Mai02

HANSI I PATTAYA
26. Mai. 2002

Stadig på farten!

Her er det ikke noe latmanns liv for meg. Så mye som skal følges opp, både på jobb og i det private. Men denne gangen skal jeg kùn skrive om det som skjer i det private. For der er vi også på farten, for det meste av tiden. Og når det gjelder Chris, så har han nettopp passert sin 8'ende måned, og vokser fortsatt. Og har nå fått flere tenner!
Når det gjelder været, så er det for tiden skiftende, men varmt. Har nesten daglig noen kraftige regnbyger, som ikke varer så lenge, men legger i fra seg masse vann. Men vi er jo inne i regntiden, så da får en bare ta det med seg. Og på stranden er det folk som finner solen også, for den er mer til stede, enn regnet.

På besøk hos slektning i Bangkok
På torsdag ettermiddag var vi innvitert til mitt søskenbarn inne i Bangkok. Han har bodd her i nærmere 16 år nå, og har jobbet som vise-president i Telecom Asia i de fleste av årene her nede. Men nå for tiden er han "halvpensjonert", d.v.s. at han nå jobber 3 dager i uken som "Executive Advisor", selv om han har nådd pensjonsalderen. Her er vi på taket av den 22 etasje høye blokken han bor i. Og her hadde vi et fantastisk flott utsyn ut over Bangkok (se bildene under).
Kristian Bø er en helt spesiell person her nede, og er kjendt blandt de fleste innen business livet i Bangkok. Ikke bare p.g.a. at han har doktor graden inne telekommunikasjon, men heller for sine mange sykkelturer rundt i Thailand og mange av nabolandene. I februar var han på en 6 ukers sykkeltur til Kina, som startet fra Bangkok, og gikk videre til Laos

og Vietnam, før ham kom inn i Kina. Her syklet han seg helt opp til en by som heter Kunming, før han tok fatt på tilbaketuren. Det var utrolig interesant å se bilder (også lysbilder) og høre han fortelle fra denne turen, og alle de andre. Og alle fikk bred avis- og tv omtale. Så jeg må si at en mann på 68 år som tar seg ut på en slik sykkeltur, alene, må være noe for seg selv. Så det skal bli spennende å hvor han sykkler neste år.
At han er en kjendt person var det ingen tvil om, da en så bilder av han sammen med mange berømmeligheter, som for eks. noen av de kongelige her i Thailand, Kjell Magne Bondevik og Morten Harket (?!).

Her har jeg knipset noen bilder av Bangkok fra taket på den 22 etasje høye blokken Kristian bor i. Han selv hadde en nydelig leilighet her i 22'ende etasje, med denne ustsikten som bildene viser.
Over, er det fra Bangkok i solnedgangen, hvor en ser nordre del av byen.
Venstre, ser en elven Chao Phraya som renner gjennom byen, og hvor en ser sentrum i bakgrunnen.

På søndagstur sørover mot Rayong.
På søndag tok vi oss ut på en søndagstur sammen med noen kjenninger av oss mot sør. Hvor vi hadde planlagt å kjøre ned til Ban Phe, hvor båten over til Koh Samet fra. Men i regnværet kjørte vi oss litt feil, så vi havnet på litt andre plasser enn planlagt. Men det gjorde ikke så mye, for vi hadde regnet med oss på meste delen av turen, i hvert fall til å begynne med, så det ble ikke så mye strandhugg. Men en fin tur ble, selv om vi ikke kom oss så ut for å kose oss på stranden. Her har vi i hvert fall funnet oss et koselig spisehull.
Dette er noe vi gjør litt for lite av for tiden, å kjøre rundt i distriktet for å se nye strender og andre kjekke ting som det finnes så mye av her.

Vi stoppet også ved en strand, som ligger noen kilometer før Ban Phe (husker ikke navnet), hvor vi hadde oss en frokost på en av restaurantene som lå ved stranden. Og her på stranden var det ikke mye folk, men det må vel været ha sin del i. Men slike strender som dette finner en langs hele kysten sørover, hvor en kan ha seg en rolig søndagstur til.

På turen tilbake, ville fruene innom en kjendt spåerske for å finne ut om fremtiden var lys. Dette skulle være en veldig kjendt person som skulle være veldig flink til å hva som skjer i fremtiden. Det er kjendt at den Thailandske Buddhismen er veldig påvirket av gammledags overtro. Og som de fleste thaier, så er også våres fruer opptatt av disse spå greiene, selv om jeg ikke klarer å innvolvere meg helt. Men det jo greit at de får viljen sin, slik at husfreden sin fremtid holder seg lys.
Her er det Chris og jeg som venter ute i hagen, for vi fikk ikke lov til å ta bilder av den "hellige" plassen hvor dette skulle skje. Men det viste seg at vi var kommet til feil dag, for denne dagen var det ikke mulig å bli spådd. Det var visst en slags hellig Buddha dag denne dagen. Så disse fruene bestemte seg for å reise ned en annen dag.

Kanio Ma-Muang.
Her ser dere Thailands nasjonal dessert, i følge Kristian. Det er med skam å opplyse dere at det var første gang jeg spiste denne desserten da vi var på besøk hos Kristian her i uken. Og du for en herlig dessert! Siden denne dag har jeg daglig hatt meg en porsjon. Denne retten selger de like utenfor døren hos oss, så jeg har fått en ny lidenskap nå. Og så skal den heller ikke være særlig kalorimektig heller.
Denne retten består av en slags kokt klebrig ris hvor en har mango på topp, tilsatt en søtlig koksmelk. Den er best dersom den blir servert varm, men holder også mål om den blir servert kald.
UMMM, får vann i munnen bare av å se på bildet.

Nå er jeg blitt 8 måneder.

Se så godt jeg har det. Ligger bare og koser meg, mens mamma og pappa springer rundt for å gjøre det godt for meg hele tiden. Og dette fortjener jeg, for jeg er en slik herlig gutt. Snill er jeg også, som sover gjennom hele natten, og av og til langt ut på føremiddagen (til mamma sin store fornøyelse). Som dere ser, så vokser jeg også godt, og det kommer nok av at jeg spiser godt.

21. Mai. 2002
Tilbake i Ban Kratumtone igjen

Så var det endelig tiden kommet til at jeg skulle få ta meg en tur opp til Ban Kratumtone for å hilse på familien, og sjekke hvordan det så ut etter at påbygget til Jansila sitt hus var ferdig. Vel, i hvert fall nesten. Jansila og Chris hadde reist opp tidligere i uken på grunn av en familie fest, mens Chachai og jeg skulle reise opp på fredagen, der vi også skulle få med oss 17'ende Mai feiringen hjemme hos den norske ambassadøren i Bangkok. Dette er noe ambassadøren innbyr alle fastboende nordmenn i Thailand til hvert år.
Men som jeg er blitt nok så van med her etter hvert, er at ting ofte ikke skjer etter planen. Og så skjedde denne gangen også, vi måtte reise nordover en dag tidlligere enn planlagt. Og da ble det ingen 17'ende Mai feiring på oss. Grunnen til det, kan du lese om her.

Vi kom frem på torsdag kvelden, trøtte og slitne etter en lang tur med både sol og masse regn. For det er jo tiden for det nå. Og når vi blir slik mottatt som vi gjør av foreldrene til Jansila, så føles det godt å være hjemme. Så det ble tidlig til sengs i det nye soverommet, etter å ha fått tatt en skikkelig dusj på det nye badet. Ja nå var det blitt flott her.

Det var som vanlig masse oppstyr med Chris, for alle de andre ungene skulle være med der han var. Og særlig når fotografen var fremme med aparatet, ble det vill kjemping om "hovedrollen". Men det blir som vanlig broderlig, eller her må en vel si søsterlig deling på det hele, så alle ble fornøyde til slutt. Her er det både Nong Fa og Nong Mai som skal være hest for Chris. Og dette kunne de holde på med i lange tider, helt til moren ble sliten. For det gjorde ikke de andre.

Det nye påbygget
Det var et stort påbygg de hadde satt opp. Dette nye påbygget inneholder et soverom, bad og et stort kjøkken. Og det var mye flottere enn hva jeg hadde forestillet meg. Her får en jaggu mye hus for lite penger.
Men en ser enda på utsiden at det fortsatt er en byggeplass, men dette vil nok også bli bra når de er helt ferdige.

Her er det kjøkkenet, og bildet til høyre viser døren inn til det "gamle" bygget, som nå går inn til stuen. Det er en flott kjøkkenbenk med flotte fliser. Også taket har fine dekorerte fliser laget av en type kritt (tror jeg).

Baderommet er også stort og flott, helt fliselagt på gulv og vegger. Og innfelte lamper i taket. Det er også innlagt vann i huset nå, så vi har nå rennende vann i springen. Så nå ser badet ut som om det skulle vært i et hus i Norge. Men da ville det ha kostet penger! Det eneste som ser sparsommelig ut nå, er selve baderoms møblene, de få som finnes der.

Bare det å få ta seg en skikkelig dusj er fortsatt en luksus her oppe, men nå har vi det :-). Det er en ganske stor forskjell fra den gamle måten vi badet på, til nå å bare kunne hive seg i en herlig dusj.
Og så har vi nå også fått et normalt toalett å sitte på. Ikke som de vanlige her oppe, et hål i bakken. Slipper å bli sliten i lårene nå, når en må gjøre fra seg det nødvendige. Og ikke trenger en lenger å sikte heller, for å treffe hullet i bakken.
Livet er blitt ekstra herlig på bygden, gitt :-)

Så jeg ble positivt overasket over hvor flott det var blitt. Hadde ikke innbillet meg at en kunne få så mye ut av de få kronene dette kostet. I Norge hadde en nok ikke fått kjøkkenbenken for den prisen alt dette kostet. Jeg hadde også tatt noen bilder av det nye fine soverommet også, men de ble dessverre ikke brukendes. Så det skal jeg trette opp neste gang jeg er der oppe.

Ris innhøsting
Det ble en heller travel helg oppe hos svigerforeldrene. På lørdagen var det tid for innhøsting av ris, noe som jeg opptimistisk ble med på. Her var det hele slekten som var med på å få risen trygt inn. Det ble en strie tørn, hvor jeg opplevde det noe liknende den korninnhøstingen jeg kjenner fra den tiden vi hadde gård på Randaberg. Men det var ikke den samme temperaturen hjemme i Norge, som her. Og så kledde de seg for dette arbeidet, noe som jeg forøvrig ikke gjorde. Og som jeg fikk svi for.
Men dette skal jeg komme tilbake til litt senere, hvor jeg tok en del bilder av det hele. Men jeg kan røpe at når arbeidsgjengen kom inn etter ferdig jobb sent på kvelden, hadde jeg sovet allerede i flere timer. Det var ingen "falang" som imponerte Thaiene denne dagen, nei.

14. Mai. 2002
HJEMME IGJEN!

Velkommen hjem Pappa!!
Det ble en kort og hektisk tur hjemme i Norge, hvor tiden dessverre ikke strakk helt til denne gangen heller. Men uansett, så fikk jeg gjordt noe av det viktigste, fikk være sammen med Daniel mye. Og komfirmasjonen hans gikk kjempeflott.
Det var jo litt rart å reise fra et kjempeflott vær i Norge, til pøsregn her i Thailand. Og når jeg også måtte kjøre bilen selv hjem fra Bangkok i dette regnet, etter en slitsom flytur uten søvn, følte jeg at denne utfordringen var på bristepunktet. Men vi kom da trygt hjem, til slutt.

Komfirmanten
Selv om denne siden heter "Hjemme igjen", vil jeg først si noen ord om komfirmasjonen til Daniel vi hadde på Sandnes.
Det ble en fin komfirmasjon, som ble feiret på Holliday Inn i Sandnes. Her var vi samlet de fleste fra både moren til Daniel sin familie, og våres. Masse god mat og fint vær, så ungene kunne kose seg mye ute mellom måltidene.
Som dere ser av bildet, så var det en flott gutt som gikk over til de voksnes rekker denne søndagen. Og i skreddersydd dress fra en skredder i Pattaya som passet helt perfekt, ser han virkelig flott og voksen ut. Det er rart å tenke på at årene har virkelig flydd avgårde i rakettfart.
Men jeg er kjempestolt av å være så heldig og ha en så flott og snill sønn som nå er på full fart ut i det "voksne" livet. Og jeg er ganske sikker på at han vil takle dette på en fin måte.

En annen som også vokser fort!
Selv om jeg bare har vært i Norge i 2 små uker, virket det som om Chris hadde blitt ganske mye større. Og nå har det også begynt å komme 3 tenner frem i munnen hos han. Så heldigvis ser det ut som om Chris har lurt "forbannelsen" (se her) som jeg forårsaket han. På bildene under viser han stolt frem de flotte klærne tante Eva sendte med pappa da han reiste tilbake.

Se så fin jeg er i de nye klærne fra Norge.

Når katten er borte, danser musene på bordet!!!

Hele tiden er det nye overraskelser på gang, og det er det som gjør dagene spennende her nede. Jeg hadde bare så vidt kommet meg ut av landet før Jansila fant ut at hun ville benytte anledningen til å lære seg å kjøre bil. Hun tenkte nok at det var best å begynne når jeg ikke var til stede, av en eller annen grunn(?). Og her er det ikke som i Norge, dette heller. Med sønnen Chachai som sidemann, satte hun seg i bilen og begynte kjøre rundt i Pattaya. Heldigvis visste jeg ikke om dette før jeg kom tilbake, for ellers hadde jeg vært nervevrak før jeg kom tilbake.
Så dagen etter at jeg kom hjem, var det en stolt frue som ville vise meg hvor flink hun var. Det var en ganske nervøs mann som satte seg i baksete for å være med på en runde. Men det viste seg at hun mestret dette overraskende bra. Jeg må bare innrømme at hun må være ganske tøff for å tørre å begi seg ut på veiene her nede for å lære seg å kjøre.

Og når hun nå reiser opp til Nakhon Sawan, vil hun prøve å få ta sertifikatet der oppe. Hvordan hun ordner dette, vet jeg ikke. Men hun sier at det er ikke noe problem. Så jeg vil fortelle dere etterpå hvordan hun fikset det. Det vil i hvert fall bli greit for meg at hun får det. Og dersom det skulle skje et uhell, så vil vi da i hvert fall bli dekket av forsikringen. Det gjør vi ikke nå, dersom hun skulle være uheldig, siden hun ikke har sertifikat. Så da er det bare vente og se hva hun får til oppe i Nakhon Sawan.

Chris er fortsatt med på jobb
Tilbake på jobb igjen, og med nye oppgaver etter å fått nye "innstrukser" i Stavanger, er vi tilbake på kontoret igjen. Med mer travle arbeidsdager i sikte, er det da greit at Chris også trives på jobben. Her har han funnet seg en kjekk eske som han bruker masse tid på å utforske. Han kan sitte her i timesvis og kose seg med å vippe lokket opp og ned. Og når han blir lei av esken, er det fortsatt mange damer som bare kribbler etter å få ta han med rundt i bygget. Så noen barnehageplass har vi ikke behov for å skaffe. Hele bygget er i grunnen en barnehage for Chris.
Vi går spennende tider i møte på jobb også her nå, med masse utfordringer som står i kø. Så vi gleder oss hele gjengen til å ta fatt på alle oppgavene som vi nå får, og gleder oss til å komme oss videre. Men dette vil jeg komme tilbake til senere, der jeg skal forklare mer om hva vi gjør. Jeg har fått mange spørsmål fra venner og kjendte om hva jeg holder på på med her nede. Og til nå har jeg kùn svart at jeg jobber innen eksport. Og det er det som er en stor del av det, men vi har også mange andre oppgaver. Men dette vil jeg komme tilbake med mer om siden.

Jeg avslutter med et bilde av Chris og Jansila som koser seg med kveldsmaten til Chris. Det er ikke rart at han vokser seg stor så raskt, så mye han han spiser hver dag. Det er sikkert derfor han også er like blid og glad hver dag.
Det er godt å være hjemme igjen!!!!