27. Oktober. 2001

Den nye sjefen i huset.

Nå har den nye sjefen i huset passert 1 måned, og har virkelig fått i stand hvordan tingene skal fungere her i huset. Resten av gjengen har bare å innfinne seg med sin situasjon, ellers blir det masse skrål og skrik fra sjefen, noe ingen av oss ønsker over lengre perioder. Er litt missunnelig til tider, der jeg ser hvordan han har det. Drikker og sover, med kommadorop inn i mellom som gjør at alle hopper til verks. Men heldigvis så liker han å sove godt på nettene òg, så vi er ikke blitt "uvenner" der heller.

Her er det alle mann i arbeid, der alle må ta sin tørn. Her er det både bror, tante, mamma og pappa som er i gang med sine "vakter". Men det er moro, veldig moro. Og den lille tassen trives godt å bli utskjemd av alle, ut fra hans "ytringer".

Ellers så har været vært ganske varierende den senere tiden, med masse regn til tider der det har vært "kjølig" til å være Pattaya. men vi har også hatt en del sol og fint vær inn i mellom. Her er Chachai og jeg ved bassenget, etter å hatt en økt på tennisbanen. Over helgen reiser vi opp til Nakhon Sawan, etter å ha gjordt en jobb inne i Bangkok først. Vi skal opp og feire Loy Kratong festivalen der oppe, så det er noe jeg gleder meg veldig til. Vi blir der til over neste helg, hvor vi da reiser ned til Bangkok igjen for å ha noen møter der i begynnelsen av uken. Så det er nok å holde fatt på for tiden.

Men det blir tid til kos og bleieskift også, så jeg har begynt å innrette meg nok så fint etter Chris sine vaner.
24. Oktober. 2001

En gledens og sorgens måned.
Nå er det lenge siden jeg har skrevet inn noe på min hjemmeside. Men det betyr ikke at det ikke at jeg har ligget på latsiden her nede. Jeg har nå vært igjennom en måned der alt nå er blitt forandret. Tirsdag den 25 september ble Chris født sunn og frisk oppe i Nakhon Sawan, og alt var bare helt topp. Jeg både ringte og sendte bilde i e-mailen av den nyfødte til min mor samme dag, for jeg ville så gjerne dele dette med henne. Og lykkelige var vi helt til torsdag morgen den 27 september, da jeg skulle hente min kone og nyfødte sønn hjem fra sykehuset. Og mens vi ventet på den siste kontrollen av Chris, fikk jeg telefon fra min bror om at min mor hadde plutselig gått bort samme morgen. Det var som om alt datt i hodet på meg, for større sjokk har jeg aldri tidligere opplevet. Fra herlig lykke til dyp sorg på få dager. På lørdag ettermiddag den 29 september landet jeg igjen på Sola flyplass og ble hentet av min bror og hans sønner, og Daniel. Det har vært en meget tung tid nå, med både begravelse og alt det andre som følger med når det ikke lenger er hverken far eller mor igjen. Men det måtte jo gjøres. Og jeg måtte også rydde ut mine ting som fortsatt var i huset til mor. Og hennes eiendeler måtte også fordeles mellem oss sønner. Det føles som om jeg har vært i en slags uvirkelig døs hele denne tiden, eller som i en vond drøm.
Nå er jeg tilbake i Pattaya igjen, hvor jeg fortsatt har stor sorg, og ikke minst en dyp savn etter mor. Men livet må jo gå videre, og jeg vil ta med meg alle de gode minner av mor, som helt klart vil hjelpe meg på min vei videre sammen med min nye familie nå.
Jeg fikk et fint dikt av noen venner som jeg vil dele med dere. Klikk på bildet for å få det større

---

Tilbake igjen. Det var utrolig godt å sette beina på Thailandsk jord igjen, og bli møtt av min kjære hustru og min nyfødte sønn Chris. Etter to uker med masse sorg og savn, var det med en helt spesiell følelse at jeg fikk klemme min nyfødte sønn og kone igjen. For det var også med en helt ny følelse jeg reiste fra Norge denne gang, der det ikke var noen mor som ønsket meg lykke til på ferden.

Her er Jansila med sine to sønner, Chachai og Chris. Det har sannelig blitt andre tider her i Pattaya nå, nå når Chris har tatt over sjefsrollen i huset. Og det rareste av alt er at jeg trives godt med det (se under). Men heldigvis er Chris en snill gutt (lik faren?) som sover godt på netter og mye om dagene, og med det lite gråt.

Her er Chris med pappa både når han tar seg en hvil, eller jobber. Det er en utrolig stolt pappa som koser seg med godgutten.

Chachai er i Pattaya nå på skoleferie, så vi bruker også litt tid sammen når tiden strekker til. Men jeg er også litt sleip og setter han litt i arbeid med diverse ting i huset. Men han er en sånn fin gutt at det ikke er mye problemer med det. Her er han i gang med å henge opp bilder for meg i stuen. Tror nok gamlingen sjøl har litt mere problemer med å komme seg opp på den høye krakken, enn hva Chachai har. Så det vel bare rett og rimelig at det er han som tar denne jobben?

Men gamlingen er nok ikke så gammel som det ser ut til. Her har han kommet seg opp på vannski for første gang i sin karriere. Den stilen er det vel ikke så mange som kan etterligne?