GLEDENS JULEFEST

På 1. juledag var vi blitt innvitert til julefest hos Pattaya Orphanage, som er blandt annet et svært senter for foreldreløse barn. Dette senteret blir drevet som en katolsk frivillig organisasjon med Fader Brennan som grunnlegger. I tilleg til dette store senteret for foreldreløse, driver denne organisasjonen også en skole for blinde, døve og handikappede. Og en farm der de tar seg av gatebarn som de har fått en alt for tøff start på livet, men her får et nytt trygt liv tilbake.
Men i dag var det sammen med de foreldreløse som skulle holde fest for oss vi skule være med. Og det ble mitt høydepunkt denne julen.

Vi kom en time før det hele skulle starte, så vi valgte å tilbringe den timen sammen med barna på avdelingen for de minste. Her er det alle barna fra 2 år og nedover. Den yngste her var bare 2 uker gammel, som nettopp var blitt levert av en som ikke var i stand til å ta seg av denne lille krabaten. Og her er det ingen som sier nei til noen. Og at de alle trives godt her, var det ikke vanskelig å se, for her var det nesten bare glade barn å se. Også Chris fant seg fort til rette sammen med alle glade barna her, og vi hadde problemer med å få han med oss hjem igjen.

Da selve festen skulle begynne, var hele presteledelsen på plass med Fader Brennan (han store nr. 2 fra høyre) i spissen, benket på VIP plassen forran senen. Fader Brennan har drevet dette senteret i over 30 år nå, som siden den gang har vokst seg til en international annerkjendt organisasjon. Det hele begynte som sagt for over 30 år siden, den gang Fader Brennan bodde i en van her i Pattaya, og det plutselig en dag lå tosmå barn utfor hans dør. Og det var med dette det hele begynte, som nå i dag er blitt et hjem for flere hundre foreldreløse barn. Fader Brennan har forresten kallenavnet "Paven av Pattaya", og er en av de mest respekterte menn i Pattaya i dag. Han feiret også ikke så lenge siden sin 70 års dag, men er fortsatt like aktiv.

Jule-evangeliet var hovednummeret, hvor det var barna som fremførte det hele med liv og lyst. Her var det Josef og Maria, engler og sauer, vise menn og gjetere om hverandre i en herlig blanding som fremførte det hele i flott stil. At alt var nøye innøvd på forhånd var det ikke vanskelig å se. Det eneste som ikke var innøvd, var da en liten krabat lurte seg opp på senen i et ubemerket øyeblikk da pappaen var mer opptatt med å se på skuespillet. Men det gikk greit, ingen store overskrifter i avisen ble det dagen etter.

Da jule-evangeliet var over, samlet alle barna seg på senen for å synge julesanger. Med kjendte julesanger jomende ut i salen, fremført med virkelig glede, da var det ikke langt fra tårene spratt ut hos de fleste. For dette var noe som virkelig rørte noe hos oss alle. Med skriften "Joy to the world" bak på seneveggen var akkurat det disse barna gav oss denne dagen. Lenge siden jeg har følt meg så glad som jeg var her hos disse, og det var nok de fleste andre gjestene også. For her var det bare glade mennesker å se.

Før selve presangutdelingen til alle barna, var det først englene som overrakte Fader Brennan og de andre prestene hver sin presang.

Her var det presanger til alle barna, som på forhånd var merket med navn til den rette vedkommende. Og alle var like galed for hva de fikk, selv om ikke alle fikk like store. Han her til venstre hadde sine problemer med å få med seg presangen sin, men klarte det til slutt. Spent som en unge skal være en sånn dag, var han i hvert fall. Han til høyre har fått seg en ny sykkel hjelm. Det er ikke vanskelig å se på fliret at dette var noe som gjorde lykke hos han.

Denne krabaten var det ingen presanger til denne dagen, for han hadde jo fått sine dagen før. Men det ser ikke ut til å plage han mye, for så lenge han får lov til å leke blandt alle disse ballongene, så var han fornøyd.
Dette ble i hvert fall for meg, og for mange andre også, en meget kjekk opplevelse som gjorde julen min her nede til en minneverdig jul. Føler meg heldig som fikk lov til å væremed på dette. For meg som bor her nede, så er det godt å se at det finnes håp for de fleste. For en ser dessverre mange tragiske barneskjebner her nede, som ikke er så heldige som disse barna hos Fader Brennan. Men kanskje en dag ser vi noen av de her også?