--- ---------------

Ferie og songkran!


Så var vi kommet til songkranfeiringen igjen, og da betyr det også ferie for familien Nyvoll i Pattaya. Og i år som i fjor, rømte vi fra det glade vannviddet i Pattaya, opp til svigerforeldrene i Nakhon Sawan. Her er det rolig forhold når det gjelder songkranfeiring, i hvert fall holder det ikke på mer enn i 2 dager, mens i Pattaya drøyer det ut en hel uke. Og her oppe kan en virkelig slappe av og kose seg med hele feiringen, noe som jeg gjorde i år også.
Men mest er det mye avslapping med god mat og godt lesestoff, og ikke minst mange turer ut på rismarkene. Også barna er opptatt med sitt, så jeg ser ikke så mye til de om dagene, ei heller så mye til fruen. For hun har mye sladder som skal oppdateres blandt de mange venninnene her oppe. Så jeg har virkelig en deilig ferie her oppe, og nyter den :-)


-- Det er alltid stas både hos Chris og barna hjemme hos svigerforeldrene når vi kommer hjem til de. Her er det Benny og Johnny som får seg en velkomstklem av Chris, mens Jansila i bakgrunnen er i gang med å fyre opp grillen for å gjøre i stand måltid av maten vi hadde med. Vi sto faktisk opp klokken 03:00 natt til lørdag for å kjøre nordover, med et stopp innom markedet i Naklua for at Jansila skulle få med seg både reker og blekksprut hjem til foreldrene.
Men selv om vi tidlig i gang, og brukte kùn halvannen time fra Pattaya og gjennom Bangkok, så stoppet det opp ved Ayuttaya. Her gikk det i gåtempo i nærmere 3 timer, før det løsnet opp igjen. Og da var det deilig å komme på plass utpå dagen, selv om det ble ankomst seinere enn planlagt.

Her det det Johnny, Benny, Nong Fa og Chris i gang med å leke i sandhaugen, mens solen er i ferd med å gå ned over vår første dag i Baan Kratumtone.
--

. --
Songkranfeiring i Baan Kratumtone

I år så deltok jeg ikke så veldig mye i selve feiringen, da det ikke var den store forskjellen fra i fjor. Dansen på tempelet var jeg bare en kjapp tur innom, mens ungene var der hele dagen og sprutet vann på alt og alle. Jeg foretrakk mest å holde meg hjemme med en bok, eller en tur ut på markene. Men var med litt for ungene sin del.
Her er det Chris som er klar for songkranen med sitt nye medbrakte vanngevær.


Her er det Chris som får en bøtte med vann over seg av sin søster. Og det ser ikke ut som om han har så mye i mot å få seg en skyll. --

-- Feiringen med å sprute vann er mye mer forsiktig her oppe, enn hva den er i Pattaya. En har i to dager, for det meste unger, som står langs veien og spruter på forbipasserende med vannpistoler og vanngevær. Og enkelte med små bøtter, som her med Nong Fa.

Under: Det er alltid noen som innbyr til fest en av disse dagene, der det skal vaskes noen av de gamle. I år var det søskenbarnet til Jansila, Korn, som nå bor i London, men er hjemme i landsbyen på ferie sammen med mannen. Det var innleid eget "orkester" som spilte opp til dans, hvor også de små bidro (venstre) med det de hadde. Jeg var snar med å trekke meg unna, da han som hadde ansvaret for lyden sikker var stokk døv. For musikken ljomet over hele landsbyen i full styrke, så det gjorde vondt i ører og andre organer. Og tror nok at kùn de som var dedøvet med diverse holdt ut i lengden.

--


Mannen til Korn, som heter Chris og er bosatt i London sammen med Korn, er rullestolbruker. Han har mistet begge bena, og vært igjennom mange hudtransplantasjoner. Det er litt av en historie han har vært gjennom, som nær kostet han livet, flere ganger. Sist han var i Thailand for 4 år siden, var han en fullt oppegårende og frisk person. Men etter han kom hjem til falt han i koma og fikk masse komplikasjoner der nyrer, lunger og andre viktige organer kollapset, og hvor foreldre og kone var sikre på å miste han, ved flere anledninger. Fikk også streptokokkbakterier som spiste opp masse hud på hode og andre steder. Begge bena måtte amputeres også. Men han overlevde, og er faktisk tilbake i full jobb igjen nå. På mitt spørsmål om hva som hadde skjedd, sa han at han i grunnen ikke var sikker. Men han trodde at han ble smittet da han var og badet i en kulp inne i en nasjonalpark, Klonglan, der som vi har vært flere ganger. Og her var det også en del apekatter som badet i samme vann, som han tror han fikk smitten ifra. Det var i hvert fall en kar med godt livsmot og store fremtidsplaner jeg møtte igjen her oppe. Og det var sikker det som gjorde at han overlevde også. --


-- Oldemor til Chris er en sprek dame, hun holdt faktisk lengre ut med denne høye musikken enn hva jeg gjorde. Men hun har kanskje ikke den samme hørselen som jeg?
Men det er alltid hyggelig å hilse på henne når jeg er her oppe. Og jeg har forstått at jeg har en gos stjerne hos henne også. Her er det Jansila som har en drøs med henne sammen med Chris.

Under: Benny synes det er stas med Chris på besøk, og følger han over det meste. Og Chris er flink til å passe på han også, og flink til å leke med han. Han bor nå fast hos besteforeldrene sammen med sin lillebror Johnny, fordi moren jobber inne i Nakhon Sawan nå, hvor hun også har bosatt seg.

--


--
Du store pyton!


Da bestefar kom hjem en ettermiddag og fortalte at det lå en stor pytonslange død ute ved rismarken, var jeg ikke sen å spør om han kunne vise meg denne. Og da ville også Benny og Chris være med. Og jeg kjørte ut så langt det gikk, før vi måtte krysse en utbrent rismark for å komme frem til den døde slangen.


Og med bestefar som veiviser, bar ut på rismarken for å finne slangen igjen. Mamma syntes det var alt for varmt å dra ungen ut på rismarken nå, men fikk ikke gehør hos noen. Så hun inngikk et kompromi med at de skulle ha hver sin paraply til skydd mot solen. Så det ble er rart følge som for ut på rismarken. --

-
Og på andre siden av marken, opp langs kanten av en liten kanal lå beistet. Den var nærmere 4 meter lang, og tykkelsen på samme størrelse som leggen min. Den var også begynt å lukte nå, da varmen tar fort fatt på forråtnelsen. Bestefar mente at denne svære slangen hadde dødd av å ha fått i seg kjemikalier som sprøytes på risen for å holde den "sykdomsfri" og holder insekter borte. Det er jo trist at et slikt flott eksemplar skal død en slik død. Men jeg tror jeg hadde holdt meg på lengre avstand, dersom den hadde vært levende.



--
Det er slangens rike her oppe, hvor en ofte får se slanger som fer kjapt over veiene. Og de er normalt alt for kjappe til å få knipset. Så da må jeg ta til takke med døde slanger. For det er det heller ikke mangel på, som er overkjørt av biler. De aller fleste er kobraslanger.


Mat må man ha! For når bestemor har laget mat, så er det et sircus uten like når alle ungene skal mates. Også Chris! For hun sitter der med matskålen og Johnny i fanget og mater de etter hvert som de kommer for å få seg en munnfull.
--


--
Jui tilbake!

Jui som giftet seg ger oppe under forrige songkran, er nå tilbake i Baan Kratumtone, nå med en liten baby. Det viste seg at mannen hun giftet seg med, faktisk var gift med en annen, som han hadde 2 barn sammen med. Slikt går fortsatt ann i Thailand, da de enda ikke har et landsdekkende datanett for å kunne kontrollere dette. Så nå er hun hjemme hos mamma, som er en stolt bestemor som bruker dagene til å passe den lille.
--



Jeg hadde meg en kjapp tur inn til byen Nakhon Sawan en ettermiddag for å kjøpe inn noen varar på Big C. Og på veien tilbake kom DET regnværet hvor det nesten ikke gikk ann å kjøre, da vindusviskerne ikke klarte å holde vannet unna frontruten. Da ble det sakte kjøring mens det værste stod på.
--


--

Regnet fulgte meg ikke helt tilbake til Baan Kratumtone, men her fikk jeg se et merkelig skyfenomen som jeg aldri har sett tidligere. Det så ut som om skyene hadde blører som hang nedover. Bilde får ikke helt frem det spesielle formene og fargen som det holdt en liten periode. Det var et helt spesiellt syn som gjorde inntrykk på meg. Og så kom det noen kraftige vindbyger da jeg trodde at regnet var på vei her også. Men plutselig var himmelen blå og skyfri igjen!


Spassertur 1!

Noe av det jeg liker best med å være her oppe hos svigerforeldrene, er å ta meg turer rundt i området. Og da helst på bena, for å få god trim samtidig som det alltid er mye å se. Denne turen som bildene er fra, er rundt ute på rismarkene på andre siden av hovedveien, der hvor vi har en del land som blir dyrket. Men det er store områder her, hvor det blir dyrket ris over det meste. Merkelig nok så jeg ingen slanger denne gangen, hvor en skulle trodd ville krydd av. Men det var vel for varmt, var nok bare en rar farang som spasserte rundt i den steikende solen. For det er varmt her nå, men heldigvis en lett bris som gjør det levelig. Men det er nok mange som synes jeg er en raring som spasserer rundt midt på dagen i den varmeste tiden. Men det er bare smil og hyggelige hilsener å få langs veien, som gjør at en føler seg på topp. Vi nordboere har mye å lære av thaiene hvordan vi enkelt kan få våre medborgere til å føle seg vel.
Hadde selvfølgelig kameraet med meg, og bildene fra denne dagen ser dere her.


Se mer fra dette ved å klikke her eller på bilde
---.


---.
Spassertur 2!

Har også en del bilder fra en lengre tur dagen etter, da på andre siden av landsbyen, østover. Og det ble nesten en litt for lang tur, da det ble over 3 timer før jeg var tilbake igjen. For det var skyfritt og varmt, som gjorde at jeg ble temmelig sliten på slutten. Og jeg gikk en rute jeg kùn har kjørt med motorsykkelen tidligere, og foregnet meg på tid og lengde.
Hadde selvfølgelig kameraet med meg, og bildene fra denne turen ser dere her.


Se mer fra dette ved å klikke her eller på bilde


Solnedgang over rismarkene

En tenker ofte på flotte solnedganger når en har dette ut mot havet. Men opplever ofte at det kan bli flotte solnedganger over slettene med rismarkene her oppe i Nakhon Sawan også. Så jeg benyttet anledningen til å knipse noen kvelder det var ganske flotte solnedganger. Bildene er tatt fra utkanten av svigerforeldrene sin landsby. Trenger vel ikke noen mer kommentar!

Se mer fra dette ved å klikke her eller på bilde
---.



--- ---------------