En spassertur i Khlongtoey slummen


Khlongtoey slummen ligger midt inne i selve Bangkok, ikke så veldig langt fra Silom og Sathorn businessdistrikt med sine moderne skyskrapere og shoppingsenter.
Det offentlige tallet på innbyggere her i slummen er rundt 200.000 tusen. Men de som jobber her mener det er nærmere det dobbelte. Her er det boforhold som er langt fra bra, noe som igjen gjør at inbyggerne her sliter med store helseskader. Og da særlig når det er regntid, og vannet stiger, og dermed tvinger insekter opp fra avløpene og trenger seg inn til inboerne og forgifter de, ble vi fortalt. Men da vi spasserte rundt, så vi også mange rotter som krøp rundt inne i husene, og noen steder oppe i maten som var satt klar på gulvet for å spises.
Men selv om det var skrale boforhold over det meste, så var det bare blide mennesker å se, der mange ville vise frem sine hjem for oss.
Her er det mange bilder som jeg tok på vår vandring, og ikke så mange kommentarer.


-- En spassertur inne i slumområdet betyr for det meste å klemme seg frem gjennom smale smug, til tider så smale at det er vanskelig å komme frem. Og nesten rundt hvert hjørne komer en på en eller annen form for butikk



Det ble mange smug å krøke seg gjennom, der det var ganske stor forskjell på "kvaliteten" på disse. Flere plasser hadde de forsøkt å pynte opp litt, mens andre igjen så heller misserable ut.



Ganske utrolig å se hvordan mange av innboerne hadde funnet seg ganske greit til rette i disse trange smugene. Mange av disse som bor her har faktisk gode jober inne i business områdene som for eksempel i Silom, hvor de jobber som vakt, resepsjon etc. Og dersom du hadde truffet de på jobben, så hadde du aldri gjettet på at de bodde inne i slummen. For arbeidsklærne passer de på at ser presentable ut, og smilet har de med seg hele tiden.



-- Overalt så hilset inboerne på oss med sine berømte smil. Og mange av husene hadde åpen vegg ut mot "gaten", hvor vi så rett inn i hjemmet deres. Og som i dette huset, som var et av de bedre i strøget, sørget de for at vi fikk sett hvor flott de hadde det.
Og over alt hvor det bor mennesker, så finnes det også som regel masse barn. Og det så vi mye av her også, hvor de vanligvis var som alle andre barn en treffer over hele verden. Lekte sammen på de plassene som passet til det. Og hadde heller ikke mye i mot å bli fotografert av disse merkelige hvite som kom trengende inn på deres områder, som om de var på en slags safari i slummen.
--




Falt litt for dette "huset" som så ut som om det var til salgs. Til den nette sum av 50.000,- thaibath (ca. 9.000,- NOK).


--
Kongen blir satt veldig høyt pris på her i Thailand, enten en bor i slott eller i slummen som her i Khlongtoey. Og det var litt rart å vandre rundt i disse trange smugene hvor en nesten hele tiden så dette bildet av kongen som var satt på veggen av et større bygg rett utenfor slummen. Og tenker meg at dette bilde gjør at de fleste føler at de blir godt beskyttet når han skuer over hele området, og at før eller siden vil lykken smile til de slik at de en gang i fremtiden vil få en boplass som ikke truer helsen deres slik den gjør det her.
--


Det er heldigvis tilgang på strøm her, men fatter ikke hvordan de holder styr på ledninger og hvem og hvor disse fører til..


-- De skrøpeligste boforholdene var faktisk i utkanten av selve slummen, under highwayen som går over dette området. Her var det mange plasser bare noen plater av ymse slag satt opp som en enkel beskyttelse. --



Butikker var det ikke mangelvare på. Og de hadde en bra mengde vareutvalg av de produkter som folkene her trenger til daglig bruk, og litt til. Men en så ikke mange av disse små fortausrestaurantene som en finner over det meste ellers i Bangkok. Men noen var det helt i utkanten av slumområdet, men tror de fleste laget nok maten selv hjemme.

Håper at dere har fått et lite innblikk av det vi opplevde her denne søndags ettermiddagen i Khlongtoey, for det var en meget spesiell opplevelse å vandre rundt å se hvordan folkene bodde og innrettet seg her. Og det som sitter godt igjen i minnet, var alle smilene vi fikk, som jeg ikke følte vi helt fortjente, der vi "innvarderte" deres territorium som en flokk skuelystne turister fra en annen planet. Men vi ikke de første raringer de fikk inn over seg, og helt sikkert ikke de sisste.