Julecruise med King Olav

Første juledag var det duket for julecruise ut til en øde øy langt ute i havgapet. Det var sjømannskirken i Bangkok som arrangerte dette også. Det var planlagt gudstjeneste med 4 barnedåper på denne øyen som ligger et stykke sør av Koh Lan, og ikke minst bading. Det ble en helt spesiel dag der været viste seg fra sin beste side, og ikke minst den flotte båten King Olav. Det var rundt 50 stykker som var med på denne flotte turen.
Er mange bilder her, og ikke så mye tekst. Men håper det er greit for dere å få se litt bilder fra denne turen.

Vi benket oss godt til rette på vei ut fra Pattaya på morgenen i det nydelige været der havet lå speilblankt forran oss. Her er det Chris og Jansila som koser seg bak i båten. Jansila er ikke så veldig glad i båt, men koset seg godt på denne turen i hvert fall. Daniel, Jarle og Frode fant seg solplass på toppen av båten, hvor de fikk sole seg hele turen ut til øyen. Her var det litt for farlig for Chris, eller at pappa blei litt for engstelig, så vi fant oss bedre til rette i "andre etasje2 på båten, der vi kunne valse litt rundt.

Det ble også mat å få før vi kom fram til øyen, der det meste var rester fra julemiddagen kvelden før. Men det smakte ikke så værst, og mette ble vi hele gjengen. Har også knipset Chris i et av hans rolige øyeblikk, der han studerer sjøen som forsvinner bak båten.

Her har jeg fått knipset Finn og to av barna fremme i baugen på vei inn mot øyen. Finn er mannen til sjømannspresten, og har vært med på å få denne turen i stand. Så han nøt nok de få øyeblikkene han hadde litt fred på denne turen.

Så snart vi hadde fått ankret opp ute i bukten og blitt fraktet i lang med lettbåten, var mannskapet i gang med å sette opp telt og parasoller for gudstjenesten. Da benyttet mange av oss anledningen til å få bade i det helt krystall klare vannet, der Chris mest ville være med Daniel og de andre guttene. Det var en nydelig strand vi hadde kommet til, der det ikke fantes hverken barer eller butikker. Her var det rett og slett ingenting. Bare deilig sand og vann, og flott vært. Og da er det ingen som klager.

De som hadde barn som skulle døpes samlet seg under parasollene mens de gjorde seg klar for dåpen. Dette var en ganske uformell "kirkegjeng" som var samlet på stranden denne dagen, ikke så mye som minnet om at dette var en gudstjeneste. Så dette blei en helt spesiell gudstjeneste som jeg vil huske lenge. Et nytt flott minne å ta med seg.

Det ble også helt spesielt med 4 fire barnedåper på denne stranden, der jeg kjendte alle familiene som hadde barn som skulle døpes. Det er ikke mange norske barn som kan skryte av at de er blitt døpt på stranden på en praktfull øde øy langt ute i Thailandsbukten. Første barn i "ilden" var jentungen til Geir Næsbø, som bor fast i Pattaya. Hun er på rundt samme alder som Chris, og tok det hele med stor stil.

Neste var den lille jentungen til Laviken fra Randaberg. Han bor også fast i Pattaya. Her var det storebror Frank som var fadder, som for tiden er på ferie her nede.

Så var det guttungen til Jan som driver restauranten Veslekari ute på Jomtien sin tur. Han hadde fått seg den flotte dressen for anledningen, men som måtte stille uten dressbuksen, for den var glemt igjen hjemme. Men døpt ble han, og fin var han i den nye jakken.

Til slutt var det den nyfødte jenten til sjømannspresten selv som skulle døpes. Her var det svigerfar som var fadder. Han er også her nede på ferie sammen med hele familien til Finn. Og det må jo være spesielt å få lov til å døpe sitt eget barn på en slik plass som dette.

Etterpå var det mer tid for mer kos på stranden. For etter at dåpen var ferdig, hadde vi et par timer til å slappe av og kose oss med soling og bading på denne herlige plassen. Chris var nesten i vannet hele tiden, der han enten var på oppdagelsetur på egen hånd, eller badet sammen med andre barn som var med på turen. Tror ikke han har badet så mye på en dag som han gjorde denne dagen.

Når solen begynte på sin vei ned mot havet, var det tid å sette kursen mot Pattaya igjen. Og med en utslått Chris som raskt forsvant langt inn i drømmeland, koset vi litt sammen med Hilde på den 2 timers turen inn til Pattaya. Lite viste hun denne dagen, da hun nå så frem til 3 dager ferie sammen med familien nede i Rayong (noe hun nå hadde fortjent), at dagen etter skulle hun stå midt oppe i en av verdens største katastrofer langt nede i Phuket. Men atter en gang tusen takk til sjømannskirken i Bangkok for en ny flott dag, som sent vil glemmes.

Jansila fikk låne babyen til presten litt, men jeg så raskt at det spant farlige tanker opp i hode til min frue med en gang, så jeg ba pent presten om å ta fra henne babyen. Det får holde med Chris!