Endelig en tur opp til Nakhon Sawan igjen.

Så var det endelig tid for noen feriedager oppe hos sigerforeldrene i Nakhon Sawan igjen, en godt tiltrengt ferie sier kropp og sjel. Chris og Jansila hadde kjørt opp på søndagen med Kung sin nye bil sammen moren, Kung og hennes to barn. Kung skal bli værende der opp nå til Stephan kommer nedover til jul. Jeg kjørte opp på torsdagen sammen med min gode venn Robert, og skulle være der til søndagen, da Chris og Jansila skulle være med meg tilbake igjen.
Og som vanlig ble det noen utrolig flotte dager her oppe, hvor også Robert sa han hadde hatt de beste dagene så langt i Thailand. Og jeg fikk ladet godt opp til neste økt på kirken i Pattaya, da jeg fikk merke hvor mye jeg trengte å få komme meg vekk noen dager og slappe godt av.
Har lagt inn mange bilder fra denne turen, og håper dere koser dere med å kikke gjennom siden og håper dere får et lite inntrykk av hvor mye jeg storkoser meg her oppe.

Apene og flaggermusene!
Som vanlig når jeg har med gjester opp til Nakhon Sawan, eller retter sagt Ban Kratumtone, som landsbyen svigerforeldrene bor i heter, så er det å ta turen til apene og flggermusfjellet. Dette er en naturopplevelse av de store, da særlig når millioner av flaggermus strømmer ut av fjellet i mørkets frembrudd. Og Robert var ikke annerledes enn de andre jeg har hatt med meg på dette. Han fikk en opplevelse som vil bli husket lenge.
Det var Chris, Robert og jeg som tok turen denne ettermiddagen/kvelden, da apene sto først for tur. Og det er mange tusen av de som herjer rundt tempelet helt nede ved fjellsiden av lille fjellet de holder til ved. dette fjellet ligger så og si "vegg i vegg" med flaggermusfjellet.

Her er det Chris og Robert som er ved flaggermusfjellet og venter spent på at de skal begynne (venstre).
Til høyre er det "slangen" med millioner av flaggermus som "sprøytes" ut av fjellet.

Kos og slapp av!
Det er utrolig herlig å være her oppe, og ikke minst veldig avslappende for kropp og sjel å få lov til å blandt familien som bor i denne lille landsbyen der det ikke er mye stress og mas å finne her. Chris trives like mye som jeg, og svigerfamilien synes også at det er stas av vi tar turen opp til de.
Til venstre er det Chris og jeg som koser oss i hengekøyen uten den første kvelden vi kom opp. Denne blir brukt mye av meg når jeg er her, ikke mange andre som kommer til då nei.

Under: Chris er full i ablegøyer nesten dagen lang, men kan også roe seg ned sammen med bestefar og Johnny.

Khlong Lan naturreservat!
Den andre dagen tok vi turen til Khlong Lan naturreservat, som ligger en times kjøring vestover mot grensen av Mayanmar (tidligere kalt Burma). Har ikke vært her på nærmere 4 år nå, så jeg var lysten på en ny tur. Jansila var opptatt med et kurs, og resten skulle ut og handle, så det blei igjen Chris, Robert og jeg som tok avsted.
Her var blitt mange forandringer siden jeg var her forrige gang. Nå har de fått med seg her også at det er utlendingene som skal holde disse parkene ved like, da det koster 40.- thb, og 400,- thb for utlendinger å komme inn. Og det er kanskje disse pengene er kommet fra, da det er blitt en del finere siden sist. Men da må det ha vært mange mer utlendinger enn det som var der denne dagen.
Og det var mye mer vannføring denne dagen, noe som ikke er merkelig etter all det nedbøret som er kommet i Thailand i løpet av den siste måneden.
Under er det Chris som forserer broer for å komme nærmere fossen. Denne gangen var det helt umulig å komme helt frem til fossen for å bade i kulpen slik vi gjorde i de to forrige besøkene. 2001 og 2002.
Under til høyre er det Robert som har tatt seg en pust i bakken.

Selv om vi ikke kom helt frem til fossen, der det var så mye nedfall at vi kjente det som sterk vind da vi et godt stykke ifra, og som om det var småregn hele tiden, så tok det litt tid og overtallese for å få Chris ut i en liten kulp der vannet var rolig, men kjølig.
Men til slutt kom han uti den lille kulpen, der det faktisk var som en liten sandstrand, og ikke mye dypt. Men det var kaldt til å begynne med, og han syntes også at det var litt nifst med alle de småfiskene som svømte rundt bena på oss, før han ble vant med disse også.

Og etter en liten stund i vannet var han den vanlige Chris igjen, der det ble mye bal og kjas i vannet. Og da ble det flere dukkerter på han, da pappa fortsatt er den sterkeste. Og mens Chris og jeg badet i badebukser (les. Chris i undebuksen), så var alle thaiene i vannet i full påkledning, som de vanligvis er når de bader.
Igjen en fin dag her oppe i den flotte nasjonalparken.

Ban Karèn!
På veg hjem fra Khlong Lan, ikke mer enn noen kilometer fra selve innkjørselen til naturreservatet, kom vi over et skilt som opplyste at det var en Karèn landsby som lå langs elven som går ned fra Khlong Lan. Det var ikke rare landsbyen, og heller ikke mye folk å se på den ene veien som gikk gjennom denne landsbyen. Jeg fikk ikke greie på om det var Karèn flyktninger som bodde her, da vi ikke fant noen å spørre, bortsett fra disse nakne småungene som koset seg i elven (under). Og vi fant det klokest i å ikke prøvemed å oppsøke disse, da sikkert ikke ville se særlig bra ut at 2 godt voksne utlendinger henvendte seg til disse. Så da fikk jeg heller bare leve i uvitenhet om denne landsbyen.

En teltleir med munker!
Da veien gjennom Karèn landsbyen gikk videre innover i landskapet, og vi hadde god tid, fant vi ut at vi skulle dra på oppdagelsestur så langt det gikk an å kjøre. Og det var ikke dumt, for ikke så langt innover kom vi til en liten bro med masse flagg og farger. Og vi skimtet også en del telter på andre siden inne blandt trærne. Og nyskjerrigheten tok overhånd, så vi parkerte bilen forran broen og gikk over for å se hva som skjedde på andre siden. Og det viste seg at dette var en teltleir for munker, hvor de kom hit for å rense kropp og sjel for å kunne fortsette videre med livet. Det var rundt 120 munker her, som skulle være her i 10 dager, hvor det var meget sparsomme fasiliteter (se under), der teltene var spent over en betongblokk som fungerte som seng. Noen hadde den luksus som myggnett hengende inne i teltet. Og her lå det munker og sov da vi vandret rundt her i denne meget spesielle teltleiren.

Og når det samler seg thaier, så finnes det også markeder. Og det var det et lite her i munketeltleiren også, der de her først og fremst solgte munkekapper og annet munkeutstyr. men også kikkerter og andre raritetern som en finner på vanlige markeder også.
Og det rareste av det hele denne dagen, var da en av munkene kom bort til meg og pekte på Robert og sa; "han der har jeg møtt tidligere". Og det viste seg at denne munken hadde møtt Robert i Pattaya tidligere. Verden er ikke stor, i Thailand heller.
Til høyre er det Robert som sammen med munkene studerer vareutvalget i det lille markedet som var satt opp ine i teltleiren.
Under til venstre er det Chris og Robert som vandrer rundt blant teltene, mens bildet under til høyre er av en munk som bader i elven som gikk inn i jungelen, som hadde ganske kraftig vannføring. Ikke hadde jeg turt å badet her.

På vei tilbake langs elven. kom vi over disse to stolte fiskerne, som gladelig viste frem dagens fangst, så langt. Det var jo ikke rare fangsten då, men pytt pytt, for så lenge disse to små var så tydelig stolt over deres fiskelykke, så kunne vi ikke annet enn å skryte av de. Men jeg var lettet av at vi ikke ble budt på middag :-)

Slangemorderen!
Så ble også jeg en slangemorder her i Thailand. Vel, ikke av den modige typen då, og heller ikke med vilje at denne slangen døde på grunn av meg. Den kom rett og slett glidende over veien samtidig som jeg kom kjørende, og hadde ikke mulighet til å unngå den. Vet ikke hvilken type slange dette var, hørte bare at noen unger som kom forbi på motorsykke sa "Ngoo dam", som rett ut betyr svart slange. Ikke synes jeg den var særlig svart då.

Atter en ny og meget begivenhetsrik dag over, og Chris er helt utslått på vei hjemover til bestemor og bestefar. Det har sannelig vært en lang og spennende dag for han også.

På motorsykkel ut på landet!
Neste dag, på føremiddagen tok Chris og jeg oss en tur på motorsykkelen ut på landet for å se om det var slanger å se, eller annet av interesse. Og litt kom vi over denne dagen også. Det er jo krise i store deler av landet for tiden, der det på grunn av store nedbørsmengder har gjort at det er store områder som ligger under vann i Thailand for tiden. Det er ikke noe særlig flom i Ban Kratumtone, men en ser at det er mye mer vann en normalt rundt på rismarkene. En del avlinger er gått tapt.
Og når det er mye vann, så sitter det thaier over det meste og fisker småfiskene.

Og aller først kom vi over denne som virkeligheten hadde gått i vannet. Det var bare hodet over vannflaten vi så da vi kom kjørende over en liten bro. Han hadde lagt ut sluser som småfiskene gikk inn i. Det var en ganske sinnesrik innretning han strevde med den tiden vi og kikket på det hele.

Chris fulgte nøye med på hvordan denne fiskeren ute i vannet strevde med å få det hele på plass etter å ha tømt den for en liten slump med småfisk. Lite igjen for så mye strev, synes nå jeg då. Men Chris syntes det var spennende å følge med på det hele, i varmen.

Overalt kom vi over folk som fisket der det var vann. Og her er det en familie som hadde funnet seg en rismark å fiske i, der de satt og sto tålmodig og fisket, også da vi kom og forstyrret idyllen.
Det var ikke rare fangsten å skryte av her heller.

Det var ikke alle som satte seg til med fiske heller. her er det en risbonde som har funnet ut at veien kan brukes til å tørke den lille avlingen han fått til så langt. Det er ikke så nøye her ute på landet, for det får ligge i fred. Alle som kommer kjørende passer på at de ikke ødelegger for bonden.
Under til venstre er en som har funnet ut at det går fint å leve av geitehold, da vi kom over en hel bøling som gikk løs.
Under til høyre er det den eneste slagen vi så denne dagen. Denne var også nylig overkjørt og død, der den lå midt i veien da vi kom kjørende. Dette var også en ukjent art, lignet mer på en stor mark, enn en slange i grunnen. Men hodet viste at det var en slangeart.

Nakhon Sawan!
Den siste utflukten for denne gang gikk inn til byen Nakhon Sawan. Ville se hvor mye vann det var kommet over elvebredden og flommet over, da denne byen og omegn var blitt erklært for katastrofeområde. Selve bildene fra flomen vi så finner dere på denne siden. Her har jeg bare tatt med noen bilder fra den flotte pagoden som ligger på fjellet like ved byen.
Her til venstre er det Chris og Robert som har satt på en restaurant med flott utsikt over byen Nakhon Sawan for å ta seg en matbit.
Under er det bilder av den nydelige pagoden som jeg synes er utrolig flott.

Synd at tiden går så alt for fort når en koser seg. Men det har vært noen begivenhetsrike dager her oppe, atter en gang. Håper at dere har fått et lite inntrykk av livet her oppe på landsbygden, der det en finner det virkelige Thailand. Reiser hjem til Pattaya igjen med en kropp som er både godt uthvilet og utrolig takknemmelig for å få lov til å oppleve slike ting som dere har fått innblikk i her. Håper det ikke blir alt for lenge før jeg kommer opp her igjen. Har i hvert fall mange nye flotte minner fra et flott land.