---
---
---
---
---
---
|
---
--------------- |
 |
--- |
Siden Jo Nesbø ikke hadde egen sykkel i Thailand, fikk han låne min nye sykkel til denne turen. Jo hadde vært noen uker i Krabi, hvor han holder på med sin nye bok, hvor han tok kontakt med Kristian for å planlegge sykkelturen. Denne ble fraktet inn til Bangkok, hvor han fikk teste den ut etter møte i Nordmannsforbundet. Dag hadde fått laget et nytt baggasjebrett hos en lokal sykkelreperatør like ved der han bor i Bangkok. Her inspiserer Jo sykkelen sammen med Dag og Kristian. |
|
Og etter et par små testrunder inne på parkeringsplassen ble sykkelen godkjendt for turen. Så da var det bare å sei god tur til trioen! Skulle så gjerne hatt vært med på denne turen, men tiden rekker dessverre ikke til å være med på alt en ønsker. Men kommer til å legge ut alle oppdateringene jeg eventuelt skulle få gjennom satelitt telefonen her under. Så følg med etter hvert for hva som kommer. |
--- |
 |
|
Torsdag 5 februar Rangoon - Bago: 90 km |
Fikk en telefon med veldig dårlig linje på kvelden, hvor de sa de var var kommer frem til Bago (skrives også Pegu) etter en fin tur. Alt var bare bra med de alle 3. |
|
Fredag 6 februar Bago - Nyanglebin: 75 km |
Ny telefon med veldig dårlig linje fra Kristian, som fortalte at de var 20 km fra byen Nyanglebin, som ligger ved elven Sittang. Det går bra, etter det lille jeg hørte, og at de fortsatt var i god form. Håper på litt mer info i morgen, dersom linjen skulle være bedre. Fikk også beskjed om at bilder ville jeg få når de var tilbake, for det var ikke mulig å få sendt noen nå. |
|
Visumreglane er blitt strengare dersom ein skal til Burma. Vi møtte opp på Myanmar ambassaden i Bangkok mandag morgon for å søkja visum. For Jo og meg var det forsåvidt greitt. Etter 2 timars venting fekk vi levert våre søknader. Jo hadde oppgitt musikar som yrke og eg pensjonist. Han måtte føya til kva instrument han spilte og i kva for band. Eg måtte oppgi tidlegare arbeidsplass og tittel. Dermed var alt greitt. Med Dag gjekk det verre. Han hadde oppgitt lærar som yrke og fekk straks spørsmål om arbeidsløyve. Det hadde han ikkje med seg. Han drog heim på motorsykkel og henta det, og måtte sitja nye timar i kø, men fekk levert søknaden like før stengetid. Eg henta passa for oss alle 3 dagen etter, slik at vi kunne letta med Bangkok Air onsdag 4.2 kl 13. Eg kom først til flyplassen og blei nekta å ta med sykkel med mindre eg pakka den inn i ein kasse. Eg måtte parlementera lenge med skrankepersonalet og fortelje dei at eg hadde teke med sykkel på fly mange gonger tidlegare før eg endeleg fekk ta den med mot at eg teipa styre og pedalar slik at dei ikkje kunne bevege seg under turen. Eg sa at det kom to til med kvar sin sykkel, så når Dag og Jo kom gjekk det greitt for dei. Vi bytte kler på flyplassen i Rangoon, og sykla 20 km til det hotellet vi tok inn på, Eastern Hotel, 15 US Dollar per rom per natt. Vi sykla forbi huset det Aung San Suu Kyi sit i husarrest. Om kvelden åt vi middag ikkje langt frå hotellet. For Jo og Dag var det første dag og natt i Burma. Vi brukte heile neste dag på å sykla dei 90 km til Bago, på veg mot Mandalay. Vi tok inn på det hotellet eg har overnatta på tidlegare, Emperor, 6 US dollar per natt. Vi fann ein koseleg restaurant ved elva med god mat. Vi brukte 8 timar neste dag på å sykla til Nyaunglebin, fortsatt rett nordover. Der var det ikkje så lett å få overnatting. Styresmaktene har ikkje gitt løyve til dei 3 gjestehusa der til å ta imot utlendignar til overnatting. Eg måtte til politistasjonen og hadde harde forhandlingar med politimennene før dei endeleg ga oss lov til å overnatta på Thita OO Motel, der eg overnatta ein gong i år 2000. Vi betalte nå 5 US dollar for rommet. Vannstamp til å dusja oss med og do var i enden av motellet. Handkle og såpe måtte vi halda oss sjølv. Vi skulle nok gjerne sykla vidare nordover, men tida tillot det ikkje. Vi tok buss med syklane med oss til utkanten av Rangoon. Vi sykla 22 km frå buss stasjonen til sentrum av byen. Vi tok inn på det fasjonable hotellet Kandawgyi Palace like ved ein innsjø, der eg mange gonger har draumt om å bu, men aldri trudd eg skulle få oppleva det. Rommet kosta 95 US dollar, og var verdt kvar einaste dollar. Det var mykje folk der, så andre natta måtte Jo og eg dela rom. Søndag 8.2 var Dag i møter med Lutherian Church of Myanmar som han hadde hatt kontakt med i samband med hjelp til dei som var ramma av Nargis syklonen i mai i fjor. Han var også på gudsteneste der. Jo og eg vitja den storslåtte Shwedagon Pagode. Vi sykla også til Bogyoke Aung San Market og ned til elva som renn gjennon byen, Yangon River. Om ettermiddagen dro Dag og Jo til ein barneheim som Lutherian Church av Myanmar hadde omsorg for. Jo ga ei gave til dei foreldrelause barna. I dag, mandag 9.2 sykla vi 14 km til flyplassen og tok fly tilbake til Bangkok. Eit kort, men opplevingsrikt kapittel i livssoga er over. Jo Nesbø uttrykte ein dag at opphaldet ville vera eit minne for livet. Det tror eg Dag og eg kan skriva under på. Dei dagane vi var i Rangoon, nytta Jo ledige stunder til å skriva ned inntrykk på sin laptop. Den som leser Aftenposten vil sikkert om ei stund finna ein interessant artikkel om Burma. La med slutta med Rudyard Kipling: Har du først hørt Østen kalle, vil du intet annet ha. Intet annet her på jord enn en duft av det som gror under Østens sol og palmer, Østens tempelklokkekor. Underveis til Mandalay boltrer flyvefisken seg, og fra Kina ruller solen som en torden over deg! |
|
---
--------------- |