HANSI I PATTAYA

25. Februar. 2002

Bånn gass i Pattaya

Her fyker tiden fra oss, og vi får nesten ikke tid til å nyte den. Men jeg får lure meg til litt kos inn i mellom øktene. Det blir mye reising mellom Pattaya og Bangkok nå, så det svarer seg snart å leie en leilighet der inne. Men så lenge at dette kan gi gode resultater, så klager jeg ikke. Vi har også syslet med tanken på å flytte inn til Bangkok (litt utenfor selve sentrum), dersom dette bare øker på. Men dette vil vise seg med tiden.
Nå er vi kommet til slutten av februar, så tiden jobber sannelig godt for å komme seg fort videre! Nesten rart å tenke på at jeg har vært her nede nå i halvannet år nå. Og med alt det som har skjedd i denne tiden, er det nesten et under at det har fått plass innenfor disse månedene!
Nå nærmer vi oss regntiden også, det er i hvert fall begynt å komme noen gode regnbyger inn i mellom nå. Dette er vel for å minne oss på at det er slutt på tiden med bare sol. Men uansett, så er det jo fint her nede, selv om det regner litt inn i mellom. Temperaturen er jo sjelden under 30 grader, så vi klager ikke.
5 måneder!!!!

I dag er godgutten våres 5 måneder. Så tiden går jaggu fort. Skal det fortsette i denne farten, så er det ikke mange årene før han har tatt meg igjen!
Her har Chris sin første tur i svømmebassenget der vi bor. Og som dere ser av bildet, så hadde han ikke mye imot dette. Vi koset oss her så lenge, at moren måtte "redde" han fra å bli helt vasstase! Hadde hun ikke gjodt det, så hadde vi vel holdt på der ennå.

Rolf tilbake i Thailand

Så landet Rolf igjen i Thailand. Er redd for at han også har fått "Thailands forbannelsen". Det virker i hvert slik ut, for dette er 3 turen hans siden juli 2001. Og sikker ikke den siste heller!
Her er vi ute i Bangkok og koser oss med en middag. Her har han selskap av sin kjære og Jansila. Så nå skal han kose seg her nede i to uker, før han setter nesen hjem til kaldere grader igjen.

Folkefest i Pattaya (?)

På lørdag hadde Pattaya innvitert til folkefest. Dette var et resultat av et forslag fra innenriks ministeren om å stenge av veien som går langs stranden, for å lage til en slags utstilling med hva Chonburi har å tilby av produkter o.s.v. Så da stengte de av veien på dagen og kvelden for å lage det hele bilfritt. Men de hadde glemt at bilene måtte jo fram uansett, så det ble full kaos i de andre gatene. Så det blir spennede å se om dette blir noe de har hver lørdag, som det er meningen det skal være. Men da må de nok finne på en løsning med trafikken først.
Selv om det var fint å spassere rundt her uten å tenke på biltrafikken, så syntes jeg det heller var litt tynt med det andre. De kan gjøre dette mye bedre enn dette.
Men enkelte ting var bra, som det på bildet til venstre. Her er det en gruppe veldig unge par som hadde oppvisning på thaidans. Jeg falt helt for dette paret, som virkelig sjarmerte oss alle i senk. Her var det dans og smil til den store gullmedaljen.
Under til venstre er det et tog med unge pene jenter som også hadde oppvisning i Thaidans. Til høyre er det unger som fikk lov til å fargelegge så mye de orket av asfalten på veien. Og mange av de hadde virkelig talent for dette.




Her til venstre er det Chris som er helt kjørt etter en lang dag i Bangkok. Så han merker det er hardt å være business mann i Thailand. Pappaen ser heller ikke så sprek ut! Så her er nok begge glade for å være tilbake på hotellet for en god natt søvn.
Til høyre er det Jansila som har tatt seg jobb som vindusvasker (ikke på hotellet, men hjemme i Pattaya). De har fått det for seg at det går fint å vaske vinduene med gamle aviser!?. Dette ser jeg overalt her nede, når de vasker butikkvinduer o.s.v. Så her går ikke de gamle avisen i bossdunken før de har gjordt tjeneste som vindupuss.


16. Februar. 2002

Tilbake i Pattaya

Så kom vi oss trygt tilbake til Pattaya igjen. Det er like spennende hver gang, for det er ikke alltid jeg er like trygg på bilen, eller på andre billisters heller. Det virker mange ganger ut som om de tester ut hvor dristige de kan være, før det går galt. Og galt går det ofte! Særlig med de store vogntogene og pickuper. Det hender skjelden at vi ikke kommer over en eller flere stygge ulykker på vei til og fra Nakhon Sawan. Så det beste er å holde seg ganske rolig og påpasselig i trafikken her.
Det ble heller ingen nyttårsfeiring på oss denne gangen. Dette kom av den enkle grunn, at vi tok litt feil av tiden, og ikke orket å reise inn igjen til kvelden. Dette var ingen katastrofe for meg, for jeg har opplevet dette tidligere. Og så ble vi også anbefalt å ikke ta med Chris inn på kvelden, så da var det ikke vanskelig å ta den avgjørelsen om å heller kose oss hjemme i Ban Kratumtone.



Her er det hele familien som koser seg sammen på kvelden. Og Chris ser ut til å like seg godt sammen med bestefar.
Og storebror vil også ha sin del av lillebror.
Og det ser ikke ut som om lillebror har noe imot litt broder kos.


I fangenskap?

Her Chris plassert i "buret". Dette er en kjekk plass å få seg en liten lur på. Nå er de andre ungene her for store til denne, så nå er det Chris som har tatt over.

MorgenMunker!

Her er munkene fra tempelet i landsbyen som er tidlig ute på morgenrunden for å samle inn mat til tempelet. Dette gjør de tidlig på morgenene, begynner før solen står opp, da de spassere gjennom hele landsbyen for å samle inn.
Og da sitter folkene på huk ved veikanten og venter på munkene med mat som de har forberedet før de kommer. Og da har fått maten, blir det en liten messe fremført av munkene, før de begir seg videre til neste hus.
Legg merke til skoene som står tomme ved veikanten!


Tilbake i Pattaya!

Så tilbake i Pattaya, og Valentine dagen. Her er det fruen som har fått seg en liten kjærlighets erklæring fra en av hennes beundrere.
Her nede er feiringen av Valentine dagen ganske stor. Butikkene bugner over i ting som Jansila her har fått.
Men her har det også vært mye oppstyr p.g.a. ting som skjedde her denne dagen. Undervisningsministeren fikk det for seg at han skulle redde masse uskyldige jenter fra å havne i synden! Så han sendte ut masse folk (politi, lærere o.s.v.) for å passe på at unge mennesker under 18 år ikke oppholdt seg på offentlige steder. Og også passet de på at det ikke var par under 18 år som viste at de var kjær i hverandre, der de for eks. holdt hverandre i hånden o.s.v. på offentlige steder. Dette ble ikke så godt mottatt av den vanlige unge thaie. Det var mange som kommenterte dette med at han (undervisningsministeren) burde heller konsentrere seg om å forbedre skolevesenet her nede, noe som virkelig trengs her.
Og ikke minst få slutt på all narkotikaomsetningen som foregår på skolene!
Men det ser ut som om regjeringen har fått det for seg å moralisere Thailand, på en heller rar måte. Som også ikke faller godt inn hos mange. Så her er det bare å følge med hva som skjer videre.

Ny frisyre!
(På thaivis)

Så fikk fruen viljen sin, med å snauklippe Chris helt.
Han ser heller mellom fornøyd ut her, men det så jo ikke så aller værst ut heller.
Og i følge fruen, måtte dette skje på en fredag (dette var noe bestemoren kom med). Og da vi var ferdige med klippet, samlet fruen sammen en del av håret, som hun senere gjemte i et tre utenfor. Dette var også etter anbefaling av bestemoren.
Dette blander ikke jeg meg opp i!

Et ekstra ledd på foten?

Helt siden Chris ble født, har han hatt noe som ser ut som et ekstra ledd på den venstre foten (se bilde).
Nå var tiden kommet til å sjekke om det virkelig var slik at han hadde et ekstra ledd. Så vi reiste inn til sykehuset for å ta røntgen av foten. Jeg var litt enstelig for dette, for jeg begynte å se for meg operasjoner o.s.v. for å få orden på foten hans. Og det var noe jeg tenkte med gru på.
Men heldigvis var alt bare fint med foten, alle var som det skulle. Årsaken til at det ser ut som dette, er at kanskje livmorstrengen har vært tvinnet rundt foten under svangerskapet, sa legen.
Så med tiden ville dette ordne seg selv, i følge legen.
Jeg ble i hvert fall mange kilo lettere etter dette.

Ikke fullt før det renner over!

Ikke rart at det skjer mye rart i trafikken her nede, når en ser hvordan de f. eks. overlaster bilene sine.
Og dette er ikke noe uvanlig syn på veiene her nede. Og det ser ut som om dette er fullt lovlig, selv om det har blitt strammet opp på trafikkreglene her nå.



11. Februar. 2002

På ny nyttårsfeiring i Nakhon Sawan

Er oppe i Ban Kratumtone igjen, hos svigerforeldrene, for å oppleve en ny nyttårsfeiring! Denne gangen er det Kinesiske nyttår som skal oppleves i Nakhon Sawan. Vi reiser inn til Nakhon Sawan på tirsdag morgen for å se Shinto. Dette skal jeg prøve å ta noen bilder av, slik at dere kan få se hva dette er for noe.
I mens har vi koset oss i et par dager rundt i distriktet, og derfra her jeg tatt noen bilder som jeg har puttet inn her.
Banpot Pisai
Vi var en tur på mandagen inn til en liten by som heter Banphot Pisai, som ligger en halvannen mil fra Ban Kratumtone. Her var det svigerfar som hadde et ærend på det kommunale kontoret, så jeg kjørte han inn sammen med Chachai.
Så mens svigeren gjorde sitt ærend der, tok Chachai og jeg oss en liten tur rundt i "byen". Og som dere ser av bildet, så var det nesten bare gamle trehus der vi spasserte rundt, nesten som en gammel westeren by?
Men hele byen var ikke slik som dette, men det var her den var mest sjarmerende, syntes jeg då. Føltes som om vi var satt noen år tilbake i tiden her. Faktisk ganske mange år! Og så stille og rolig det var her, nesten ikke en lyd.
Her er det Chachai som valser rundt midt i gaten, for her var det ikke mye biler som forstyrret freden.

Selve "byen" er delt i to av en svær elv som renner gjennom, og hvor de har bygget to broer over. Den ene for kjøretøy, og den andre for fotgjengere.
Det er på den for fotgjengere vi begge her har stillet oss opp til fotografering.
Da jeg spurte om det fantes krokodiller her, bare kikket han på meg, og lo. Så jeg vet ikke hva han mente det svaret, men jeg valgte å ikke ta turen ned til elvebredden. For jeg syntes den såg veldig "krokodille aktig" ut, enkelte steder.

Den lokale barberen i Ban Kratumtone

Så var turen kommet til å besøke den lokale barberen i Ban Kratumtone for å fikse meg opp til nyttår. Her skulle jeg både ha meg et lite klipp, og full barbering. Det var ikke de mest moderne hjelpemidler han hadde til bruk, så det var med litt mer hjertebank over normalen da jeg satte meg i stolen. Men det gikk forholdsvis greit, og jeg nøt den stunden det tok. Selv om min trebladete høvel gjør litt bedre jobb, en den lokale barbereren sin gammeldagse enblader. Og så var det heller ikke noe å sei på prisen, som var på den nette sum av 4,- Nok. Da har en råd til å la andre klippe og barbere seg.

En tur til apene
Så var det også en tur til apefjellet igjen, der Chris var litt mer interresert i apene denne gangen, enn forrige gang.
Denne var de også mye roligere, slik at vi kunne kose oss litt lenger ute sammen med de. Det er det ikke alltid vi kan, for de kan være nok så aggresive til tider. Og da finner vi det tryggest inne i bilen. Men denne gangen var det noen som hadde vært å matet de med massevis av bananer og annet snadder. Så de var såpass mette og fornøyde, at de ikke gadd å bry seg så mye om oss denne gangen.Til venstre er det en som har satt seg godt til rette oppe på statuen av en stor ape som er satt opp her.
Til høyre er det fruen og Chris som studerer en av apene, og det ser ut som om den også studerer de.

Så i morgen har vi planer om å reise inn til Nakhon Sawan for å oppleve litt av den Kinesiske nyttårs feiring, som er ganske spetakulær her oppe. Det kommer seg av at det er en ganske stor del av befolkningen her som er etterkommere av Kineserne.
Så jeg skal prøve å ta mange bilder som jeg kan legge inn her etterpå. Men jeg lover ingenting, så dere får bare følge med og se om jeg får det til.


7. Februar. 2002

30 ÅR!!!
Hurra for fruen som er 30 år i dag, den 7'ende februar!!
Så kom dagen da fruen rundet 30! Må sei at hun holder seg ganske bra til å være 30 åring.

Vi var fortsatt i Bangkok du hun våknet opp til sin 30 års dag, hvor vi satte turen mot Pattaya etter å ha gjordt oss ferdige der inne. Der var det flere "oppgaver" hun hadde i forbindelse med sin fødselsdag, eller rettere sagt ønsker, som skulle utføres rundt i Pattaya. Dette er noe i følge Thailandsk religion og tradisjoner som hun ønsket å gjøre på denne dagen.
Og siden hun var gebursdagsbarnet, var det bare å la henne få viljen sin.


Først var det til et tempel i Naklua, som ligger nord av Pattaya. Her ved dette tempelet kommer de som har mistet sine mødre, fedre eller andre forsørgere i familien og kan få seg mat, klær eller annet livsviktig for å kunne overleve. Og Jansila ville så gjerne gi penger til dette tempelet på sin fødselsdag. Og det syntes jeg var en edel ting å gjøre, på sin fødselsdag. Å gi penger til de som virkelig trenger litt støtte, i steden for bare å få masse, som jeg er vant med.
Men hun hadde ikke helt glemt seg selv, heller. For etterpå var det opp til tempelet ved Buddha Hill, som ligger i sør Pattaya. Det er der hun går regelmessig for å få velsignelse av munkene, for sin familie og seg selv, ved å gi offergaver. Eller når hun har noe på hjertet som plager henne, som hun da tar opp med munken.

Etterpå var det "kakefest" sammen med venniner og søster, trodde jeg. Se på den uskuldige kaken herren i huset hadde skaffet for dagen, og gledet seg til å smake. Men som thaier flest, så er ikke kaker det helt store. Den havnet først i kjøleskapet, med den forklaring på at det var mer folk (venniner) på gang, så den måtte vente til da. Så før de kom, disket Jansila opp med masse mat som sto klar når de dukket opp. Men det ble for mye for Chris og meg, allerede før alle hadde dukket opp, så vi rømte ut på en lang og god tur. Uten å fått en eneste smakebit av kaken!
Her er bildet tatt da jeg "høytidelig" hadde overakt kaken, og hvor innbydelsene allerede var i gang (Jansila i telefonen).

PS: Her er det et helt klart bevis på at Chris har fått noe fra meg! Bare se hvordan han lengselsfullt kikker på kaken :-)


Bangkok, igjen!

Så har vi vært inne i Bangkok igjen denne uken også. Og som vanlig er hele familien med. Og når jeg ikke trenger å ha med Jansila på møter, koser hun seg meg Chris på hotellrommet. Chris begynner etter hvert å få ganske mange hotell overnattinger i Bangkok. Så han får reisevirksomheten inn med morsmelken :-).
Dette er jo det som er en av de store fordelene med jobben, at jeg har med meg familien. Og så er det heller ikke dyrere på hotellet, om jeg er alene, eller om familien er med. Men jeg har med meg Jansila mest av den grunn at jeg trenger hennes hjelp med flere ting i forbindelse med jobben. Og så lenge det fungerer kjempe bra på denne måten, er vi alle fornøyde :-)


Og så har Chris funnet ut at han kan såvidt krafse seg fremover på egen maskin nå, så nå må vi være mere på vakt. Det er lenger bare å legge han i sengen og tro at han blir værende i ro der.
Nei, når er tiden kommet til at han skal prøve å komme seg litt rundt på egen hånd. Selv om det begrenset på hvor mye han klarer å krafse seg fremover, eller rulle seg rundt, så er tiden kommet til at nå må vi være mere på vakt.
Men det er jo dette som er så kjekt med å være småbarn pappa, å se utviklingen gå sin gang. Selv om det medførere ganske mye mer arbeid med å være på vakt hele tiden.

Fikk bare så lyst til å vise dere denne pickupen som har gjømt seg under lasten her.
Kom over denne på veien hjem fra Bangkok, der den uanfektet kjørte mot Pattaya. Det er ikke så mye utsikt den har bakover. Men det gjør vel ikke så mye, for han har vel kontrollen framover. Og det er vist det som teller her.
Men dette er ikke det værste tilfellet jeg har sett av nedlasting av pickupper her nede. Men jeg hadde kameraet fremme, når denne dukket opp. jeg har også sett de som er så tungt lastet, at framhjulene nesten ikke er i bakken i det hele tatt. Og da er det ikke mye kontroll over kjøretøyet.
men det virker som om alt er lovligt her nede, når det gjelder lasting av kjøretøyer.



Nå har mamma tatt over stolen, men det ser ikke ut som om Chris har noe i mot det. Det er vist bare jeg som ikke får lov til å bruke den, min stol!