Norges utenriksminister på besøk i Bangkok

I forbindelse med tsunami katastrofen, var norges utenriksminister Jan Petersen på besøk i Thailand for å besøke katastrofe områdene for få nærmere innsyn på dette. Og han benyttet også anledningen til å takke de Thailandske myndighetene for den kjempeinnsatsen de mange lokale thaiene hadde gjordt for de norske som var utsatt for katastrofen. Og i samme anledning var han innvitert til sjømannskirken i Bangkok på lørdag føremiddag for å få en briefing om hvordan sjømannskirken i samarbeide med den Norske ambassaden, Det Norske Misjonsselskap i Bangkok og alle de frivillige hadde jobbet sammen med dette.
Og etterpå var det Norges ambassadør i Bangkok, Ragne Birthe Lund, som hadde innvitert Jan Petersen og hans følge til en buffè, sammen med oss som var på samlingen i sjømannskirken pluss flere av hjelpeorganisasjonene som hadde jobbet nede i katastrofeområdene til en ny briefing av ambassadøren. Og hvor også Jan Petersen fortalte hvordan han opplevde å besøke katastrofeområdene, og en briefing om hvordan de hadde jobbet med dette fra begynnelsen av i Norge.

Utenriksministeren kom med politieskorte til sjømannskirken denne føremiddagen, der han hadde et bra følge med seg av folk innen UD som hadde vært og jobbet en stund i katastrofeområdet, og andre medarbeidere. Det var ikke laget til noen stor festivitas på sjømannskirken, for det var ikke meningen at dette skulle være stor ståhei. Dette var kun en samling med de mange frivillige som hadde vært med, og folk fra sjømannskirken og Det Norske Misjonsselskap i Bangkok som samlet seg til bords i den fine hagen på sjømannskirken.

Utenriksministeren og hans følge ble fortalt av både sjømannsprest i Bangkok, Hilde Sirnes, og flere av andre som hadde stått for organiseringen hvordan det hele ble organisert i Bangkok for å hjelpe alle de som trengte hjelp etter å ha kommet til Bangkok, enten ved seg selv, eller blitt fraktet med ambulanse til flere av de mange sykehusene. De frivillige jobbet mest med å sjekke daglig det over 130 sykehusene i Bangkok for å sjekke om det hadde kommet inn skandinavere i løpet av det siste døgnet, for så å besøke disse for å kunne hjelpe til så godt som mulig. Det var også åpent på sjømannskirken hele døgnet, der det satt frivillig og "innleide" fra sjømannskirken i Singapore for å hjelpe til. Og det var mange som var innom og fekk laste av seg litt av de store traumene de hadde pådratt seg i forbindlese katastrofen. Noe av det jeg husker best fra denne briefingen, var når en av misjonsprestene hadde en kommentar om sinne som vekkes i folk ved slike naturkatastrofer. "Før når det skjedde store naturkatastrofer, så rette folket sitt sinne mot GUD. en denne gangen rette folket sitt sinne mot UD." Og en fra UD som satt ved samme bordet som oss syntes det helt greit at folk sitt sinne gikk på UD denne gangen, for noen måtte folk sitt sinne gå ut over. Og det var helt forståelig fra hans synspunkt.

Det ble noen hyggelige timer i en lett atmosfære i den fine hagen på sjømannskirken, hvor det også ble servert vaffler med kaffe. Jan Petersen benyttet også anledningen til å hilse på alle de som hadde vært med og gjordt en innsats, og fikk høre fra mange hvordan situasjonen var da det sto på som værst. Selv om det på denne tiden blåste hardt rundt utenriksministeren i media, så var det en avslappet mann som koset seg i noen timer på en fredelig hagespott midt inne i storbyen, der det ikke var noen pågående reportere som var ute etter skinnet hans.

Daniel som hadde fått lov til å være med pappa denne dagen, fekk en liten kort stund oppgaven med å passe sjømannspresten sin lille baby, noe han klarte med glans (selv om det ikke ser slik ut på bildet).

Etterpå var vi innvitert til ambassade residensen i Sukumvit 38, der ambassadør Ragne Birthe Lund hadde innvitert til buffè. Her hadde hun først en orientering om hvordan ambassaden hadde jobbet i forbindelse katastrofen, og hva som nå gjennstår av arbeid. For det er fortsatt mye som gjennstår før alt er tilbake til det normale igjen, dersom det noen gang blir det. Petersen fortalte om hvordan han opplevde å besøke katastrofeområdene, og en briefing om hvordan de hadde jobbet med dette fra begynnelsen av i Norge. Og hvordan han gruet seg til å reise videre til de hardest rammede på den Indonesiske øyen Sumatra.

Selv om det har stormet hardt rundt UD i forbindelse med deres håndtering av denne katastrofen, så var han fast på at alle hadde gjordt det beste de kunne i denne tragiske tiden, der han hadde møtt folk som hadde gått flere døgn uten søvn for å få hjulpet til. Og de fleste var enige i at alle hadde gjordt så godt de kunne med de middlene de hadde til rådighet. Og mange av de jeg snakket med som hadde jobbet nede i katastrofeområdene var fast bestemt at det ikke var den beste tiden til å gjøre arbeidet enda vanskeligere med å bruke masse krefter på å finne feil som ble gjordt og blåse dette opp i media. Og det er jo ikke til å komme ifra at det skjer masse feil i en slik situasjon, og mye som nok kunne blitt gjordt bedre. Men dette var noe ingen hadde tenkt i de villeste drømmer kunne skje, og ikke var forberedt nok på. Hørte også fra flere av de frivillige om hensynsløse reportere som oppsøkte folk som hadde vært utsatt for katastrofen, både på sykehus, flyplassen og andre steder for å prøve å få disse til å kritisere det norske hjelpearbeidet. Dette er noen som i hvert fall skulle satt seg ned snart og tatt selvkritikk. For normalt når katastrofer slår til, gjør de aller fleste det beste de kan.

Ambassadøren hadde laget til buffè for gjestene, der det var satt opp bord ute i hagen. Og etter talene var det tid til å drøse med gjestene, og ikke minst få høre historier fra de som hadde vært og jobbet i sør etter katastrofen. Her var det flere fra forskjellige hjelpeorganisjoner som var ferdige med sitt arbeid, og var innom Bangkok på vei hjem. Mens andre hadde nettopp kommet for å ta seg av nødvendig arbeide som nå gjenstod i forbindelse med katastrofen. Daniel benyttet en stund for seg selv med å ringe en "skryte" runde til venner, da det lakket mot slutten.