VisaRun til Malaysia
Nå var det avgårde til Malaysia. Jeg hadde fått gjordt ferdig all papirarbeid i forbindelse med søknaden til visumet. Jeg måtte skaffe meg non-emmigrant visum, for å få arbeidstillatelse, så jeg hadde ingen valg. Jeg hadde betillt den turpakken hos Mr. Boon i Pattaya, så de skulle ta seg av alt for oss. Vi skulle bare være med (og ha med de rette papirene) for å sjekke ut og inn av landene. Resten skulle de gjøre for oss.
Klokken 04:30 på torsdag morgen sto jeg opp og sjekket ut fra hotellet i Bangkok, og kjørte ut til Don Muang flyplass. Heldigvis var det flott vær, så det ville forhåpentlig ikke bli noen utsettelser. Jeg skulle fly ned til grensen av Malaysia, til en liten plass som heter Naratiwat, med en mellomlanding på Phuket. Klokken 07:00 lettet flyet som planlagt, og landet på Phuket 1 time og 15 minutter senere. Etter en halv time venting her, var det opp i luften igjen for å ta fatt på den siste etappen til Naratiwat, som gikk på 45 minutter. Denne flyplassen ligger helt nede ved grensen til Malaysia, ute ved sjøen i Thailandsbukten. Det var flott syn vi fikk da vi først fløy ut i havet, før vi snudde for å lande på den lille flystripen som lå helt ved stranden. Og stranden ja, det var milevis både nordover og sørover med bare strand. har aldri før sett noe lignende.
Her ble vi møtt av hun som skulle fikse alt for oss. Jeg traff også på de andre som skulle ut på det samme som jeg, 7 stykker var vi. Her var det å sette seg i en minibuss for å kjøre til grensen, med et lite stopp på et hotell hvor vi måtte ferdigjør de papirer som vi ikke hadde fått gjordt før vi reiste.

Her ved grensestasjonen som heter Tak Bai, måtte vi ta en liten passasjerbåt over en elv som gikk som et naturlig grenseskille. Her var det en liten "port" som ønsket oss vellkomne til Malaysia. Her var det den vanlige stempling av passene. Så var det å kjøre en liten time sørover til en by som heter Kota Baharu. Det var ikke så forskjell på natur eller bygg fra Thailand. Det eneste var mer moskeèr og damer med hårpledd.

Inne i Kota Baharu ble vi satt av ved torget og buss stasjonen, hvor vi fikk beskjed om å kose oss så godt vi kunne de 3 timene det ville ta for å gjøre visumsøknadene ferdig. Hun skulle komme tilbake og hente oss på samme sted klokken 15:00. Så først var det å prøve å finne en plass hvor vi kunne veksle til oss noen malaysiske penger (Ringit). Det var ikke så lett, selv om vi hadde med oss en som hadde vært her før. De gadd rett og slett ikke å holde åpent, så vi måtte forhandle oss frem. Men så midt i forhandligene var det en som fortalte oss om en plass rett ved siden av. Så da var det bare å skifte plass, selv om han som var så vanskelig plutselig ble veldig velvillig. Den grådige tosken, nå fikk han ingenting, og det hadde bare han godt av.
Så var det noen som ønsket seg en øl eller to, og det var heller ikke noen lett sak. Malaysia er jo et muslimsk land, så alkohol er ingen lett tilgjengelig vare her. Men han som hadde vært her før, fortalte at de kinesiske resturantene hadde lov til å selge øl, så da var det bare å finne det då. Etter en del frem og tilbake, så hadde de tørste lykken med seg. Så her ble vi sittende en stund med drikke og mat. Jeg tok meg en liten tur på egenhånd etter at jeg var ferdig med middagen, for å kikki meg litt rundt i denne lille byen, før vi måtte sette kursen tilbake til Thailkand igjen.
Det var ikke så mye å se på her akkurat, som en annen liten småby i Thailand i grunnen.


Presis klokken 15:00 kom minibussen tilbake fra ambasaden med alle passene våres. Disse fikk vi utlevert før vi steg ombord i minibussen for hjemturen.
Så her er mitt visum, 2 x 3 måneder non-emmigrant B visum! Så nå er det bare å søke om arbeidstillatelsen.


Så var det tilbake til Thailand igjen. Denne gangen måtte vi ta bilfergen over elven til Thailand.
Til venstre ser dere "visa-gjengen" på vei ned til bilfergen. Dere ser Thailand over på den andre siden, så det var ikke lange biten over.
Til høyre ser dere en masse kjerrer som de skulle kjøre av fergen før den seilte over til Thailand. Disse, cirka 12 -15 stk, måtte de dra med handkraft av, og det tok sin tid. Har de ikke hørt om motorkraft?

Så var det en 3 og en halv times kjøring nordover til Hat Yai, for flyplassen i Naratiwat hadde ikke ettermiddagsflyvning til Bangkok. Noen av de som var med hadde valgt å ligge over i Naratiwat for å ta morgenflyet dagen etterpå, så vi kjørte dem til hotellet der først. Det ble en lang og trøtt tur mot Hat Yai, for det var ikke så mye å se på langs veien. Det ensete som gjorde litt inntrykk på meg, var at det var så mye muslimer å se. Nesten alle damene jeg så hadde hårpledd. Så her i sør av Thailand står islam sterk.
Fra Hat Yai gikk flyet klokken 21 :00, og landet i Bangkok klokken 22:15. Så var det bare å hente bilen på parkeringen og kjøre hjemover mot Pattaya. Men jeg fikk meg en liten støkk da jeg hentet bilen. Jeg hadde gått fra den uten å låse den! Og jeg som hadde den bærbare pc'en liggende bak i bilen. Men heldigvis hadde ingen oppdaget at den ikke var låst, så ingenting manglet. Jeg har nok vært litt trøtt da jeg parkerte på morgene.
Klokken 01:00 på natten var jeg endelig hjemme i Pattaya, etter å ha kjørt ganske rolig (ulikt meg), for mye av veien var oversvømmet etter et kraftig regnvær i forrveien.
Selv om det ble en lang dag med mye reising, så må jeg si at dette var en fin og rask måte å kunne gjøre VisaRun på. Et enkelt opplegg med gode folk gjorde at jeg ikke har problemer å anbefale andre å gjøre denne turen, dersom de skal på VisaRun.