En spennede dagstur inn i Burma

Det var tidlig opp denne morgene for guttene, for vi måtte tidlig avgårde for å ha god tid til en dagstur inn i Burma. Jarle hadde for anledningen skiftet hårfarge i løpet av kvelden i forrveien. Hadde han visst hvor mye oppmerksomhet dette fikk i Burma, er jeg ikke sikker på om han hadde gjordt det før han reiste. Under er det pisse og hvilepause i fjellene over mot grensen ved Mae Sot. Det er en virkelig fin tur med fin natur over fjellene fra Tak til Mae Sot.

Vi traff også på denne gamle damen som satt helt for seg selv ved en rasteplass opp i fjellene og solgt en slags "medisin". Det var ikke et fristende tilbud, så det ble ikke noe salg på henne når det gjaldt oss. Men hun fikk litt for at jeg tok dette bildet, og hun virket fornøyd med det.

Framme ved grenseovergangen i Mae Sot, der det er en bro som går over elven som er er selve grenseovergangen. Her var det bare å spassere over etter å ha passert grensekontrollen på Thailandsk side. Her er det Daniel og Jarle som er klar for spassertur inn i Burma.

Vi var ikke kommet langt på broen før Win og hans onkel Dieu dukket opp og tilbød seg å være guide for oss inn i landsbyen på Burma siden. Win som står ved siden av Daniel var en slik sjarmerende og pågående fyr på bare 16 år, og snakket nok så godt engelsk at vi godtok deres tilbud uten å forhandle om pris i det hele tatt. Dette fikk vi ta siden, når det ble aktuelt. Han var en slik herlig type, at han gjorde turen ekstra hyggelig.

Her er vi midt på broen, der grensen er meget slitt hvitmalt strek som går over hele broen. Her står vi med en fot i Thailand, og den andre i Burma.

Så snart vi hadde kommet oss gjennom grensekontrollen på Burma siden, der vi fikk med oss en lapp som innreisetillatelse i steden for passene siden vi skulle tilbake samme dag, som kostet oss 500 THB, var Win ikke sen med å skaffe oss transport. Så vi ble kjørt rundt på sykkel hele dagen, der vi med Win satt fremme, mens Dieu ble henvist til bagasjebrettet bak. Så med "sjåføren", var vi 6 stykker på sykkelen, hvor han stakkaren som måtte trø oss slet ganske mye denne dagen. Av og til måtte Win og Dieu av og hjelpe til i bakkene.

Det var heller ikke så mye trafikk på veiene her. Langt fra med biler som en har i Thailand, så en følte seg ganske trygg på veiene her. En litt rar opplevelse med så lite biler på veiene var det i grunnen, særlig når en tenker på hvordan det er på den andre siden av grensen. Under:

Vi var blitt lovet å besøke 2 templer og 2 markeder på vår rundtur denne dagen. Først var det et tempel midt inne i byen som stod på programmet. Her fikk Daniel og Jarle lære seg hvordan man ber til Buddha på Burmesisk vis av Win. Han gikk meget hardt inn for oppgaven å lære oss mest mulig om buddhismen i Burma, og om tempelet vi besøkte. Det var en fin og interesann rundtur Win og onkelen hans tok os med på i dette tempelet, ikke mye ulikt de Thailandske templene.

På veien ut av byen til det andre tempelet vi skulle besøke, kom vi over denne dampveivalsen som hadde gjordt sitt. En meget gammel engelsk modell som hadde strandet her ved grensen av Thailand, som nok ikke kommer til å gjøre nytten som veivalser mer.

Krokkodille tempelet som lå like utenfor byen var det andre tempelet vi besøkte. Her hadde de laget en krokodille med et tempel oppå. Dette var vist på grunn av en munk som hadde noen spesielle drømmer om krokkodiller som holdt til her før i tiden. Her fikk vi også høre historier om flygende munker, som jeg ikke går mer i detaljer om. Som Daniel sa etterpå, at i bibelen står det om han som gikk på vannet, så....

På vei mot neste mål, som var det første av de to markedene, kom vi over dette skiltet som var satt opp ved hovedveien. Til å være en av verdens største "leverandører" av narkotika som blir smuglet over grensene til nabolandene, så er det litt morsomt å se slike skilt i gatene her.

Vi ble kjørt til et marked som inneholdt for det meste av klær som ble solgt inne i en byggning som bestod av trange ganger, hvor de solgte alle typer klær laget i Burma. Guttene handlet litt småting for å ha som suvenir fra Burma. Og det ble også til at vi handlet paraplyer, for det kom et forrykende regnvær mens vi var her.

Men det var også andre typer produkter å finne, som for eksempel medisiner og leker, og hvor det også lå en "avdeling" med matvarer bakenfor selve markedsbyggningen som hadde både krydder, grønnsaker, frukt, fisk og kjøttvarer. Her ser dere også litt av det fæle regnværet som kom over oss.

Siste stoppested var et område med "butikker" som solgte masse gamle ting, som Win kalte for antikk markedet. Noe av det vi så var det nok en del som ville gitt mye penger for, men det var ikke så mye vi fant interesant nok å ta med oss hjem. Disse to rennebilene syntes jag var snåle, som nok har sitt sine beste dager.

Avslutter bildene med grenseposten på Burmasiden, der vi fikk passene tilbake ved å levere fra oss den lappen med tillatelse av å være i Burma en dag. Både jeg og guttene syntes det hadde vært en spennede dag i Burma, der vi dessverre ikke fikk med oss på bilder noe av det som vi opplevde som temmelig sprøtt, for eksempel i full fart på sykkelen i øsende regnvær der vi krøp sammen på framplanet og forsøkte å dekke oss mest mulig til med paraplyer mens "sjåføren" gjordet sitt beste for å unngå de værste vannpyttene, som ble temmelig store etter hvert. Det gikk nesten galt også der vi nesten veltet i full fart i en trang gate på vei mot grenseposten igjen. Men det gikk heldigvis nok så greit, der det var kùn Daniel som fikk svi litt, da han spente foten i kanten da han hoppet av i farten. Litt må en ta med seg når en er på tur. En kjekk tur var det. Det var nesten trist å sei farvel til Win da vi krysset grensen inn til Thailand igjen. Han var en snåling som jeg nok vil huske en tid fremover, og som jg håper det går greit med videre i livet, selv om han ikke har så mange valg til å komme seg videre, som vi har.