Juni2005

HANSI I PATTAYA

24 Juni. 2005

Midtsommer.
Så er vi kommet til midtsommeren, allerede. Det merkes jo ikke så mye her nede då, da vi har sommer hele året. Men vi skal faktisk feire dette med bål og pølser på lørdagen på samme sted som vi feiret 17 mai i Pattaya. Det er noen nordmenn som har tatt tak og innbyr alle nordmenn her i Pattaya til å være med. Så dersom været bedrer seg, så skal vi også være med.
Men de siste dagene har det vært godt med regn, da særlig på kveldene, så vi har fått det som vi ønsker nå. Men det kan godt holde seg tørt på lørdagskvelden, slik at det blir en tørr St. Hans feiring.
Ellers så går ting mer eller mindre som vanligt, bortsett fra at jeg ikke har vært i Bangkok på noen uker nå. Jobber hjemmefra for tiden, som har sin årsak det då. Men så får jeg vær mer sammen med familien, som jeg ikke har noe imot. Men de reiser kanskje opp til Nakhon Sawan i helgen for å være med på når et søskenbarn av Jansila skal ordineres som munk på tirsdag, dersom det ordner seg slik. Jeg blir uansett værende igjen i Pattaya alene, og skal da prøve å nyte freden og samle litt krefter etter at jeg ble innlagt 3 dager på sykehuset denne uken. Tøffe tak her i Pattaya for ein sliten mann.
Har også tatt avskjed med Josh og Sunit igjen, som er tilbake i Norge igjen nå, og har tatt noen bilder fra morgenparaden på skolen til Chris.
Og til slutt, men ikke minst, et stort hurra for min sønn Daniel som er 18 år i dag. Dette skulle han feire sammen med venner i Sandnes, gammel nok til å komme inn på visse steder nå.

-- Tidlig en skoledags morgen.
Når jeg er i Pattaya i uken, så hender at jeg kjører Chris til skolen på morgenen. Dette er noe jeg finner meget sjarmerende, for da får jeg være med på morgenparaden som inneholder flaggheising, sanger og litt gymnastikk. Dette er noen som starter klokken halv 9 på morgenen, og varer rundt 20 minutter. Da stiller de fint opp på rekke og rad forrann plattformen med flagget, og utfører oppgavene med fryd og glans.
Det er mange barn som skal inn på rekke og rad, så det krever litt arbeid fra lærerene før de alle er fornøyde.

-- Det er mange barn som skal inn på rekke og rad, så det krever litt arbeid fra lærerene før de alle er fornøyde.

Under: Til slutt er det en av klassene som opptrer med sang og dans, før det er flaggheising til nasjonalsangen, som virkelig blir fremført flott av alle. --

Avskjed med Sunit og Josh.
Så var det tid for å ta avskjed med Sunit og Josh, selv om det var et par dager før de reiste hjem. Jansila hadde innvitert de hjem til oss på middag for å ta en skikkelig avskjed med de. Så det ble en fin kveld der vi koset oss godt, der Josh og jeg prøvde så godt vi kunne å komme til orde blandt alle damene. Og det var ikke lett.
Fra venstre rundt bordet er det Sunit, Josh, Kung, Goy og Jansila.

Under til venstre er det noen teppeselgere fra Phuket som la ut hele samlingen for å prøve å friste med et kjøp. Men de gjorde ikke god nok jobb, for det ble ikke noe salg på de denne dagen hos oss, selv om det var mange fine tepper.

Under til høyre er det Chris som studerte alle bildene Josh hadde tatt fra en tur de hadde på Underworld samme dag, så Josh hadde heldigvis god tålmodighet til at Chris fekk se det han ville, opp til flere ganger. --

-- Det ble langt på kveld før Josh fikk med seg Sunit tilbake til hotellet, for det var mye som skulle diskuteres blandt damene før de var fornøyde. Og bilder skulle det vises frem, og ikke minst masse kos med Benny, som var hovedpersonen blandt damene, men vi mannfolk holdt oss utenfor i finværet sammen med Chris.

Går ut fra at det blir det samme med Sunit og Josh, som vi også tror med Torleif. At det ikke går alt for lenge før vi har de på besøk her nede igjen.

En fredags ettermiddag jeg kom hjem fra byen, hadde damene funnet seg en plass baksiden hvor de koset seg med å stelle hverandres hår, mens de passet på både Benny og Chris. De er flinke til finne seg tilrette i skyggen og kose seg på små plasser disse damene. Og her satt de i flere timer og koset med hårstell, barnestell og lekselesing med Chris. --

-- Var en liten tur og luftet meg ute ved sørenden av Jomtien, hvor det finnes et lite fiskesamfunn og noen små fiske restauranter. Her kom jeg over denne lille fiskebåten med mannskapet som renkest garnet etter fangsten. Og det som var trist her, var at garnet var full av korall, som de hadde slitt løst når de hadde dratt dette gjennom korallrevene. Ikke rart at korallrevene er i ferd med å forsvinne langs kysten, særlig når en ser hva en liten båt som denne hadde dratt med seg.

Under er det noen bilder jeg tok av Jomtien Beach, ganske langt sør. Som en ser, så er det ikke mye folk å se her nå for tiden.

14 Juni. 2005

Ivrig med oppdateringer nå.
Denne helgen har vært ganske aktiv, med både sykkeltur, tur på en nesten folketom Jomtien, som ble avsluttet på søndags kveld, der vi var innvitert til å feire Nid's fødselsdag i Walking Street.
Regnet som vi ønsker kommer bare i små porsjoner, som gjør at det begynner å bli kritisk med vannforsyningen nå etter hvert. Ellers så er Torleif på vei hjem igjen i skrivende stund, der hans uke fløy avgårde uten å ta hensyn til han i det hele tatt.

-- En merkelig dag på Jomtien.
På fredages ettermiddag hadde Torleif, Chris og jeg en tur ned på Jomtien. Dette var for at Torleif skulle få kjenne på sanden før han reiste hjem igjen. Selv om han bor rett over veien fra stranden, så hadde han ikke vært ute på den enda. Han er svømmebasseng gutt, liker seg best der han.
Og det ble en nok så rar opplevelse for meg, for det var nesten helt folketomt på stranden denne ettermiddagen, hvor det normalt er turister å se. Det har vært en del vind i de siste dagene, så det var nok en av grunnen til at det virket som vi var alene denne ettermiddagen.
Men vi koset oss den lille stunden vi var her, for vi hadde den jo helt for oss selv.

--

Og med stranden helt for oss selv var vi konger. Og særlig Chris og Torleif hadde det kjekt. Det er jo noe som heter "like barn leker best", noe som bildene under er bevis på.
Og jeg fant aldri ut hva han prøvde å lære Chris da han skreiv en del bokstaver i sanden, som jeg ikke klarte å tyde. --

--

-- En liten tur ut på byen.

Og senere på kvelden tok vi oss en tur ut på byen sammen. Og da er ikke Chris sen om å finne sin favorit plass på pappas skulder. Vett ikke hvor mange mil jeg har spassert med han oppå der, men det er i hvert fall ikke få. Skjemmer han godt ut, men jeg får ta det som en god trening, noe som jeg ikke har vondt av i hvert fall.

-- Og det er alltid mye spennede å se i denne gaten, der en kan spassere rundt uten å tenke på biler etc. For her stenger de for trafikken fra klokken 19:00 til 02:00, som gjør at det er alltid mye folk å se se her.
Og Chris synes alltid det er spennede med all sjømaten som en finner utenfor mange av sjørestaurantene.
Også utstoppede krokodiller kan en få kjøpt med seg hjem. Men syntes nå de var i det dyreste laget.
--

En trimtur med sykkelen.
Så har kiloene fått lov til å formere seg nesten uhindret en god stund igjen nå. Dette med god hjelp av en karaktersvak sjel som har problemer med å sei nei til kaker. Og det er det dessverre mye av her nede.
Men nå var det nok! Så lørdag ettermiddag fant jeg fram sykkelen som var støvet ned i bakgården, der den ble oljet, vasket og pumpet, og så brukbar ut til en liten trimtur. Og med finværet som er her nå, ble det mer enn en liten trimtur, for kilometer telleren stod på 33, 6 km da jeg svett og sliten trillet opp forran porten hjemme igjen, rundt halvannen time etter at jeg startet fra samme port.
Og det var rart å se Maphrachan vann reservoar som bare er en liten dam i forhold til hva den pleier å være i normale tider. Så tørken begynner å bli kritisk nå.
Jeg hadde kameraet med meg, men det ble ikke så mange stopp. Men noen bilder ble det som dere kan se her. --

-- Fødselsdag selskap for Nid.
På søndags kveld var vi innvitert til Nid's fødselsdag selskap på King Lobster i Walking Street. Så det ble en kveld med mye sjømat, der "Rocklobster Termidor" var en selvfølge. Det var en kjekk liten gjeng Nod og Josh hadde innvitert, som gjorde at det ble en meget hyggelig kveld i avslappende atmosfære på denne fine sjømat restauranten, som forøvrig var mitt første besøk til.
Fra venstre mot høyre har vi Kung (som måtte mate Benny før maten vå kom på bordet), Nid (hovedpersonen), Jansila, Kåre (som vanlig på enden), Torleif, Josh, Tony og Pia.
Under: Benny ble godgutten som damene som var mest oppatt med, men mannfolkene slappet av med drøs om mangt og ingenting.

--

Men pappa var mest opptatt med å holde Chris mest mulig i ro, der han prøver å "utfordre" pappa mest mulig med rampestreker som utvikler seg i samme tempo som han vokser til. Han er ikke alltid like god å holde styr på, noe han MÅ ha fått fra moren.
Og når du ser blikket han har her, så er det ikke lenge før han er på farten igjen.
Men han er en grei gutt som må bare utfolde seg som barn skal. Og at han får pappa svett titt og ofte får være en del av gamet. --

-- Etterpå var det å spassere en liten tur i Walking Street for å få maten til å sette seg i gode og mette kropper. Og noe av det siste Walking Street så av Torleif denne gangen, var at han sprang rundt og breset seg for damene med Benny i barnevognen.
Og i skrivende stund er han på vei hjem igjen, etter en kjapp uke i solen. Og som vanlig er det alltid koselig å ha besøk av Torleif, for det blir mye moro og røre rundt og med han. Og det er heller ikke å gjømme under en stol at han setter spor etter seg i Pattaya, med hans blide åsyn.

-- Benny og Chris.
Det begynner å bli gjevt for Chris med Benny nå, der den værste sjalusien har lagt seg. Men må fortsatt holde et lite vaksomt øye med han, for han liker å pirke litt på Benny når han føler at det blir vel mye oppmerksomhet han får. Men han begynner å forstå mer at han må være litt forsiktig, og at Benny ikke er en av lekene hans som han vanligvis herjer godt med.
Men det er også greit at Benny sover hos sin mamma, og ikke hos Chris sin mamma, som er litt for snar til tilby seg å være barnevakt. Men storesøster er jo storesøster, og da er det gjevt når lillesøster har fått seg baby, slik at storesøster kan være "veileder" for en uerfaren mamma. --

10 Juni. 2005

Torleif på plass igjen.
Så er Torleif i Thailand igjen, men denne gangen er bare en snartur på en ukes tid, før han setter seg på flyet hjemover igjen. Denne gangen var det nødvendig privat "business" som måtte gjøres, som han ikke trengte så mye tid på, og som passet med jobben at han kom ned denne uken. Og det er jo alltid koselig å få besøk av han når han er på disse kanter.

-- Kjapt tilbake i solen.
Det gikk jaggu ikke mange ukene før vi fant Torleif liggende i solstolen igjen her nede. Og når han er her nede, så er han å finne ved bassenget ved Silver Sand på Jomtien. For det er her han nyter solen mellom slagene. Han er kommet nedover for å gjøre litt papirarbeide inne i Bangkok, som kùn tok en liten føremiddag inne i Bangkok, før han kunne sette seg i drosjen ned til Pattaya for å nyte en liten uke før han må sette seg på flyet hjemover igjen.

-- Og her er han på besøk hjemme hos oss, der han tar på seg bestefarsrollen med det samme, noe då to små ikke har noe imot. --

Og med Torleif's nye livs situasjon, tok det ikke lenge før Jansila hadde startet et nytt prosjekt med en av sine venninner. Noe en kan se at Torleif ikke har noe imot her. Jansila innviterte Torleif på middag hjemme hos oss, der det "helt tilfeldig" kom en av hennes venniner på besøk.
Noe mer kommentarer er ikke nødvendig her. --

-- Skolegutten Chris.
Når jeg er i Pattaya, så hender at jeg får anledning til å hente Chris på skolen. Dette er noe jeg setter veldig høyt å få lov til å gjøre. Og da er det normalt motorsykkelen jeg bruker, for det er både enkelt og kan ta snarveier som en ikke kan med bilen. Det tar bare noen minutter å kjøre hjemmefra til skolen da.
Her er Chris utenfor skolen sin, Burapha English Program School of Thailand (BEST), forran pappa sin motorsykkel.

Og når vi kommer hjem, så hender det at leksene blir gjordt utenfor i solen, før mamma kommer hjem. Og det er ikke alltid like spennede å gjøre leksene, så det kan ta litt tid og overtalelse for å få de gjordt. Tror nok at mamma er litt flinkere med overtalelsene (les. truslene), enn hva pappa er.
Men normalt så går det greit, bare en har litt tålmodighet. For Chris har det normalt ikke travelt. --

-- Det hender også at vi har tid til en tur med motorsykkelen etter at leksene er blitt gjordt ferdig. Og da går turen normalt lenger ut fra Pattaya på den siden av Sukumvit hvor vi bor. Ikke så mye trafikk her, og en føler at en ganske langt fra både Pattaya og turister, og ikke mye av det moderne Thailand.
Denne gangen tok vi turen opp til noen av de mange vann reservoarene for å se på vannstanden. Det er mindre enn 40% vann igjen i reservoarene i distriktet nå, har jeg hørt. Og når jeg ser hvor lite det er i forhold til det pleier, så skulle en tro at det var langt mindre en 40%.
Håper på masse regn nå med det første (og i skrivende stund fosser regnet ned).

Og sannelig kom vi over en svær flokk med sauer, og geiter. Første gang jeg har sett sauer her nede, tror jeg. Tror det må være varmt å være sau her i Thailand, i hvert fall her nede i Pattaya.
Chris syntes det var spennede å se sauer og geiter gresse i stor flokk, men ble litt skeptisk når de kom litt for nær. --

5 Juni. 2005

Komlemiddag med gode venner.
Har vært en fin helg, som ble avsluttet på søndagen sammen med gode venner hjemme hos meg, der det ble disket opp med komlemiddag og jorbær i fløte til dessert. Fikk besøk av Kåre, Nid og Josh, og min nye venn Terje med sin thai dame på søndagen, der vi hadde avtalt at vi skulle diske opp med komler. Josh som er her på ferie nå, sammen med Nid, hadde tatt med seg komlepulver hjemmefra, så da var det alle mann i arbeid.
På lørdagen hoppet jeg på med Rick en tur ned i Rayong området, der han skulle sjekke ut en leilighet han er veldig lysten på. Det ble en fin tur med mye fin utsikt fra toppen av et par leilighetkomplekser.
Traff også på noen unger som hadde funnet seg en kjekk badeplass langt ute i marken.
Chachai ble også 17 år denne uken, som ble rolig feiret med en middag på Royal Garden.
Ellers så ble det ikke så mye av det kraftige regnværet som vi var advart mot mellom den 2 og 5 juni, bare noen få byger her i Pattaya som ikke var av det unormale.
Og denne helgen var jeg hjemme alene, fordi Jansila tok med seg Chris og Kung med babyen opp til foreldrene i Nakhon Sawan, der det skulle være fest med et søskenbarn som skulle ordineres til munk. Og siden jeg ikke orket å være med denne gangen, benyttet jeg helgen til å kose meg med venner og slappet av så godt jeg kunne. Lenge siden jeg i grunnen har unnet meg denne "luksusen", men det skal bli godt å få de hjem igjen på mandag.

Snart voksen mann.
Storebror Chachai ble 17 år denne uken, så han er på vei til å bli en voksen mann etter hvert. Det ble ikke den store feiringen med selskap denne gangen, for det passet litt dårlig inn denne gangen. Men vi klarte å overtale han til å ta en middag sammen med oss på Roya Garden på fredag kvelden. Det var kùn familien Nyvoll som var tilstede, og det ble en heller rask middag. For hovedpersonen hadde det for travelt til å komme seg avgårde igjen. For faren til hans venninne var på sykehuset, så han hadde det travlet med å passe butikken i mens resten var på sykehuset.
Men heldigvis hadde han litt tid til oss, noe Chris satte stor pris på, før han måtte stikke igjen. Får gjøre det bedre med en senere anledning, for han fortjener bedre enn dette. For det er en fin fyr han har vokst seg til å bli, og som jeg trives å ha i familen. --

-- De glade badeguttene.
Jeg har funnet meg en snarvei på baksiden av Sukumvit når jeg skal ut til Jomtien. Dette er en ganske humpet grusvei, som kommer ut like ved den nye idrettshallen som jeg skrev om i forrige måned. Da jeg var på vei ut til Rick på Jomtien på lørdag, kom jeg over disse guttene som hadde funnet seg en flott badeplass, langt ute i marken. For her ligger det et lite vannreservoar, som det nå er veldig lite vann i. Men i den ene enden er det et dypere parti som nå var ypperlig for gutter med sans for høye hopp. Det var bare så vidt jeg oppdaget disse, siden de var over på den andre enden av der jeg kjørte forbi, men oppdaget de p. g. a. at mobilen ringte, så jeg måtte stoppe for å ta den. Og det var da jeg oppdaget de, og det virket så fasinerende at jeg bestemte meg for å kjøre over for å ta bilder. Jeg måtte kjøre langs vannet på en smal og humpet sti for å komme frem, men det var vel verdt strevet.
Og da jeg spurte om lov til å ta bilder, så ble de bare enda mer ivrig til å vise meg hvor vågelige de var.

-- Selv om det var nok var over 10 meter ned til vannet, var det ingen som nølte med å vise meg hvor dristige de var, der de kastet seg med fryd ut fra toppen. --

-- Det ble mange hopp som jeg måtte fotografere, og alle skulle de se resultatet etterpå. Skulle hatt den energien de har, som gjorde at de føk opp den bratte kanten for å hoppe ut igjen. Og det var ikke få ganger på den korte tiden jeg var her, i varmen.
Kunne heller ikke se hvor dypt det var, på grunn av grumset, men det var ingen som så ut til å slå seg i bunnen. --

Rayong kysten.
På lørdagen hadde jeg avtalt med min venn Rick at jeg skulle være med nedover til kysten ved Rayong for å se på en leilighet han ønsket å kjøpe seg. Og fra toppen av flere høye boligkomplekser fikk jeg fantastisk utsikt over noen av de nydelige strendene som ligger nedover langs kysten av Rayong.
Til høyre er det stranden Hat MaeRamphueng syd mot Koh Samet, som dere skimter helt i bakgrunnen.
Under til venstre er det bukten Ban Phe som en så vidt skimter, der ferjene over til Koh Samet går fra.
Under til høyre er det utsikt over stranden Hat MaeRamphueng, nordover mot Rayong. --

Over til venstre er det Rick som nyter utsikten mens han diskuterer med innhaveren av leiligheten. Til høyre er det utsikten over stranden Hat Phayun nordover mot Sattahip. Det er ikke mangel på flotte strender langs kysten sydover fra Pattaya.

-- Komler med gode venner.
Nid og Josh er i Pattaya igjen, og denne gangen hadde de med seg komlepulver fra Norge. Etter å ha handlet inn resterende nødvendige råvarer som måtte til for å få laget den perfekte komlemiddagen, var det bare å brette opp skjorte-armene og sette i gang med prosessen. Og siden vi var en god gjeng, så ble oppgavene urettferdigt fordelt.
Og som en ser på bildene under, så er det ikke vanskelig å forstå hvem som tok mest tak. De andre som var tilstede vil kanskje antyde at bildene kanskje lyver en del, men det får ......

Til høyre er det Josh som må tørke pannen min litt, for å hindre at det ikke ble for salte komler. For det ble ganske varmt å elte komledeigen etter hvert.

Men etter hvert tok Nid over, med god hjelp av Josh. Grunnen til det skal vi ikke komme inn på her. Men det var såpass alvorlig at jeg måtte ta en telefon til Jansila for ryggen klar for måten vi herjet i kjøkkenet hennes :-). Heldigvis var Nid veldig lettlærd, så det så ut til at det kunne bli komler på oss allikevel til slutt. Teamwork på sitt aller beste!

Da komlene og kjøttet var satt til koking, som skulle kose seg i gryten i nærmere 2 timer, fant vi mannfolk ut at vi fortjente en forfriskning ved svømmebassenget for å korte ned på ventetiden. Og da også Terje dukket opp med sin kjære, fikk disse to damene æren av å passe på grytene, mens vi tok vår fortjente forfriskning og løste noen store og små verdensproblemer mens komlene godgjorde seg.
Her er det fra venstre; Josh, Kåre og Terje --

-- Og da vi kom tilbake, var damene i gang med å dekke til for komlefest. Og vi hadde gjordt en god jobb, for komler og alt tilbehør smakte alldeles utmerket. Og det var bare såvidt vi fikk plass til jordbærene som Kåre hadde tatt med seg, sammen med fløten. Så vi ble sittende i flere timer ved spisebordet og kose oss, for vi var så mette at det tok en stund før vi orket å reise oss fra bordet.
Vi var alle enige om at vi hadde vært kjempeflinke kokker, for komlene ble meget vellykkede de. Og siden det også var første gang at både Nid og jeg hadde laget komler, så gjer det prestasjonen bare neda større.

Og nå gleder jeg meg til mandagen, for da skal det skjeres opp komler, poteter, pølser og bacon som skal stekes sammen på pannen. Dette er min absolutte favoritt, og får vann i munnen når jeg skriver dette, for nå er det såååå lenge siden jeg har spist dette.

FOR Å SE TIDLIGERE SIDER AV HANSI I PATTAYA, KLIKK HER