--
Og det var samlet rundt 40 biler fra landsbyen som skulle være med på følge til Banpopisai og tilbake igjen.
|
--
|
Klokken 1 på ettermiddagen var det vi skulle kjøre fra landsbyens tempel, hvor statuen av Luang Porphen skulle plasseres i, etter å ha vært sjefsmunken i mange tiår, før han døde i slutten av 2004. Bilene som skulle frakte statuen og alle munkene var pyntet skikkelig opp, som det normalt gjøres når det er store ting som skal skje. Og det var samlet rundt 40 biler fra landsbyen som skulle være med på følge til Banpopisai og tilbake igjen. |
 ---
|
Først i rekken var det en stor lastebil med et lokalt orkester på planet, som spilte under hele turen med stor entuiasme. Etter kom bilene i en uryddig rekke, som ble nøyere organisert på tilbaketuren. Og det var med full politi eskorte vi ble loset i en fart på rundt 40 km/t til og fra Banpopisai, med både sirener og full musikk. |
--
|
|
Da vi var framme i tempelet i Banpopisai, hvor vi skulle hente statuen av Luang Porphen, ble det mye venting først, da det var mange som skulle vise han respekt med å si en bønn og klistre gullpapir på statuen, som skulle gi de god lykke. Og da det var tid til å flytte han over på bilen, var det ikke mangel på hjelpere. |
-- 
|
 -- |
Ventetiden ble brukt til å spise is og litt lek under skyggen av et stort tre i tempelgården. |
 |
 -- |
Det var mye ståhei med å få alt på plass, for det måtte se riktig flott ut da Luang Porphen skule ut på hans siste ferd langs hovedveien til Ban Kratumetone. |
 |
 ..
|
Så var alt klar til avreise, der nå Luang Porphen skulle få se rismarkene i Nakhon Sawan for aller siste gang. Jeg ble også fortalt at dersom jeg ikke spurte fint Luang Porphen fint om lov til å ta bilder av han, var det ikke sikkert at det ville bli noe av bildene. Dette må nok være noe som gjaldt før digital alderen gjorde sitt inntog, for det ble bilder uten at jeg gjorde noe forsøk på å be om tillatelse. Da jeg viste dette til Jansila etterpå, og forklarte at jeg ikke hadde spurt om lov, var det ingen kommentar å få. Det er ganske fasinerende hvor mye gammel overtro det finnes i Buddhismen, særlig ute på landsbygden. Har fått oppleve hvor mye dette påvirker de som som virkelig tror på dette. Som både har gitt meg mang en god latter, og også en del ettertanke. |
|
Var mye mer organisert, der bilen med Luang Porphen kjørte først i følge langs hovedveien til hans siste hvilested, med de andre vel pyntede bilene med munkene fra tempelet kom i rekke og rad etter. Og resten av oss som kjørte i vanlige biler kom fint etter på rekke og rad. Det var stilig å se hvordan politiet stengte av hele denne godt traffikerte hovedveien helt til alle 40 bilene i følget kunne komme ut på i en fin rekke uten å bli forstyrret av andre billister. Det var også utrolig å se hvordan andre thaier i bil viste respekt for følget som kjørte i sakte fart langs hovedveien, når en vet at de normalt ikke bryr som andre enn seg selv når de er i trafikken. |
 --
|
 --
|
Så etter en lang og sakte ferd, var Luang og følget endelig tilbake i tempelet, hvor han nå skal plasseres på hedersplass inne i tempelet. Og mens han ble høytidelig båret inn i tempelet, så spilte orkesteret en meget lystig melodi, som nå for anledningen hadde kommet seg av lastebilen og hadde plassert seg i skyggen under et stort tre like ved inngangen av tempelet. |
 |
 |
|
Det var rett inn på hedersplassen i tempelet, like under selve Buddha som sitter og overvåker det hele. |
--
|
 --
|
Etterpå var det messe for hele landsbyen til å ære og tilbe Luang Porphen. Han må har vært en populær skikkelse i live, for det var nesten hele landsbyen tilstede under dette ritualet, der det ble enda mer papirgull klistret på han, hvor det ble mange bønner om lang lykke for landsbyen og de selv. |
|
Slutter av denne flotte opplevelsen med et bilde av alle "småmunkene" som var ordinert for anledningen. For meg var det en ny og spennede opplevelse hvor jeg har fått lov til å få mer innblikk i den spennede thaikulturen, der slike "ritualer" ting spiller en meget stor rolle i deres liv.  |
--
|