|
|
Så er vi kommet oss noenlunde tilrette i vårt nye hjem, der vi har nå bodd i over en uke, allerede. Det er ganske mye varmere her, enn hva det var i kondoen, der vi hadde vind nesten hele tiden. Men jeg fskal ikke klage på varmen, for vi har fått det flott her nå, der vi også har fått god kontakt med de få som har flyttet inn til nå. Og til uken så er det planlagt at svømmebassenget skal åpnes. Selv om det det ikke er mange som har flyttet inn enda, og det hele rundt oss er et annleggsområde, så trives vi godt allerede. Og da vil det vel bare bli bedre og bedre etter hvert som nabohusene blir ferdige? |
|
|
Vi har skaffet oss et slikt betong bord med stoler, som vi har plassert utefor på den ene plattingen. Her har vi oversikt over naboer, og med ferdigjøringen av de uferdige nabohusene. Vi har forresten flisebelagt hele "hagen" rundt huset, som gjør det enkelt å holde rent. |
|
|
Vi har allerede fått en del besøk i vårt nye hjem, noe som jeg synes er kjempe kjekt. I helgen hadde vi to besøk fra Bangkok, der Hilde Sirnes på (bilde til høyre) kom innom på lørdagen. Hun kom til Pattaya uten mann og unger denne gangen, for hun hadde masse arbeide å gjøre denne gangen, pluss å holde Gudstjenesten på lørdags ettermiddag. Vi er jo ikke utskjemd med prestebesøk hos oss, så det var koselig at hun tok seg tid til et kort besøk. Selv om Chris ser nok så skeptisk ut med prestebesøk, så gikk det ikke lenge før han også syntes det var bare kjekt med besøk av presten. For hun var jo som alle oss andre jo. |
|
|
|
Så kom også Kristian på besøk på søndag. Han kom med sin kone Kwanjai, etter at de hadde vært nede i Baan Chang og spilt golf denne helgen. Det var koselig å se han igjen, etter hans tøffe forsøk på å komme seg til Norge på sykkel. Han var fortsatt en del kilo mindre en forrige gang jeg da så han avgårde på sykkelen. Han fortalte at han håpet at han skulle hatt vinteren forran seg på turen, og sluppet unna den helt. Men det ble alt for tøft, selv for han å fortsette i full vinter oppe i de kinesiske fjellene. Han mente etterpå at han nok startet en måned fortidlig på den turen. Han fortalte at han hadde fått en SMS fra en kjendt politiker i Norge, som skrev at det var godt fornuften seiret. Men da hadde Kristian svart tilbake at det var ikke fornuften som hadde seiret, men naturkreftene. Han kommer ikke til å forsøke seg igjen, til mange sin lettelse, for tror nok at han begynner å merke at han ikke er 30 år lenger. Men det er jo ikke godt å vite hva han finner på nå, så jeg får følge med ka som kommer. |
|
Torleif hadde med seg vaffeljern til oss da han var her nede. Og nå i vårt nye hjem var det tiden for å prøve dette. Med norsk vaffelrøre, der jeg bare skulle spe på med vann og smør, var det ikke noe som kunne gå galt. Men jaggu gekk det galt, volsomt galt når det gjaldt å få spise nybakte vaffler den dagen. Som en ser av bildet, så var det ikke rare vafflene som jeg fikk til denne dagen nei. Og når jeg sendte dette bildet til Torleif, for å sjekke hva vaffeljern han hadde kommet med, fikk jeg raskt svar i retur fra han: " Du må kjøre det inn først, din tosk". Vel, sier ikke mer enn at dagen etter fikk jeg nysteikte vaffler, og da var det ikke jeg som laget røren og stekte de. Men bare vent, jeg skal nok vise dere at Hansi kan dette òg, kommer bilder av det. |
|
|
|
Så var det kommet til dagen der Chris skulle begynne på (før)skolen. Så denne mandagen var det tidlig opp for å gjøre oss klar til første skoledag. Det heter Satit Nursery 1999, som er en international førskole med mange barn fra mange nasjoner representert. Og det var med friskt mot at Chris tok fatt på denne dagen, og i skrivende stund er han på skolen fortsatt, så det blir spennede å hente han igjen litt senere på dagen. Får virkelig håpe at Chris trives godt her, og får mange nye venner. Men det en rar følelse som pappa å være med på dette å "sette Chris vekk" på skole, men synes også det er spennende. |
|
