det er trist å se hvor lite miljøvennlige Thaiene er. De fleste av side veiene som går mellom hovedveiene ned til hotellene blir brukt som rene tømmingsplasser for boss. Og det ser ikke ut som om de har tenkt å rydde opp heller. De vet å tømme dette på plasser der de vet at turistbussene ikke kjører.

Denne tassen var den eneste som så ut til å trives blant søppelet. Selv hundene holdt seg borte. Navnet på denne typen her, er noe sånn som Ginga. Den er rene sprinteren, får opp en utrolig fart når den springer på kùn bak bena.

Venstre: Det ligger også en del fattigslige huser inne på de overgrodde markene, skjult av trærne fra hotellene (det er sikkert derfor de får stå i fred også). Men legg merke til tv antennene. Samme hvor dårlig man bor, så er et tv.
Høyre: Her stoler mann ikke mye på naboen. Her er det full sikring for at han ikke kommer over på terrasse siden. det er vel det som kalles for dårlig naboskap.


Et hotell som ikke akkurat er i Thai stil. Det ser heller ut som en middelalderborg fra Europa. Det passet ikke mye inn nede ved stranden, blant de andre hotellene.


Her er jeg kommet ned til selve stranden som går sørover mot Jomtien. Før jeg kommer til selve Jomtien, er det en ganske bred strand hvor det er masse trær som skygger for solen. Her er det veldig populært å ta en billig strand massasje. På bilde til høyre, er jeg på strandpromenaden som går på baksiden av stranden, sørover mot hovedveien som går langs Jomtien.

Nede ved Jomtien, litt i bakkant av de bygningene som ligger helt ved stranden, ligger det en hel "bydel" helt øde. Dette er bygninger som var nesten helt innflyttningsklare i 1997, men ble forlatt på dagen da krisen oppstod. Og står slik som dette den dag i dag. De ser ut som om de splitter nye og bare venter på at folk skal flytte inn, men det skjer nok aldri. Tenk for et sløseri å bare la disse stå her å forfalle. Dette er bare noe som kan skje i Thailand. Vet ikke hvorfor, og heller ingen som jeg har snakket med kan forstå dette helt. Og like ved siden er det full byggevirksomhet med nye svære bygninger. Så det er vel noe med prisene på disse forlatte bygningene som ikke står i stil?

Da jeg kom ut på selve hovedveien som går langs Jomtien, var det full kaos med løpende selgere som prøvde å stikke av fra politiet. Det er for tiden en aksjon på gang for å fjerne selgere fra stranden, for det har vært en del klager, etter det jeg har hørt. Ikke at jeg har blitt plaget så mye av disse.

Til venstre er det flere selgere som stikker av over gaten og inn bak bygningen for å gjemme vekk varene.
Til høyre ser dere så vidt en politimann som har beslaglagt et parti med varer. Selgeren ble ikke tatt, bare varene. De mener vel det er straff nok. 3 minutter senere var alt som normalt igjen, selgere på jobb langs stranden.

Jeg tok meg en pause og nøt sol nedgangen før jeg tok fatt på hjemturen. Det er litt av et skue å se solen dale ned i havet, sittende i en sol stol i bare kortbuksen. Da er det meste av de triste tingene glemt. Det var med fred i sinnet jeg tok fatt på hjemturen, forsatt frisk og opplagt.