Romjulen og nytt år i Kratumtone Romjulen og nyttår er tiden for å reise opp til familien i Nakhon Sawan. Og den 29 desember ble jeg hentet i Bangkok av Jansila, som sammen med Chris, Kung og Stephan hadde kjørt fra Pattaya på morningen for å komme oss opp før den store trafikken begynte nordover. Uheldigvis var jeg ikke helt klar, så vi blei såpass forsinket at vi kom opp i det store traffikkaoset på veien nordover. Men heldigvis gikk dette greit, uten at vi så de store ulykkene, og kom frem sent på kvelden etter å ha brukt 6 timer opp, mot normalt 3 fra Bangkok.

Chris synes alltid det er stas å komme opp her, der han får boltre godt sammen med de andre ungene. Til høyre er det bilde av besøk hos oldemor, som nesten ikke vil gi han fra seg igjen. Stor stas for begge dette.

Svigerfar hadde ryddet på baksiden av husene, så det så ryddigt og fint ut her nå. Fekk ikke helt klart for hva som var på gang her, så det får ver en overraskelse til neste gang jeg kommer opp. Under: Det ble også innkjøpt nye stuemøbler til nyttår, der Jansila var inne i nabolandsbyen Salokbat sammen med moren og handlet sofa møblemang. Og når en må betale rundt 800,- NOK for hele gruppen, innkludert bord, så kan en ikke klage. Og ungene var jo ikke sene om å beslagelegge disse, som også for en periode ble en populær lekeplass, før de ble avbrutt før de klarte å ødelegge disse før det var gått en dag. Her er det Chris, Nong Mai og Nong Fa som tar en hvil i den nye sofaen.

På to hjul rundt i distriktet Og som vanlig når jeg er her oppe, blir det en del turer på motorsykkelen rundt i distriktet. Og denne gangen var Chris med på flere av disse. Og de fleste gikk ut langs rismarkene, der jeg tok en del bilder av det vi kom over. Som dere ser er Chris uten hjelm, noe som jeg burde skamme meg over. Men her var det ingen hjelm som passet små, for ingen bruker det her oppe. Min unskyldning er at det er så lite trafikk ute på disse grusveien, at vi nesten ikke møter andre kjøretøy på disse turene. Og den andre er at jeg kjører temmelig forsiktig. Tynne unskyldninger, men sånn er det bare her.

Den første dagen kom vi over noen familier som hadde samlet seg i en dump der de hadde tappet ut vannet fra, som det bare var en grå masse med sorpe igjen. Her vasset mennene til livet i sorpen for å fiske opp fisk som var blitt værende igjen etter at vannet var tappet ut. Så ikke så veldig innbydende ut. Og mens mennene basket rundt i sorpen, var resten av familien igjen på lang og sorterte fangsten, eller slappet av og koset seg så godt de kunne.

Vi ble værende her en stund sammen med disse folkene for å se hvordan de fanget fisken, og hvor mye de fikk. Chris syntes dette var spennende, og var opptatt med å kontrolere fangsten. Jeg ble ganske overrasket over hvor mye fisk det tok opp fra denne sorpehålå, og ikke minst størrelsen på noen av de.

Chris synes det er like spennede som jeg å trille rundt på motorsykkelen ute på rismarkene, og særlig nå når det er mye fugl å se. Og hele tiden mens vi kjører ute på grusveiene, skremmer vi opp store antall med fugler, både store hegrer, og andre fargefulle typer. Beklageligvis klarer jeg ikke å ta noen gode bilder med kamerate mit. Og dersom jeg stopper opp for å ta bilder av de som står ute på rismarkene, flyr de sin vei. Også mye rovfugle å se som sveiper over rismarkene for småkryp. Virkelig spennede for en gammel "hobby-ornitolog". Under: Men fikk i hvert fall tatt bilde av andemarsjen som var på vei hjem for å samles i bingen på ettermiddagen. Her var ender som kom spasserende i en fin rekke så lang øyet kunne se.

Vi rotet oss også en tur inn i småskogene som ligger langs hovedveien. Ganske fredelig og idyllisk her, der vi ikke møtte noen andre på veiene.

Tok meg også en tur for å sjekke vannføring i Chaopraya som renner ned gjennom byen Nakon Sawan mot Bangkok. Bilde til venstre er tatt fra broen som ligger øst av Salokbat, som ligger en halvtimes kjøring fra landsbyen vår, og viste at det ikke er alt for mye vann i elven for tiden. Det merkes best på de store sandbankene som ligger tørre nedover langs elven. Men dette er ikke "høysesong" for elven, så dette er ikke så unormalt. Under: Da jeg kjørte sydover langs elven, kom jeg til en ny bro som var laget over elven, ikke så langt fra landsbyen vår, ca. 10 minutters kjøring rett vest av den. Disse to bildene er tatt fra midten av denne elven, og her ser det mer normalt ut når det gjelder vannføringen. Men det var liten fart på vannet, så elven så rolig og fredelig ut.

Årets siste solnedgang Mens resten av gjengen var opptatt med å stelle i stand maten til kvelden, tok jeg meg en tur ut på rismarkene for å få med meg årets siste solnedgang. Det er ganske spesielt å være alene ute på viddene her, med massevis av fugleliv som er i ferd med å gjøre seg klar for natten, enten de som skal til ro, eller de som våkner til for natten. Thaiene synes jeg er litt rar som gjør dette, da særlig dette er også tiden for mange rare flyvende insekter, sørlig myggen værer søtt farablod. Men med rette forberedelser, så er ikke dette noe problem, kùn at det kan bli noen som forviller seg inn i munnen mens jeg kjører, og blir da som regel svelget. Men slike bagateller er småting å rekne med, når en får oppleve disse flotte kveldene langt fra folk og og bråk.

Første nyttårsdag Når en er så tidlig i seng på nyttårsaftenen, så blir jo følgen at en våkner tidlig første nyttårsdag. Her til venstre er det Chris som er i gang med morgenstellet utenfor i morgensolen. Till høyre er det Chris sammen med onkel Stephan tidlig på morgonene i tempelgården og venter på at mamma og tante Kung skal bli ferdige med morgenmessen. Det er tradisjon og gå på morgenmesse tidlig første nyttårsdag.

Mandag den 3 januar var det tid for meg å komme meg til Bangkok igjen, mens resten skulle være igjen til torsdagen. Siden vi ikke er så ofte her oppe, ønsket begge søstrene å ha litt mer tid sammen med familien oppe i Nakhon Sawan. Og jeg syntes også at det var greit, så slipper jeg å engste meg for at de skulle kjøre nedover den i det værste trafikkrushet etter nyttårsferien.