HANSI I PATTAYA
25. November. 2001

Full stopp i Bangkok!
På torsdag morgen var det inn til Bangkok for å gjøre en masse jobb. Kjempefint vær med fin temperetur i luften, rundt 30 grader og sol. Så det var fruen og sønnen, pluss en kamerat og meg som koset oss innover til Bangkok. Og da vi kom inn til Bangkok, booket vi oss først inn på hotellet i Sukumvit, før jeg og kameraten dro til en messe, hvor vi også hadde et møte på DEP (Department of Export Promotion). Jeg var tilbake til hotellet igjen, etter et besøk til i andre enden av Bangkok, trett og sliten rundt klokken 17:00. Så etter en god dusj og nye klær, trasket Jansila og jeg med barnevognen litt rundt i gatene, før vi fant en fin uteresturant for kveldsmat. Og var tilbake på hotellet rundt 21:00, og rett i seng og sovnet med et blunk med et smil om munnen. For det hadde vært en fin dag, selv om jeg var sliten.
Opp tidlig neste morgen for å kjøre opp til Rangsit, som ligger et par kilometer nord av flyplassen. Her skulle jeg møte en for å sjekke opp noe, mens Jansila og Chris var igjen på hotellet.
Det første som skjedde da jeg svingte ut av hotellet og kjørte et par hundre meter til mortorveien som går nordover, var at jeg ble stoppet av en politi på motosykkel rett etter at jeg hadde betalt bompengene. Her fikk jeg forklart at jeg hadde kjørt på rødt lys, noe som var kun bløff. For det er noe jeg er nøye med her, å ikke kjøre på rødt lys. I hvert fall ikke i Bangkok! Men uansett, så gav han meg en bot på 1000,- bath (ca. 200,- Nrk.). Valget jeg hadde nå, var å ikke gå med på dette, og bruke hele dagen på et politkammer for kanskje å få ned boten til 100,- bath. Og det hadde jeg ikke tid til. Eller å betale de 1000,- bath der. Han hadde også skrevet ut en bot, og hadde også tatt sertifikatet mitt. Så det ble med at jeg betalte 1000,- bath der, og fikk sertifikatet tilbake og kunne kjøre videre. Og disse pengene gikk helt sikkert i lommen på han. Og det er ikke første gang jeg er blitt utsatt for disse landeveis røverne, som robber deg med et smil. Men det skal jeg komme tilbake til senere.

Etterpå gikk turen helt fint, til jeg kom nord av flyplassen. Da plutselig stoppet bilen helt av seg selv, og det var ikke mulig å få startet den igjen. Heldigvis hadde jeg stoppet ved en av disse nødtelefonene som står langs motorveien, slik at jeg kunne ringe etter hjelp. Så etter en halvtimes venting i solen, hvor jeg satt og fulgte med alle de store flyene som landet og lettet på denne travle flyplassen, kom det hjelp. Da de også konstanterte at det ikke var mulig å starte bilen, slepte de meg til det nærmeste verksted. Og da de åpnet topplokket, så det ut som om amerikanerne hadde vært å bombet her også. For dette så ikke fint ut. Jeg fikk beskjed om å ringe tilbake et par timer sener for å få beskjed om det var mulig å fikse dette. Jeg var sikker på at dette var full skjerings, så det måtte nok en ny motor til. Og det som var så rart, var at det ikke var noen varsel av at det var lite olje, før dette skjedde.

Her var det ikke mer å gjøre for meg nå, så jeg hoppet i en drosje for å møte disse folkene som jeg hadde planlagt fra morgenen av. Og heldigvis var det ikke så langt fra verkstedet, ca. 5 km. da jeg var ferdig med dette rundt klokken 16:00, vakgte jeg å reise tilbake til verkstedet for å se hvordan det gikk, i steden for å ringe. Så det var med bange anelser jeg kom tilbake.
Det var en fullstendig demontert motor jeg kom tilbake til, så jeg var sikker på at mine bange anelser hadde slått til. Men jeg fikk beskjed om at denne kunne fikses til en pris av 2000,- Nkr. De måtte skifte nesten alle stemplene og gjøre en del pussearbeid, og masse pakninger som måtte skiftes. Jeg var bare så glad at det ikke var værre, så jeg var fornøyd jeg. Jeg ble lovet at den skulle være ferdig klokken 18:00, så jeg valgte å reise inn til et kjøpesenter som låg et par kilometer fra verkstedet. Det heter Futurepark, og er faktisk asias største kjøpesenter. Kvadrat er en smågutt i forhold til dette. Etter å streifet rundt her i et par timer, kjørte jeg tilbake for å hente bilen.
Men denne var langt fra ferdig, så jeg valgte å reise tilbake til Bangkok med drosje, for jeg hadde en avtale på World Trade Center den kvelden, og kunne ikke vente lenger. Bilen skulle jeg hente neste dag.
Denne dagen var jeg ikke tilbake på hotellet før klokken 22:00, som et slips. Så det ble en rask middag ute med Jansila og Chris, før det bar rett i seng. Hva de hadde koset seg med denne dagen, glemte jeg å spør om.

Dette var forresten Chris sitt første møte med Bangkok, og hotellivet. Og som dere ser av bilde, så ser det virkelig ut som han koser seg. Bildet er tatt på lørdags morgen, hvor han hadde okkupert hele sengen. Breser seg som en konge. Så mens jeg stresset rundt og omkring i Bangkok, hadde de andre to en rolig byferie med det som følger med det, nemlig shopping. Lurer på om jeg kom ut i pluss på denne turen? :-) Ut på morgene tok vi drosje ut til verkstedet, som ligger en halvtimes kjøring ut av Bangkok for å hente bilen. Den var ikke helt ferdig nå heller, så det ble en times tid venting før vi kunne sette turen mot Pattaya. Går med planer om å skifte bil nok så fort nå, for jeg har på følelsen at dette er bare begynnelsen på hva som kan komme. Føler meg ikke helt trygg lenger.

Kaldt!?

Vi har vært inne i en periode der Jansila og de fleste thaiene har klaget på at det er kaldt. Her i Pattaya har det vært nede i 17 - 18 grader på kvelds og natte tid, og da fryser de. På dagen har det vært nede i rundt 22 grader, og de fryser også da (?!). Da her det værre nord i Thailand, hvor de har vist på tv flere rismarker som er ødelagt av frost. Det er også rapportert av flere dødsfall p.g.a. kulden. Så jeg anbefaler ingen å reise nordover enda, dersom de ikke ønsker norske temperaturer her nede. På bildet har Jansila og Chris funnet dynen for å varme seg, midt på dagen (?!). Mens jeg fortsatt sitter i bare shortsen og jobber på pc'en. Det må nok bli kaldere enn dette, før jeg setter meg til med langbukse og skjorte her. Jeg tror også at været er i gang med å varme seg opp igjen, for i dag har det vært temperatur mer som jeg er vant med her nede. Og nå er turistene begynt å komme for fullt, så det fylles opp med folk både på strendene og i byen. Men dette får jeg komme tilbake om senere.

18. November. 2001

Jansila på sykehus!
Så ble det en helg som ikke gikk helt som planlagt. Vi hadde tenkt å ha en liten feiring i helgen, fordi det nå er 1 år siden Jansila og jeg traff hverandre. Men den feiringen måtte vi utsette til senere. For på lørdags natt fikk Jansila problemer med magen, som førte til oppkast og diarè . Og når hun videre fikk så vondt at hun ikke klarte å holde seg oppreist, var det bare å komme seg til sykehuset.

Vi reiste inn til Bangkok Pattaya Hospital, for det er der vi må dersom vi ønsket å få dette dekket på forsikringen. Her ble hun innlagt med det samme og gitt intravernøst penicilin. Og det var litt av et rom hun fikk, enerom med balkong, tv, bad og egne pleiere. Og så var det en sovesofa til meg. Men det som nå ble et kav, var å skaffe Chris melk, for nå var det ikke mulig å gi han brystmelk, så lenge hun gikk på penicilin. Og da hun var vel på plass på rommet, var det avgårde med en tørst Chris til butikken for å kjøpe inn det nødvendige. Og dess mere tørst han ble, dess mer ga han lyd (gråt) fra seg. Og jeg ble varmere og varmere i hodet. Men tilslutt så klarte jeg dette òg, vel tilbake med pulvermelk på boks og flasker. Og i løpet av kort tid hadde jeg lært meg alle finessene om dette og satt med en mett og fornøyd baby på fanget.

Utover ettermiddagen kviknet heldigvis Jansila bra til, og på kvelden var hun helt fin igjen. Men hun fikk ikke reise hjem for det. Så det ble en overnatting på oss alle 3. Noe som ikke gjorde meg noe, for her fikk jeg med meg fotballkampem mellom Tottenham og Arsenal på tv'en, mens de andre sov.
Dagen etter var det masse legebesøk og venting, før vi kunne komme oss hjem. Og da var klokken allerede blitt 14:00 på ettermiddagen. Men hva som feilet henne fikk jeg ikke helt tak på. Legen snakket om en infeksjon, så jeg får bare godta det. Det som er det viktigste, er at Jansila føler seg helt bra nå. Så får vi bare håpe at det holder seg.
Men det var ikke mye morsomt når det var på det værste, for da var masse tanker som svirret i hodet mitt. Men som det vanligvis gjør, gikk dette også godt.

Når er finværet kommet tilbake for fullt igjen. Har ikke hatt regn på stund nå, så nå rekner jeg med at regntiden er over for denne gang. Og ikke har vi sett noe til krokodillene heller. Så de er nok stukket av for godt, de som ikke ble fanget inn igjen. Og vi er fortsatt nok så ivirige med våres ettermiddags turer. På bildet ser dere Jansila ammer ved et av byen templer, blandt Buddafigurer og sovende hunder.

Selv om været er fint nå, så kan det være litt kjølig på kveldene og nettene. Det har vært nede i 5-6 grader om nettene oppe i nord Thailand. De viste nettopp på tv fra Loei, som ligger helt oppe ved grensen til Laos, om rekord kulde der. Og vi har hatt kun kaldt vann til dusjen, så dette har begynt å bli litt i det kaldeste laget nå. Så derfor har vi nå innstallert varmtvannsdusj, for å kunne nyte da daglige dusjene. For nå er det en utfordring på hjertesystemet hver gang jeg setter på vannet i dusjen. På bildet er det rørleggeren som setter opp den nye dusjen. Vel, han må både være rørlegger og elektrikker for å sette opp dette, og han klarte det bra han. Så nå er det blitt en fornøyelse å hoppe i dusjen igjen. Og så slipper vi også å koke opp vann til Chris når han skal bade, for vi har nå varmt vann på badet!!

Og sjefen i huset holder oss fortsatt i full vigør. Han er den som styrer det meste av våres hverdag nå, så vi må bare føye oss etter det. Og som han vokser til, blir det også mer å henge fingrene fatt med. Nå er han ikke lenger opptatt med å bare å drikke og sove. Han vil også følge med hva som skjer rundt han, så det med soving har han minsket ganske mye på nå. Her er det bilder fra tur på byen (venstre), og fra kontoret til pappa (høyre).

På grunn av sykehusoppholdet til Jansila, ble turen til Bangkok utsatt til senere i denne uken. Så jeg får først vente med å se at alt er ok med henne, før jeg reiser.
Nå skal jeg ha meg en tur til en thaiboksing skole for å se hva som foregår der. Den egentlige årsaken er at jeg skal sjekke ut noe utstyr som de bruker her for en kjenning. Men det skal bli spennende å se hva som foregår her. har med meg kameraet, så får vi se om det blir noen bilder av det.


9. November. 2001

Babypappa i Thailand, ikke så gæli det!
Nå er det vel begynt å bli masse juleforberedelser der oppe i det kalde nord? Heldigvis så ser vi ikke så mye til det her nede. Her er det blitt bedre i været etter hvert, d.v.s. at regnet ser ut til å ha stukket av for nå. Det kraftige regnværet som vi hadde i forrige uke førte til at det ble masseflukt av krokodiller fra The Million Years Stone Park and Crocodile Farm, som igjen førte til storeadvarsler til befolkningen om å være på vakt for disse beistene i både tv og aviser. Men jeg tror det har roet seg av en del nå. Jeg har i hvert fall ikke sett noen på mine turer.
Jeg har etter hvert også begynt å falle godt inn i å være babypappa her i Thailand, og synes det er en okay ting det. Jeg trives godt med det, og har nå begynte å tilpasse meg bra til dette.

Her er jeg på tur med barnevognen nede på Jomtien beach. Vi har begynt med å ta oss en god spassertur hver dag med barnevognen, for vi har funnet ut at vi begge trenger litt mosjon for tiden :-). Det er mange fine plasser å ta seg turer her, men stranden blir jo den fineste plassen, når det nærmer seg solnedgangen. Så det blir helst at vi tar oss en tur ned her, hvor vi også tar oss en sunn og god matbit på en av de mange hundre restaurantene som ligger langs stranden. Disse thaiene er jo så glad i småbarn, og aller mest interresert blir de når det er snakk om babyer der det er "falanger" som er fedre, at vi ofte blir mye stoppet for at de vil se Chris. Og så kan de (Jansila og andre thaijenter/damer) holde snakket i gang i lange stunder. Det kan bli litt slitsomt av og til, men det er slik det er her. Så jeg bare henger med jeg og smiler og gjør meg fornøyd når de skrøyder av Chris.

Og når vi er på tur med Chris, så er vi nødt til å følge hans ønsker. Ellers så blir det mye skrål og skrik. Så her er det både foringstid og bleieskift. Selv om dere ser på dette bildet at de er Jansila som tar seg av bleiskiftet, så er det ikke alltid slik!

En tur til Bangkok.

På tirsdag reiste vi inn til Bangkok, for jeg skulle på et møte inne i byen på kvelden sammen med noen venner av meg. Der overnattet vi hos Ragnar og fruen, som er fastboende her nede i 6 måneder av gangen. De bor nord av flyplassen på en rolig og herlig plass, ca. en 45 min. kjøring fra selve sentrum av Bangkok. Så mens vi gutta reiste på byen, satt våres bedre halvdel hjemme og ventet. Og vente måtte de, for det ble en lang kveld på byen etter møtet, hvor vi ikke klarte å rive oss fra før det begynte å bli lukketid på de fleste plassene. Så det ble sent, og litt sure koner. Men det får vi bare ta med oss, for vi hadde en kjekk kveld (eller rettere sagt, natt).

Ellers vokser Chris seg stor og sterk, og holder foreldrene sine i gang, slik at de holder seg unge og pene. Det er jo klart at det følger mye med å ha en baby i huset, men jeg tror vi klarer oss bra jeg. Og som i alle andre småbarnsfamilier, så er det babyen som får den meste oppmerksomheten, og er den som tingene blir lagt til rette for i husets og familiens liv nå. Og det klarer vi flott, så det meste går greit og til nå, lite med problemer. Og når det gjelder arbeidet, så er det fortsatt mye å holde styr på. Men det går også greit å holde orden på, selv om det kan være litt hektisk inn i mellom bleieskiftene. Og nå gleder vi oss også over at den værste regntiden er over (ser det ut til), og at vi nå går mot den perioden som skal gi oss mye fint vær. Det skal jo også være starten på turistsesongen her nede nå, men det er utrolig lite turister å se her i forhold til i fjor. Så Bin Laden har nok fått enda mere uvenner her i Thailand, i hvert fall de som lever av turissmen her nede. De er veldig skeptiske for denne sesongen, tror de vil bli lite turister i år. Så vi får bare vente og se hva som skjer.

4. November. 2001

Fortsatt sjefen i huset.

Vi er fortsatt i prosessen med å finne oss tilrette i våres nye familie situasjon. Der Chris er fortsatt den som har hovedrollen. Og det vil han nok ha i lang tid fremover, dersom det går som normalt. Og som dere ser på bildet, så nyter han denne tilværelsen.
Vi er nå kommet til november, og regntiden skal etter skjema være over. Men det er ikke tilfelle her i Pattaya, for her har vi hatt noen regnbyer som jeg ikke har sett maken til tidligere. Det har ført til mange ufremkommelige veier her i byen og distriktet. Får bare håpe det snart snur til det bedre, selv om vi også har masse sol inn i mellom. Og temperaturen har også vært ganske lav enkelte kvelder, til å være på denne tiden. Var også oppe i Nakhon Sawan noen dager denne uken, hvor det var bare sol og varmt.

Selv om været er veldig ustabilt, så har vi fått tid til å introdusere Chris for Jomtien. Vi hadde en søndagstur til stranden, som da ble Chris første "badetur" til denne stranden. Men det ble ikke så mye bading på han, mens pappaen hadde seg noen turer i vannet med Chachai. Chris var mer interresert i å sove, og drikke melk inn i mellom blundene. Men det ble ikke lengre en halvannen time her, før vi måtte ryme for regnet. Som er nok så normalt for tiden.

Nakhon Sawan.

På tirsdag reiste vi opp til Jansila's foreldre i Nakhon Sawan for å feire Loy Kratong, og Chachai skulle begynne på skolen igjen. Her på bildene over, så er det mormor som er i gang med bading av Chris. Som dere ser her, så er badefassilitetene litt anderledes enn hva vi er vant med i Pattaya. Men det er sånn det går for seg her, selv om jeg nå synes det er litt for primitivt for Chris. Jeg merker at jeg er blitt mer redd for "ting og tang" nå etter at Chris er kommet til verden. Så det er sannelig en litt anderledes Hansi som vaser rundt her nede nå. Hadde også litt problemer med å akseptere at det er bestemor som vil ha mest ord med i laget når det gjelder Chris, når vi er her oppe. Så for å beholde freden i familien, så må jeg bare la bestemor få viljen sin. Prøvde litt protester i begynnelsen, men fant fort ut at det var bare dumt.

Det var meningen at vi skulle feire Loy Kratong her oppe i Nakhon Sawan, men det ble ikke som vi hadde planlagt. Chris fikk en halsinfeksjon som vi måtte til legen for å få medesin for, så vi valgte å holde oss i hjemme den kvelden. Kvelden før vi skulle reise tilbake til Pattaya var det ein Loy Kratong feiring i en liten landsby en halvtimes kjøring fra der vi bodde, så vi kjørte avgårde en hel gjeng for å kose oss. Denne festivalen foregikk i et tempelområde hvor det var en stor sene med masse damer som sang og danset nesten hele kvelden. Og et eget diskotek for de yngre, som var grunnen til at Chachai med venner var med. Det var også masse "barer" her, det vil si små vogner som hadde diverse tilbud, så det var mange som var i lystig lag. På bildet er vi ved en liten elv der vi satte ut kratongene, som er en blomsterbukett med stearinlys som settes ut på vannet.

Som på normalt thaivis, så er det på golvet det blir mye kos. Her "lærer" Jansila opp Chris i "gulvets" gleder. De tilbringer mange timer pr. dag her, og de meste blundene blir inntatt her. De er i hvert fall langt inne i drømmeland her, og har ikke peiling på at de er blitt foreviget av meg. Og det er ikke meg imot at de koser seg slik. For da er det arbeidsro å få for meg.