--- ---------------

En tur til Child Protection and Dvelopment Center




Vi hadde anskaffet oss nye havemøbler på sjømannskirken, og måtte i den sammenheng bli kvitt de gamle som vi ikke lenger hadde plass til. Og da Ban Jingjai ikke hadde anledning til å ta i mot disse, hadde jeg en annen løsning for hånden. For på en av de mange sykkelturene jeg har hatt i distriktet, kom jeg over et sted som heter Child Protection and Development Center, som ligger et lite stykke utenfor Pattaya, på andre siden av Sukhumvit. Og da jeg ver en tur innom og spurte om de var interessert i disse møblene, var det bare å lasse opp pickupen og kjøre avgårde med de.


Og det var vår alles Manee som stod for pålessingen ved sjømannskirken, der det ble en godt lastet pickup med bambusmøbler som skulle kjøres til Child Protection and Development Center. ---


--- Og da vi ankom, var hele gjengen opptatt med middag. Her er det Arild som tar seg et overblikk over barna og "spisesalen".
Dette centeret blir drevet av en paraply organisasjon under Pattaya Orphanage Center i Pattaya, hvor de også blir sponset av den tyske og sveitsiske ambassade.
Det var litt over 30 barn her, i alderen 6 til 18 år. De fleste her er plukket opp fra gaten, der de levde i søppel og limrus, og/eller tatt fra voldelige foreldre. Det jeg merket meg mest her, var at barna ikke var så tillitsfulle som vi opplever de på Ban Jingjai. Men de er nok heller ikke vandt med "faranger" som kommer på besøk her.


Og da vi var ferdig med avlessingen, var tid for å ta oss en runde rundt i leiren. Det var ikke rare standarden på det hele, der husene ikke var mye å skryte av, og toalettfacilitetene heller var dårlige. Men heldigvis så skal de ikke være her så mange månedene lenger, da de skal flytte til et nytt og bedre sted ved HuaYai området.

Under til venstre er det tørkeplassen like ved toalettene og dusjene.

Under til høyre er det heller skrale toalettfacilitetene. 		---


---


Her er kontoret og administrasjonen holder til. Ikke rare greiene, men det fuket allikevell veldig greit.

Under: Senteret hadde 3 sovesaler, der de største jentene og guttene var avdelt i hvert sitt, og de minste i et eget. 		---


---


---

Og standarden på sovesalene var heller ikke til å rope hurra for.


 --- Område som dette senteret lå på, hadde de fått lov til å bruke gratis den tiden de var her. Og de hadde også et større område bak, hvor de dyrket grønnsaker og frukt til eget bruk. Dette var en del av opplegget her, å lære barna å komme inn i normale rutiner og jobbe med jorden etc. Her er det Manee som innspiserer det dyrkede området.
Det ble noen flotte og spennende timer i dette flotte aquariumet, som absolutt er verd en tur innom.

Under: De hadde også avl på høns og griser,til eget bruk.


---


--- Da vi var ferdig med omvisningen, gav Arild og jeg igjen noen penger til daglig leder som takk for omvisningen. Og her må Arild signere i boken at han hadde gitt et beløp. Og så si vi farvell til barna, som ennå ikke var ferdig med middagen.


---


--- Og så var det tid for å reise hjem igjen, etter et meget spesiellt og følelsesmessig møte med dette senteret og barna. Her var standarden meget dårlig, selv om det ikke virket at barna led noen nød. Det var sterkt å se bilder de hadde hengt opp på veggene, der noen viste hvor de hadde vært og plukket opp mange av disse barna, som hadde levd i såppel og limrus. Også bildene av forslåtte barn vekket også mange sterke følelser.

Men heldigvis har disse barna fått en ny mulighet til å lære seg en bedre måte å overleve dagen på, og i trygge omgivelser. Men det ikke alle som slår seg til ro her, heller velger å rømme tilbake til den grusomme tilværelsen de var i tidligere. Men kanskje blir det bedre når de kommer til nye stedet, som forhåpentligvis er mye bedre enn dette.
Skal prøve å komme tilbake med mer, når jeg har fått besøkt det nye stedet.


--- ---------------