HANSI I PATTAYA

17. Februar. 2003

Ja nå er det lenge siden dere har fått noen oppdatering fra meg. Men det har sine årsaker det også.
Akkurat nå sitter jeg oppe i Nakhon Sawan, hos foreldrene til Jansila, mens sjefen sitter på bussen på vei til Pattaya. Vi har vært noen dager oppe i Chiang Mai i forbindelse med jobben. Og siden det er mange mil å kjøre fra Chiang Mai til Pattaya på en dag, og at vi har familiært å ta oss av før vi kjører videre til Pattaya, så tok Rune bussen fra Nakhon Sawan for å være klar til å ta imot noen som kommer fra en skole og skal gjøre en jobb for oss fra tirsdagen av. Mens vi venter til tirsdag morgen før vi kjører tilbake til Pattaya igjen.
Selv om denne siden heter Hansi i Pattaya, så tar jeg med noen bilder fra Nakhon Sawan også denne gangen.


Chris's nye nanny.

Nå har Chris fått seg en ny nanny, som han koser seg masse sammen med. Dette er fordi vi trenger å ha noen som kan ta seg av Chris mens vi er på jobben, særlig nå når sjefen fra Norge er på plass. Og det ser ut som om vi så langt har vært heldige med Oy, som hun heter.
Hun starter dagen på samme tiden som vi begynner på jobben, og slutter når vi går hjem, som for Jansila's del er rundt 5 på ettermiddagen. Og hun bor også like ved kontoret, og er i slekt med vaskekonen, så det er nok så enkelt og greit det hele.

Gaven til mamma.

Fruen sin 31 fødselsdag gikk ganske rolig og ganske ubemerket denne gangen, av forskjellige årsaker. Men Chris ønsket jo å gi mamma en liten presang, så han pakket inn seg selv i en pen pakke for å gi til mamma.


Sjefen på plass.

Lørdagen 1 februar landet Rune i Thailand igjen, og skal være her nede til 26 februar, så det blir en meget travel måned.
Her sitter han og forbereder dagen i baren utenfor hotellet, hvor jeg henter han hver morgen. Så vi starter dagen her med planlegging og en kopp kaffe, før vi kjører opp kontoret. Ganske grei måte å starte arbeidsdagen på.

Det hender også at Patinya tar seg av sjåførsjobben med å få Rune tilbake til hotellet på ettermiddagen. Og da blir det en type transport han ikke får hjemme i Norge. Patinya er rullestolbruker, og har designet sin motorsykkel for dette, så det er blitt en fin løysning av det hele. Og hva er vel bedre enn å plassere passasjeren i rullestolen hans som er forsvarlig festet, mens de kjører? Rune fortalte etterpå at det er lenge siden han har fått slik oppmerksomhet som de gangene han har kjørt med Patinya.
Dette har jeg selv fått oppleve de gangene jeg har vært med Patinya på tur, så jeg vet hva han snakker om. Men dersom det skulle bli en bråstopp, ja det tror jeg ikke hadde gått så godt. Men en sitter i hvert fall godt, og hvem gidder da å bry som hva som kanskje kan skje?


På vei til Nakhon Sawan igjen.

På fredags morgen satte vi oss i bilen for å kjøre nordover til Nakhon Sawan igjen. Der skulle vi stoppe over en natt, før Rune og meg skulle kjøre videre til Chiang Mai, som til sammen er en tur på ca. 840 km fra Pattaya. Jansila og Chris blei med til Nakhon Sawan, hvor de skulle være til vi kom tilbake igjen på mandagen. Derfor er det greit å ta seg en kakepause på veien, for det blir noen timer i bil. Her har Rune og meg vært og snopet oss kaker på en bensinstasjon, som vi nyter som riktige kakemonser, som vi begge tydeligvis er.

Og det ble ganske heise på turen oppover, for vi kom over en skikkelig regnbyge like etter Bangkok som gjorde at det var massevis av ulykker på motorveien. Tror aldri jeg har sett så mange ulykker på en dag, som i gjorde denne dagen. En plass kom vi over 7 -8 biler som hadde krasjet sammen, hvor det lå biler i midtgrøften (fikk ikke mulighet til å ta bilde av det).
På bilde er det en lastebil som hadde truffet rekkverket og snurret rundt. Så de første 4 -5 milene fra Bangkok gikk i snegletempo denne dagen på grunn av regnværet, og etterpå var det alle ulykkene som gjorde trafikken langsom. men heldigvis kom vi oss frem uten trøbbel.


På plass i Ban Kratumtone.


Vi måtte jo la Rune få oppleve apene og flaggermusene når han først var her oppe. Og dette ble også for han en opplevelse han sikkert ikke vil glemme. For det er ganske mektig å få oppleve dette. Og han koset seg også storligen med å få mate apene.

Bildene fra selve flaggermusene ser du bedre her , fra en tidliger repotasje.


Og på kveldstid var det jobbing for Rune. Han syntes jo det var litt uvant å sitte med pc'en å jobbe, med masse ukjente nattelyder utenfor, og måtte hele tiden se hva som krøp av dyr og insekter mellom bena når han satt slik i kjøkkenet. Men han kom da levende fra dette også, kun en del nye myggstikk på bena som "belønning".

Chris er i storform her oppe. Selv om det nå er nytt bad, så er det kjekkere å plaske i stampen utenfor når det er badetid, og litt enklere for mamma også. Han får springe hele dagene ute her, uten bleier, så det er ganske mye "friere" for han her oppe. Og så er det også masse unger, og ikke minst storbror og søster sammen med bestemor og bestefar som kjemper om hans oppmerksomhet. Så det er en meget mye mer utskjemd Chris vi har med oss tilbake til Pattaya igjen. Men sånn er det å være på besøk hos besteforeldre på landet, også her nede.


Selv om det blei travelt oppe i Chiang Mai, fikk jeg tatt en del bilder fra de stedene vi besøkte, og hvor vi lå. Håper å få lagt inn disse i de nærmeste dagene, dersom tiden strekker til.
Og nå må jeg slutte av, for nå skal Chachai og meg se Jacki Chan's nyeste film Shanghai Nights, som jeg kjøpte i Chiang Mai. Gleder meg.