Fine dager i Ban Kratumtone


Jeg reiste tilbake til Ban Kratumtone på fredagen, for da hadde jeg fått nok av å være alene i Pattaya. Jeg skulle være her til onsdag, da vi begge skulle tilbake til Pattaya igjen.
Ban Kratumtone er bare en liten landsby med rundt 700 husstander. Den ligger ca. 50 km nordvest av Nakhon Sawan, på vei mot Champaeng Phet og Tak. Selve landsby sentrum er ved innkjørselen fra hovedveien (se bildet over) og har 4 - 5 butikker som selger de nødvendigste varene. Distriktet her er et typisk ris område, hvor de fleste lever av dette.
Livet her er ganske anderledes en fra Pattaya, og Norge også. Her går alt i sitt eget tempo, der de fleste går til sengs rundt 7- 8 tiden på kvelden, og er oppe igjen rundt 5. Da er det ut på rismarken for å gjøre de nødvendige tingene, før det er tilbake til landsbyen igjen for å roe det hele av, før en har en siste økt på ettermiddagen igjen. Det er bare under innhøsten en arbeider det meste av dagen, ellers så er det mye rolige dager. Folkene her har mye tid hverandre innen familien, og resten av landsbyen. Ved huset til Jansila var det hele tiden folk som kom innom og hadde seg lange drøser, hvor det også ble servert mye frukt og annet snacks. Sånn var det når vi stakk innom til andre i landsbyen, masse frukt og annet rart å spise. Her hadde alle tid til hverandre.
Det ble noen herlige og rolige dager her oppe, hvor jeg fikk god tid til å lese og lære meg mer av språket. Og ikke minst bli bedre kjendt med folkene i landsbyen.
Jeg har tatt noen bilder fra denne landsbyen og litt om i distriktet, så dere får et lite inntrykk av denne plassen.

---

Her er det en typisk "suppestasjon" som ligger langs veien på selve "hovedveien" inn gjennom landsbyen. Standarden er ikke akkurat det som vi er vant med fra Norge, men de selger veldig god mat og suppe her. Og så er det billig. En suppe koster ca. 3,- Nkr., så en kan leve billig selv om en spiser "ute". Jeg var hos frisøren også, hvor jeg måtte ut med hele 4,- Nkr. Og da klippet, barberte (til og med håret på og i ørene) og masserte skuldrene for denne prisen. Så prisene er ganske mye anderledes enn fra Pattaya, og ikke minst Norge.

Alle landsbyer har tempel. Og tempelet i Kratumtone er ganske flott. Det ligger ved innkjørselen fra hovedveien, og har nå for tiden 13 munker som har fast tilhold her. I helgene er det marked på det åpne tunet forran tempelet, hvor det selges det meste. Jeg ble også fortalt at munkene også av og til arrangerer disko/danse kvelder for de litt yngre. Er ikke akkurat det som jeg forbinder med tempel. Men det er et flott tempel med hyggelige munker som er veldig interresert i å høre om Norge.

Folkene i landsbyen er veldig åpne og hyggelige, og vil hele tiden snakke med meg. Og når jeg også kan gjøre meg forståelig på thai, er det ikke måte på hvor populær jeg føler meg. Her er det lokal innbygger som har rigget seg til med et lite "verksted", hvor han foretar små reperasjoner av ymse slag. Konen passet på at det gikk riktig for seg, og stilte seg villig opp til fotografering, etter først å ha fått orden på håret.

RISENS RIKE
Kratumtone og distriktene rundt er uten tvil risens rike. Her er det svære sletter med rismarker, så lang øyet kan se. Så og si alle er innvolvert i arbeidet med risen, og når det er innhøsting så er arbeid fra morgen til kveld.

Og langs rismarkene ligger det lange og noen ganger svære depoer med vann. Her så jeg flere ganger slanger som svømte ut fra land når jeg kom gående. Dessverre var de for snare til at jeg klarte å fotografere de. Men tro meg, dette er også slangenes rike. Og alle som arbeidet ute i markene gikk med høye støvler for vern mot disse.

Innhøstingen skjer med en type skurtreskere som minner litt om de som vi hadde i Norge for noen år siden. Men her har de tak over for å beskytte seg mot solen. Under: Risen går i sekker, som blir tømt i lastebiler som står langs veien, får så å bli kjørt til en "tørkeplass". Mens de venter på sekkene, finner de seg skyggen bak lastebilen.

Her var det noen som like så godt brukte veien som tørkeplass. Så her var det bare å kjøre utenom. Og det var heller ingen som klaget på det. Det er utrolig hvor lett de innretter seg etter forholdene, og hvor mye som blir tollerert her oppe. Det er en fryd å oppleve disse folkene på denne måten. Her er det ikke mye snakk om å passe på om naboen gjør noe som ikke passer inn. Her har vi nordmenner mye å lære!

En spasertur til nabolandsbyen.

Jeg tok meg en spassertur innover i landskapet mot en liten landsby som ligger 4 km inn i landet. Og hele tiden passerte jeg folk som arbeidet på rismarkene, eller gjemte seg i skyggen. De snakket alle om denne rare "farangen" som spasserte midt i solen uten klær på seg. Dette ble en to timers tur hvor jeg fikk sett en del av landskapet og arbeidet på rismarkene. Og selve landsbyen (se under), ja den var bare noen få huser som lå samlet langs grusveien. Og legg merke til stoppskiltet som er satt opp for kryssende trafikk! Lurer på når det er trafikk her?

Jeg traff på noen fra landsbyen som absolutt ville prate med meg. De syntes nok at denne rare skapningen som utsatte seg for solen på denne måten måtte utforskes litt. Legg merke til hvordan de er kledde. Det var rundt 35 grader kan jeg tenke meg, og her er de kledd for en sur høstdag i Norge. Det er vel å kle varmen ute det kalles for når de kler seg slik i denne varmen. Jeg syntes det var bedre å la seg steke i bare kortbuksen, for det så varmere ut i disse klærne.

Apenes fjell
Ca 3 km fra Ban Kratumtone ligger noen forrevne fjelltopper hvor det ene heter Krao No, som huser tusener av apekatter. Og det andre heter Krang Kao, som innholder millioner av flaggermus.
Krao No har også et tempel som det er populært å besøke, og hvor man også kan kjøpe mat til apene. Disse kommer ned fra fjellet på ettermiddagen for å bli matet av folkene her, og det er et kaos uten like. Her har jeg tatt et par bilder av når apene sitter på panseret mitt og spiser mat som vi gir dem.

NATUR RESERVATET KONGLAN
7 mil vest av Kratumtone, mot grensen til Burma, ligger det et nydelig natur reservat som heter Konglan. Her er det nydelig natur med rikt dyre- og fugleliv. Men det som trekker folk er den 30 meter høye fossen. I norsk målestokk er den liten, men her er den veldig populær. Og her strømmer thaiene til i helgene for å bade og spise god mat.

Dette ble en herlig avkjøling i et vann som var ganske kaldt. Det kaldeste badet dette året. Jeg ble faktisk forkjølet etterpå. Men det var herlig mens det sto på, å få bade i virkelig kaldt vann. Og hele tiden kom det masse folk som heiv seg ut i en av de mange vannhullene som var ved fossen.

Men det var ikke bare fossen som var interresant her. Naturen var også vakker, dersom jungel kan kalles vakker. Her kunne en gå lange turer inn i selve jungelen på små tråkk som gikk oppover langs fjellet. Men det var ikke lange turen vi tok, for her trengs det nok kjentfolk dersom en ønsker seg innover. Og det hadde ikke vi, så vi bare lurte litt inn i selve begynnelsen av tråkket.

Før vi reiste hjem igjen, måtte vi ha i oss noe mat fra en av de mange små kjøkkene som lå ved parkeringen. Maten en får på slike plasser er som vanlig utrolig god.