--- ---------------


Loykrathong 2007



Så var det tid for Loykratong igjen. Vi hadde først planlagt å feire Loy Krathong i selve Pattaya, ute ved Hali Pier. Og i år var vi sammen med William og hans mamma Wan og pappa Rolf. Og vi begynte først med en lunsj tidlig på ettermiddagen, i 4 etasje på Royal Garden, før vi fant ut at vi heller skulle gjøre det annerledes i år. Vi bestemte oss til å kjøre ut til Wat Yan, som ligger ikke så lang fra Buddha bilde på fjellveggen et par mil sør av Jomtien. Her ved det store vannet feires Loy Krathong som det gjøres fra gammelt av, og har heller ikke den trengselen som det er i Pattaya denne kvelden.
Og det var flott å oppleve denne feiringen her ute, selv om det ikke helt gikk helt smertefritt for Jansila.

Litt om hva Loy Krathong er, oversatt fra Wikipedia:
Loy Krathong er en festival som blir I hele Thailand. Den blir holdt i den 12 full månen i den traddisjonelle thai lunar kalender, som faller normalt i november i følge vår vestlige kalender. Loi betyr å flyte, krathong er en flåte i håndstørrelse i diameter, traddisjonelt laget av stammen fra et banantre, dekorert med bl. a. fint lagede bananløv, blomster, stearinlys og røkelsepinner. I løpet av kvelden under fullmånen går thaiene ut og setter disse kratongene på elven, og på vannet der de ikke har noen elv. Tillegg så holdes det skjønnhetskonkuranser der de vakreste drakter en kan oppleve er å se, mye fyrverkeri vil også sees og høres i løpet av kvelden, sammen med disse flotte store lysballongene som sendes opp og lyser over himmelen som store lysterner . Festivalen menes å komme fra India som en Hindu festival, samenliknes Diavali som takkebønn til den Guddommelige Ganges elven hvor det settes ut lanterner for livet gjennom et nytt år. I følge skrifter fra H.M. King Rama IV, fra 1863, ble den originale Brahmanical festivalble adopter av Buddhistene i Thailand som en seremoni for å ære Buddha. Ved siden av å vise ærbødighet til Buddha med lys (stearinlys på kratongen), er også den krathongen som flyter bort og nedover eleven eller ut på havet et symbol å la alle synder som nag, vrede, motvilje, etc.. slik at en kan starte på et nytt år med rene ark. Mange kutter også fingerneilene og hår for å legge ved kratongen, som et symbol på å la alle sine karakterfeil blir tatt bort med krathongen. Mange thaier tror også at den flytende krathongen vil gi dem good luck, og mange gjør denne handlingen for også å ære vannets gud Phra Mae Khongkha.
Se også her for mer fyldig informasjon

 --- Vi startet med en lunsj på Royal Garden, sammen med William og hans mamma Wan, mens vi ventet på at pappa Rolf skulle komme. Her
Under traff vi på en flott pyntet Jessica, som Chris kjenner fra barnegruppen på sjømannskirken. Hun var sammen med sin pappa og skulle feire Loy Krathong i Pattaya.


---




--- Loy Krathong i Pattaya er en meget fargerik og folksom opplevelse. Og det er mange opptredener, mye fint å se langs hele beach roaden og i Walking Street, som dette bilde er tatt fra.
Når Pattaya har festivaler, så blir det utrolig folksomt i Beach Roaden og Walking Street, som for oss med småbarn kan føles i det meste laget av og til (kommer litt an på formen). Og siden vi har feiret Loy Krathong flere ganger i Pattaya, så valgte vi å reise ut til Wat Yan i steden denne gangen. For dette ville bli en ny opplevelse for oss.


Når vi kom ut til det store vannet like ved Wat Yan, var det mye folk, det meste thaier som både solgte krathonger, mat og drikke, eller var der for å feire Loy Krathong sammen med familie og/eller venner. Det var ikke mange utlendinger å se her. ---


--- Og her var ikke bare krathonger som en satte ut i vannet. Her var det første gang jeg fikk oppleve at de også hadde massevis av ål, skillpadder og andre små sjødyr som var å få kjøpt for å sette ut i vannet for å bøte på eventuelt "bad luck" som har oppstått i familen etc., sammen med krathongen.


Det var massevis av thaier, både stort og smått, som skulle ut på de små "bryggene" for å sette ut sine krathonger, så det ble litt ventetid i kø for å kunne sette våre. Men det gjorde ingen ting, for det var flott å se på alle de som satte ut disse flotte krathongene, og se på at de sakte fløt ut over vannet med sine små lys blafrende i den stille kveldsluften, og en flott fullmåne på himmelen.
 		---


---


--- Så var det endelig vår tur. Her er det William og Chris med hver sin flotte krathong klar til å sette ut på vannet.

Under til venstre er det Wlliam sammen med sin mamma som setter sin krathong utpå vannet.
Og under til høyre følger han med hvordan den sakte flyter utover med gode ønsker for det nye året, og ikke minst tar med seg årets synder :-)


---


Chris satte sin utpå sammen med mamma. Hun gjør det ordentlig, der hun først legger alle tingen hun vil ha bort med krathongen.

---


---


--- Så var det "han far sjøl" som i år også fikk det for seg at han ville sende opp en av disse flotte lysternene som thaiene pleier sender opp denne kvelden. Og det er et flott skue på himmelen når du ser massevis av disse over hele himmelen, der de sakte forsvinner oppover til de forsvinner helt.

Under: Etter en litt famlende start........


---


Reiste den seg sakte opp og startet på sin majestetiske ferd opp mot himmelen. Jeg klarte det denne gangen også :-)

---


--- Selv om det var en fin kveld, så ble den skjemmet av et uhell som tross alt gikk ganske bra, selv om det så stygt ut med det samme. Jansila var på vei over gaten sammen med Chris for å kjøpe noe i en av de mange bodene som stod langs veien på andre siden, som var provisorisk satt opp for kvelden. Og da kom det kinaputt sprettende langs asfalten, og av alle ting satte fyr på en strømledning som lå over veien for å gi strøm til mange av disse bodene. Og da den kortsluttet, føk den rund som en slage og traff Jansila i foten, hvor hun fikk flere støt. Og da hun i panikken, med Chris på slep forsøkte å komme seg vekk, ble det knall og fall i fortauskanten.
Men heldigvis gikk det ikke så værst, selv om hun var forslått og med noen små brannsår på leggen. Her sitter hun like etter at det skjedd, tydelig merket av hendelsen.


Tross en vond fot på Jansila, så ble det en fin feiring, selv om vi valgte å slutte av tidligere enn planlagt på grunn av uhellet. Tror nok dersom anledningen byr seg til neste pr, så blir det nok en ny tur ut her, i steden for det travle Pattaya.
På vei tilbake kjørte vi langs hele Jomtien strand for det første for å se hvordan feiringen var der, også at det var på veien hjem til William & Co. Og det var også stor aktivitet på Jomtien denne kvelden, og trafikken gikk temmelig sakte langs hele den 6km lange stranden. Men det var mye flott å se, selvom jeg nok syntes det var flottest oppe ved vannet ved Wat Yan.

---


--- ---------------