|
Så dukket Gunther opp for første gang i Thailand. Jeg har lokket på han en stund nå, men trodde ikke at det ville skje med det første at han kom nedover. Men der tok jeg feil (igjen), for plutselig fikk han det for seg at han skulle kom nedover en tur. Og som vanlig når det gjelder han, så skjer ting kjapt, når han først har bestemt seg. Og som førtids-pensjonist, ville han også sjekke opp mulighetene til å flytte nedover selv, siden han er nok så trøtt av det norske vestlandsværet. Så får vi se hva han bestemmer seg for, etter å ha brukt tid til å tenke seg om når han er tilbake i Norge. Tror ikke han ble så veldig skremt av forholdene her nede, og at det ikke går så alt for lang tid før vi ser han igjen, selv om han hadde litt maveproblemer meste tiden han var her nede. Til venstre er det Chris som syntes det var kjekt med nytt besøk, og masse sjokolade blei det også på han. |
|
Her til venstre er vi ute og spiser sammen med min svenske venn Gert og hans familie på en sjømat restaurant sør av Jomtien. Til høyre er det Gunther som gjør seg klar til avreise, sjekker at alt er på plass før vi kjører ut til flyplassen. |
|
|
Her er vi hjemme hos oss og koser oss med litt snacks rundt kjøkkenbordet. |
|
|
Det er ikke så rart at Chris setter stor pris på "onkel" Arild, for han er ikke så nøye hvor han setter seg ned og leker med han. Her til høyre har de satt seg ned på gulvet midt i Royal Garden Plaza. |
|
|
Arild hadde samlet inn en del penger blandt familie og jobben før han reiste ned til Thailand, som han ville gi til barnehjemmet Baan Jing-Jai. Og dette var noe som ble veldig godt mottatt da vi kom på lørdagen for å at han skulle få avlever disse pengene. Han hadde klart å samle inn hele 31.000,- THB som kommer godt med her, der det nå er rundt 60 barn som de huser her, og som de passer på at får skolegang. Mange av disse barna er foreldreløse, eller kommer fra voldelige hjem etc. Og da er det godt å se at det finnes plasser hvor de kan få trygghet og kjærlighet som skulle vært en selvfølge for alle barn. |
|
Vi kom midt i middagen, som blir servert utenfor i hagen, der alle sitter på matter og spiser. Og her blei også "onkel" Arild populær blandt de minste, som syntes det var stas å få sitte i fanget hos han. Vi ble værende en times tid denne dagen, der vi fikk med oss litt mer informasjon og bli kjendt med flere av disse høflige barna som er heldige å få lov til å vokse opp her. |
|
|
Vi tok oss en tur på Blues Factory i Walking Street i helgen, der det var Lam Morrisson som kjørte show. Og som vanlig når det er musikk, så rykker det i dansefoten til Chris. Her er han på dansegulvet sammen med Nat. Må ærlig innrømme at det mye bra musikk her, der "sjefen" selv, Lam Morrisson var kjempe på gitaren. |
|
|
På søndag tok vi på nytt turen ut til den flotte stranden Had Nang Ram, like sør av Sattahip. Har vært her flere ganger tidligere, hvor jeg synes det er en flott strand å kose seg på sammen med gode venner. Klart og fint vann, og mye god mat. Vi kjørte med to biler, siden både Arild, Kag, Rolf og Nat også var med. Så vi fikk på nytt en fin dag på stranden, der både bading, sol og god mat sto på programmet. Og for meg var det herlig å slappe av en hel dag på stranden, for tror det er en god stund siden forrige gang jeg unnet meg denne fornøyelsen. Under: Og tror heller ikke Chris og Robert kjedet seg her, der det ble massevis av bading, og lek i skyggen av trærne, mens fruene koste seg med mat og "sladder". Utrolig hvor mye de kan holde på med dette. |
|
![]() |
![]() |
|
Det er i grunnen to strender her, som er skilt mellem et nes som stikker ut mellom disse. Den første stranden som ligger nærmest veien er den som er mest populær. Her er det også hvor de selger mat, har utleie av stoler og bord, og hvor en kan dusje av seg sand og salt før en tar turen hjem igjen. Men den stranden som ligger bak neset, er den jeg synes er finest, og hvor det heller ikke er så mye folk. Har ikke helt fått med meg hvorfor det er slik, men har en mistanke om at grunnen er at en må gå litt lengre for å komme hit. Og Thaiene liker ikke å gå mer en strengt nødvendig. Her er det Chris som nesten har hele denne flotte stranden for seg selv, da vi tok turen langs denne, mens fruene var opptatt med sitt (mat og kjasing). |
| På neste mellom disse to strendene er det satt opp mange "merkelige" statuer som skal stamme fra et spessielt sagn. Her er det både "spellemenner", havfrue, draker, gamle menn og barn. Har ikke helt fått hva dette går ut på, men ser at disse er et populære foto objekter blandt Thaiene. |
|
|
Det er mest Thaier som kommer hit, selv om det begynner å komme mer "faranger" også etter hvert. Og Thaiene koser seg massevis når de er på stranden, der noen også fortsetter lørdagskosen langt ut i søndagen :-) Og hos disse på bilde var det både sang og smil, der vi også måtte ta bilde av de sammen med "faranger". |
|
Det var en litt vedmodig dag for Rolf og Nat også, for dagen etter var det tid for Rolf til å sette seg på flyet hjem igjen. Da var hans ferie over for denne gang, mens Nat skulle være igjen et par uker til for å gjøre ferdig et prosjekt som de hadde satt i gang. Så da stakk de vekk fra resten en tur for å være litt for seg selv en stund, men som jeg fanget opp med kameraet :-) |
|
|
Avslutter denne gangen med et bilde som jeg tok på stranden, som jeg syntes så litt morsomt ut. Både sandalene og flasken sto helt forlatt på stranden, og ingen spor? |
|
Jansila tok med seg både Nong Fa og Nong mai med seg tilbake fra Nakhon Sawan etter nyttår, der det var meningen at de skulle være en stund frem på nyåret. Så det ble masse styr med unger i huset, noe i hvert fall de små syntes var bare helt topp. Men gleden varte ikke så veldig lenge, for Jansila fikk telefon fra skolen Nakhon Sawan med spørsmål om det ikke var meningen at disse to skulle fortsette skolen. Så da var det bare for Jansila å sette turen til Nakhon Sawan igjen, slik at de kunne få fortsette skolen igjen. Ikke alltid like lett å forstå disse thaiene :-) Under er det ungene som koset seg sammen så lenge det varte. |
![]() |
![]() |
![]() |
|
Jeg tok med meg gjengen opp til min gode venn Rick's fasjonable leilighet på Jomtien, som har en enorm utsikt over jomtien fra 40'ende etasje. Han er ikke så veldig glad i å ha småunger springende rundt og rote til, så det ble til at vi holdt oss på terrassen mens vi var der. Nyter den spetakulære utsikten over Jomtien Beach. |
|
|
Midten av Januar så dukket Nat opp med sin lille Robert, som endelig fikk sitt første møte med Thailand. Nat kom ned 2 uker før Rolf, som måtte ut i Nordsjøen på jobb før han dukket opp helt i slutten av januar. Kjekt å få se den lille røvaren deres for første gang, og ikke minst å få oppleve at det finnes noen som er like aktive som Chris, kanskje heller mer :-) |
|
Men før han reiste avgårde, fikk han kose seg godt en stund med lillebroren som måtte bli igjen i Thailand, mens han satte turen hjem til Norge med sin vinterkulde. |
|
![]() |
![]() |
|
Men som dere ser, så var han ved godt mot, der han satte avgårde på mopeden sin etter en god lunsj. |
|
|
Så på kvelden var det ingen vei tilbake, for da var det tid for å sette seg i drosjen på vei til flyplassen. Som dere ser av bildet, så er det ikke mye lystige gutter som er på vei hjem igjen. Men tror nok at det ikke er så veldig lenge før de kommer ned igjen, etter hva de ymtet frem på om før de satte seg i drosjen som skulle ta dem til flyplassen. |
|
Kunne ikke dy meg for å ta med et lite "mobbe-bilde" til Daniel. Mens han nå er hjemme i kalde vinter-norge, så koser Chachai seg videre her nede med kjæresten og hennes BMW som han ser ut til å ha overtatt. Ser ikke ut som om det er så nøye med om en har sertifikatet heller. |
|
|
Etter at Daniel og Co. var reist hjem igjen, ble det veldig tomt og stille en stund. Og Chris og meg tok oss en kosetur ned i sør Pattaya tidlig søndags morgen for å kikke litt på livet, slik at Jansila kunne få ta husvaken i fred. De er nøye med slike ting! Vi tilbrakte noen timer helt sør ute ved den nye piren (Bali Pier), like sør av slutten på Walking Street. Det ble en herlig fredelig tur der vi koset oss med k`n å gå rundt å kikke, eller å sitte ned og se på livet langs sjøen. |
![]() |
![]() |
|
Før vi satte turen hjemover igjen, var det først å innta litt forfriskninger ved piren. Det er blitt ganske hyggelig her ute nå, hvor en kan kose seg med forfriskninger eller litt lett thaimat mens en slapper av og ser på livet her. Det er fra denne piren alle båtene ut til øyene går fra nå. Så det kan være nok så folksomt når det er på det travleste. |
|
|
Siste lørdagen i Januar var Chris og jeg på middag på Veslekari ute på Jomtien sammen med Leif Johannes Netland, som var fungerende sjømannsprest for Hilde, som var hjemme i Norge og slappet av etter alt hun var gjennom i forbindelse med tsunami katastrofen. Han er fra Sokndal i Rogaland, og bur nå på Sandnes, og jobber til daglig som prest ute på plattformene i Nordsjøen. Han skulle reise hjem kvelden etter, så det var hyggelig å drøse med han en stund sammen med Chris. Det var spennede å høre hvordan han hadde opplevet Thailand, og da ikke minst Pattaya. Og som vanlig når det gjelder sjømannsprester (han hadde vært sjømannsprest i Spania i flere år før han begynte i Nordsjøen), så er de ganske "allminnelige" i forhold til hva jeg forbinder med prestene jeg minnes hjemmfra i mine yngre år :-) |
