Søndagstur til Koh Larn


Sjømannskirkens sjåfør og vaktmester, Khun Manee, som er en lidenskapelig fritidsfisker, har en stund nå jobbet for å få til en fisketur i i bukten sammen med venner. Og på søndag hadde han endelig fått samlet en gjeng, som fra lørdagen da han var og booket båten, vokste fra 12 til 24 utpå på lørdagskvelden. Men siden båten var stor nok, gikk det greit. Også husmoren på kirken, sammen med datter og sønner ordnet med at det ikke manglet på mat på turen.
Selv om det ikke gikk helt etter Manee's plan, så ble det en fin søndagstur sammen med gode venner.
Tok mange bilder i løpet av turen som dere kan kose dere med her.

-- Vi møtte opp på Hali Pier klokken 08:30 på søndag morgen klar for fisketur ute i Siambukten. Planen var at vi skulle ut til de ytterste øyene for å fiske, men førs sette av de som kùn ønsket å nyte strandlivet på den ene øyen, mens de som ønsket å fiske så skulle gå ut til fiskeplassene og hente maten til gjengen, som vi skulle spise på stranden etterpå.
Så her er det Marit, Jim, Jansila, Chris og Rolf på Hali Pier klar for båt- og fisketur denne fine søndagsmorgenen.

Under til venstre: Lars prest var allerede på plass og hadde funnet seg solstolen på "soldekket" da vi fant frem til båten ute på pieren.
Under til høyre: Chris passer på at Rolf er godt innsmurt med solkrem for turen.




En blid og optimistisk gjeng på vei ut mot havet mens vi legger fyrtårnet og Pattaya by bak oss i morgensolen. --




-- Mens Arild lekte seg med å være gallionsfigur, fant Chris ut at det tid til å slappe litt av i solstolen. --


Ute ved Koh Larn kom vi over disse to rare farkostene. Det viste seg å være basen (venstre) til en ubåt (høyre) som en kan ta seg turer med under sjøen ved Koh Larn. Dere kan lese litt mer om dette ved å klikke her


-- Som jeg skrev i starten, så gikk turen ikke helt etter planen. Det begynte å bli ganske stor sjø etter hvert, som gjorde at flere var begynte å bli ganske grønne i ansiktet og ikke hadde det veldig bra. Og da vi var ved Koh Larn og så mange fine strender som lokket mer enn enda en time til i enda mer urolig sjø mot planlagt mål, klarte vi å overtale Manee til å sleppe de som ikke ønsket å være med på fiske av på stranden her. Og det var hele gjengen, bortsett fra 4 - 5 ivrige fiskere.

Under: Da vi kom inn til stranden, var det å hoppe inn i en slik longtail båt som fraktet gjengen inn til stranden. Arild passet på å forevige dette på film.




Og det var ingen av oss som valgte å hoppe av på stranden som syntes det var dumt at det ikke ble noen fisketur, der vi koste oss i det nydelige klare vannet som det er her ute på denne øyen. Her inne på stranden som lå i en fin stille bukt var alle kjappe med å komme seg uti og kose seg i denne klare flotte sjøen. --




-- Det er lenge siden at Chris har koset seg så lenge i sjøen, selv om han syntes det var alt for salt til å begynne med. Men det gikk ikke lenge stunden før det "problemet" var over, da han nesten ikke var å få opp av vannet resten av dagen.


Den stranden vi strandet på er en av de minste, husker ikke navnet, men flott å slappe av på. Herlig sand og fin og klar sjø. Ikke for mange mennesker her heller, i hvert fall ikk dersom en sammenligner med de andre større strendene som ligger på denne øyen. --


-- Som den rastløse personen jeg er, så klarte jeg å lokke med Arild, Rolf, Chris og Gtai på en spassertur over til den større nabostranden. --


Denne stranden var mye større og med mye mer folk. Tettpakket med parasoller på stranden, og "sabai sabai liv på stranden. --




Her lå restaurantene og suvenirbodene på rekke og rad på den ene siden, mens strandstolene og parasollene lå på den andre siden mot stranden.


Rolf måtte sjekke sjømaten som restaurantene tilbød gjestene, mens resten fulgte nøye med. Det ble også tid til en pust i bakken med forfriskninger.


-- På vei tilbake til "vår" strand igjen, klarte Chris å trø ned i et hull i bakken. Han gjorde ikke mye av dette då, bare smilte litt anstrengt. Men da vi kom tilbake og hoppet ut i sjøen, var det mye salt som gjorde at såret plutselig sved så mye at han ikke lenger var så tøff.


Men det gikk heldigvis ikke så lenge før han "overvant smertene" og var i full gang ute i sjøen igjen. Her viser han og pappa frem musklene (og maven). --


-- Det ble også tid til å spise iskrem i varmen, mens Sigurd slappet godt av i skyggen. --


-- Det lå en trapp og sti opp av stranden, som gikk opp i skogen. Dette måtte jo utforskes, så jeg lokket Arild og Chris med meg for å se hvor langt opp vi kom.




Vi kom ikke så veldig langt opp, men fikk en liten utsikt over en av stranden vi badet på, med alle båtene som lå utenfor. En av de store var det vi hadde leiet for dagen. --


-- Vi fant en annen trapp ned til stranden igjen, som var enda brattere enn den vi gikk opp. Chris er litt engstelig på å ta fatt på nedturen.


Nede på stranden igjen var det igjen tid for bading. Det var kommet mer folk på stranden nå, så nå lå solstolene nesten helt nede ved sjøkanten.

Chris hadde fått seg en ball som det ble mye lek med sammen med Gtai og flere av oss voksne. 		--




-- Da kom obord igjen i båten for hjemreise, var det første vi møtte Manee, som viste frem dagens fangst. Det var ikke så mye å skryte av, selv om han smiler stolt. Han var ikk fornøyd med turen, for han hadde forventet større fangst. Tror nok han var den eneste som ikke var helt fornøyd med turen, for alle oss andre hadde hatt en fin tur. --


-- På vei hjemover var det å spise opp resten av maten. Det var også vafler og kaker, sammen med mye frukt som vi koste oss med, også sammen med kaffi.

Under til venstre er det Rolf som sjekker tiden før han legger seg ned for ettermiddagshvilen. Mens under til høyre er det kona til Manee som gjør seg klar for hjemreisen.




Når jeg skrev her tidligere at det var kùn Manee som ikke var helt fornøyd med dagens tur, så var ikke det helt sant. For på hjemturen ble Jansila veldig sjøsyk og var "ødelagt" resten av kvelden, helt utslått. Her har hun lagt seg ned sammen med Rolf, som har lurt seg til ettermiddagshvilen, mens khun Jamnung står i bakgrunen og ler av det hele.

Selv om fruen ble skikkelig sjøsyk på hjemturen, så hadde jeg og resten av gjengen en kjempetur. Men det spørs om jeg får med meg fruen på neste båttur. Får håpe at denne hjemturen fort blir glemt, og at det ikke blir lenge til hun blir med. For det er jo herlig å kunne ta seg slike turer sammen med gode venner. Håper det ikke blir alt for lenge til neste gang. 		--