| 02.02.01- | 07.02.01- | 17.02.01- | 28.02.01- | 07.03.01- | 17.03.01 |
|
|
Og så har vi gått til innkjøp av motorsykkel og tråsykkel. Motorsykkelen, en Suzuki Swing 110cc, er i grunnen til Jansila for skolen. Tråsykkelen, Bronco pro supernova, er kùn for meg. Prøver på nytt med aktiv slanking. Det er også en kjempefin måte å komme seg rundt på, kommer litt lengre enn ved å bruke apostlenes hester. Alt i alt kom det på ca. 9.000,- Nkr. Ikke særlig til å bli skremt av? |
|

|
Dere må jo bare innrømme at jeg tar meg utrolig godt ut på den nye motorsykkelen. Tror nok jeg er den flotteste motorsyklisten her nede. Ellers så er det en travel tid i møte nå (noe av grunnen til dette får dere se neste uke), er på vei til Bangkok igjen på tirsdag. Holder på med avslutningen av første del av prosjektet, så det skal bli godt å se det av gårde. Det har vært en ny lærerik og spennende opplevelse for meg, som jeg håper vil fortsette en tid fremover. Nå skal jeg også prøve meg på Thai alfabetet, prøve å lære meg bokstavene, slik at jeg kan begynne å lese litt thai også. Men det blir nok ikke noen lett oppgave i følge andre som har forsøkt seg. Men jeg prøver, så får vi se hvordan det går. Dette var det jeg hadde for denne gang. Nå er det tid for jobbing igjen. |


|
Thaimassasje er noe jeg virkelig har sans for. Dette er for meg noe av det herligste jeg opplever (med underbuksene fortsatt inntakt). Vi hoppet inn på en massasje her forleden etter at vi hadde hatt en lang spassertur på strandprommenaden en kveld. Når kroppen er sliten og trøtt, er det den beste medisin jeg kan få, en to timers omgang med traditional thai massasje. Og når vi betaler ikke mer enn ca. 150,- Nkr. til sammen for oss begge for en to timers "himmelsk" massasje, kan jeg bare sei at det er billig moro. Her er det Jansila som nyter behandlingen. Og etterpå er som jeg er et nytt og yngre menneske (tror jeg i hvert fall). Så denne uken har jeg virkelig hatt det behagelig og godt. |
| TIL TOPPS |

| En lettere forvirret Hansi etter en lang dag på stranden ute på Jomtien. Man blir litt sløv og søvnig etter en lang dag i trope solen. Her har Jansila knipset meg i et uoppmerksomt øyeblikk. Fikk jo ikke tid til å sette opp det rette ferieposituren. Der man ser glad og opplagt ut. Men uansett hvordan jeg ser ut etter en lang dag på stranden, så gjør det veldig godt å få slappe av og lade opp til neste økt. Det som jeg også har lagt meg til som en god vane hver gang jeg er på stranden, er at jeg alltid tar meg en lang (ca. 1 time) spasertur langs stranden. Og som regel er det alltid noe nytt og morsomt å se på disse turene. For Pattaya er Pattaya. Her ser du ting som du aldri vil se noen andre plasser. |
|
|
Må nok måtte innrømme her at Jansila tar seg bedre ut en meg etter en dag på stranden. Det kommer vel av at hun liker seg best under skyggen. Og det gjør de fleste Thaiene. Som regel er det kùn turistene som sitter og steker seg i den gloheite solen. Mens vi blekansikter ønsker å brune oss til mest mulig, ønsker de fleste Thaidame å unngå mest mulig sol for å ikke bli brunere en de er. Mange av de smører seg inn med kremer og pudder for å virke lysere enn de virkelig er. Men jeg liker de best når de er brune og fine, brunere dess finere. |
|
Ellers så ventes husverten på besøk til helgen, for det må trimmes på trær og blomster i hagen nå. Det vokser i tempo her som gjør at det må klippes ganske ofte, og han ønsker å gjøre det selv for å være sikker på at det blir ordentlig gjort. Som dere ser, så er det blitt ganske overgrodd siden forrige gang han var og klippet.
|
|
|
Så et par dager senere (forrige fredag) måtte jeg på sykehuset for å få medisin til en hals som hadde skurret en tid. Den forverret seg på onsdag morgen, så jeg nesten ikke kunne svelge eller spise. Jeg var rett og slett blitt syk(?!). Så då var det bare å komme seg til doktoren (sykehuset) for å få medisiner som kunne ta knekken på de grufsete tingene som hadde gjort beslag på min hals. Først var det å registrere seg i resepsjonen, hvor de skulle vite "alt" om meg. Etterpå var det å vente i hele 3 minutter før jeg måtte veie meg og tatt blodtrykket av en gammel sykesøster som satt bak et skrivebord midt ute i det store vente rommet. Og så gikk det hele 2 minutter til før jeg ble vist inn til en doktor som så undersøkte min hals. Halsinfeksjon sa han etter en lengre og omfattende undersøkelse av min hals. Så han skrev ut en resept som jeg tok med meg hele 15 meter bortenfor hans kontor, hvor det var et apotek. Ikke dumt å ha apotek på samme gulvet som de skrev ut reseptene på. Her måtte jeg også betale for behandlingen, pluss medisinene. Fra jeg kom til sykehuset, og til jeg var ute av det igjen, tok det under 10 minutter. Og hva jeg måtte betale for det hele, inkludert medisiner (både penicillin og smertestillende)? Her måtte jeg ut med ca. 30,- Nkr. Da vi var på sykehuset, traff vi på et par som vi kjenner. han er en amerikaner som er gift med en Thai dame. Hun er gravid, så de var på kontroll for å sjekke hvordan det går med den ufødte babyen, og den kommende moren. Hun er 2 mnd. på vei. |

| TIL TOPPS |

| Her er vi på en middag på et hotell nede ved Jomtien på lørdagskvelden. Han som sitter bak Jansila, er mitt søskenbarn Kristian Bø. Han har jobbet i Bangkok i over 15 år, den meste av tiden som visepresident i Telecom Asia. Han innviterte Jansila og meg på middag sammen med flere nordmenner han kjenner her nede. Han som sitter bak han igjen, er en som heter Asbjørn Taraldsen. Han jobber i NRK, og var nå på vei til Sri Lanka på et prosjekt, med et mellomstopp i Pattaya for en golfhelg. Både Kristian og Asbjørn er lidenskapelige golf entusiaster. Han som sitter ovenfor han igjen, er en som heter Tore Tangen. Han er en "institusjon" her nede, har bodd her i over 25 år. Det meste av tiden har han brukt som embetsmann i Kirkens nødhjelp og andre hjelpeorganisasjoner. Det meste har vært med å hjelpe flyktninger fra land som Vietnam, Cambodia, Laos og Burma. Han har et stort navn i disse kretser. Han som sitter ved siden av han igjen, er en som heter Harald. Fikk ikke med meg etternavnet hans. Han er gift med en flotte damen som sitter ved siden av han. Han er også involvert i hjelpearbeid inne flyktninger. Dette ble en spennende kveld med mange gode og nyttige historier om Thailand. Disse her har masse erfaringer om dette, så det var bare å lytte og få masse ny informasjon. Det får jeg som regel ikke nok av. Hva vi spiste, husker jeg ikke. Tror det var flere retter med thaimat. |
|
| TIL TOPPS |
|
Her er det Jansila`s datter Nongfa som gir meg et sine mange smil. Hun var på besøk her i en uke, sammen med sin bestemor. Nongfa bor foreløpig hos sin bestemor i Nakhon Sawan, mens Jansila gjør seg ferdig med skolen i Pattaya. Til høyre er det tre generasjoner som skal på tur rundt i Pattaya. Det er ikke så nøye hvor mange de er på en motorsykkel her. Men det ble en tur uten meg! |
|
| Jeg er ikke alene om å ha det travelt for tiden. Jansila har også et ganske tøft skole- jobbprogram for tiden. Opp klokken 07:00 på morgenen hvor det er klessvask og gulvvask som står på programmet (vet ikke hvorfor hun må gjøre dette nesten hver dag, men det er ikke noe jeg blander meg opp i. Har det jo godt). Klokken 09:00 er det av gårde på frisør- og beauty skole/jobb. Her er det fullt kjør til klokke 18:00 på kvelden. Det første hun så går i gang med når hun kommer hjem (dersom jeg er hjemme), er å lage meg middag. Har prøvet å komme med forslag om at jeg kan ta meg av middagen, men det ble blankt nedstemt. Hun har smakt min kokekunst en gang, så det var vel nok. Jeg klager heller ikke på dette, for hun er en aldeles briljant kokk. Etterpå er det i gang med hjemmeoppgaver som hun har fått på skolen. Her på bildet er det å sette krøller i håret på et dukkehode som hun har montert på spisebordet. Det er ikke få ganger dette hodet har skremt vannet av meg, når jeg må opp på toalettet på nettene. Dette hode som stirrer på meg fra bordkanten har flere ganger nesten fått meg til å tisse på gulvet. Men selv om det er travle tider for oss begge, får vi litt tid til hverandre i helgen. Og jeg trives med å være litt for meg selv også om dagene, det er ikke bare bra å gå tett oppi hverandre hele tiden. Og jeg er også glad for at hun engasjerer seg i denne utdanningen, for det viser at hun virkelig vil noe med sitt liv. Det er nok av de damene her nede som kùn vil ligge på benken og se på tv, og stoler på at "farangen" vil ta seg av henne resten av livet. Sånn har ikke jeg tenkt å ha det! |
|
| TIL TOPPS |
