HANSI I PATTAYA

29. April. 2003

På plass i Pattaya igjen.
Songkranen er over, og livet går sånn noelunde sin normale gang igjen. Ikke helt for meg enda, for jeg sliter for tiden med en virusinfeksjon som virker seig å få tatt knekken på. Så for tiden tygger jeg medisiner som drops, for sykehusene er snare med å gi ut medisiner. Men får håpe at de finner ut hva som feiler meg, eller at medisinene snart begynner å gjøre nytten. I mellomtiden går jeg på halv maskin her på kontoret. Og hver gang jeg nevner dette med folk hjemmefra, så er det det samme spørsmålet hver gang. Det er vel ikke SARS jeg har fått vel? Til tider virker det som om dette SARS hysteriet er større der hjemme hos dere, enn her nede (se mer om dette lenger nede).
Ellers så ble vi innvitert på fest i en gullsmed butikk på lørdag, som ble en hyggelig kveld.

På fest hos gullsmeden. På lørdagskvelden var vi innvitert til fest i en gullsmed butikk. Dette er en nok så nyåpnet butikk som skulle feire dette med en fest. Og grunnen til av vi ble innvitert, var fordi vi hadde kjøpt noe gull der en av de første dagene etter at de hadde åpnet. Og nå var det tid for å feire dette med sammen med kundene og venner av eieren. Det var satt opp masse bord og stoler ute på parkeringsplassen og fortauet, og med thai buffè i lange baner. Her var det å spise så mye en orket, hele kvelden, med et en ønsket av drikke dertil. Og så var det satt opp scene der det var lokale talenter som sto for underholdningen. Og Chris storkoste seg med underholdningen han òg, og gav sitt bidrag av beundring til de på scenen flere ganger.

Gevinst bordet var stort med mange flotte gevinster. Men selv om det var massevis av av gevinster, så gikk dessverre ingen av disse til familien Nyvoll. Men det gjorde ikke så mye, for selve festen var en gevinst i seg selv. Og det var heller ingen grunn til å klage på stemningen, som bare øket på utover kvelden. Og den familien som satt med samme bord som oss, hadde vi ikke møtt tidligere. Men vi kom fort på bølgelengde, og det gikk ikke lange stunden før vi var innvitert til sønnens gebursdag neste måned. Og dette er typisk thai gjestfrihet, innvitere fremmende til familieselskap. Og det ble først ut i natten på begynnelsen av neste dag at vi tok fatt på hjemturen, mette og trøtte hele gjengen.

Stadig mer på farten! Etter hvert som Chris vokser seg til, er han mer og mer på farten med nye sprell. Og det gjør at det blir hardere for pappsen å holde følge med denne krabaten etter hvert. Men fortsatt så går det greit, og ikke minst er det spennende nå å følge med hvilke ord som kommer. Om det er thai, engelsk eller norskt. Det høres ut som det er en salig blanding, mest av thai og norskt, med litt engelsk inn i mellom. Jeg prøver bevisst å bare snakke norsk til han, for jeg ønsker at han lærer dette nå. Og han forstår når jeg snakker til han, og de norske ordene kommer nå sakte men sikker, litt etter litt. Han må jo kunne snakke med onkel og tante når de kommer nedover i sommer.

Jeg fikk noen bilder tilsendt fra Arild som var her nede sammen med Torleif i februar. De var fra Jomtien beach, der vi var og koset oss en dag hele gjengen. Ville legge ut et par av de her for å vise hvordan han koser seg på stranden nå.

SARS!
Jeg får en del mailer med spørsmål om SARS her nede, særlig fra folk som har tenkt seg nedover. Selv bruker jeg ikke mye energi eller tid på dette, selv om det står daglig om det i avisene her nede. Men jeg merker jo at det er stor nedgang i turister her i Pattaya nå, og tidligere så vi også en del som gikk rundt med munnbind. Men det ser en ikke så mye av nå. Og jeg leste også i dagens Bangkok Post at statsministeren ville i dag erklære Thailand for SARS fri. Og det virker ut som om Thailand også tar trusselen om denne epedemien temmelig alvorlig, og bruker mye ressurser på å sjekke personer som kommer fra de landene som har denne sykdommen. Og nå har alle de asiatiske landene gått sammen om å prøve å bekjempe og forebygge denne trusselen, og så får vi bare håpe at de lykkes.
Men så langt så har jeg ikke brukt mye tid på å engste meg over dette, og håper det forblir slik også videre. Men det har uansett kostet mange millioner for Thailand allerede, både i forbindelse med forebyggende arbeid, og ikke minst i turistsvikt. Så det er stor bekjymring om dette i hele den asiatiske regionen. Men for meg som bor her nede, så tar jeg i hvert fall denne trusselen fortsatt med stor ro. For så langt er det ingenting som tyder på at en må ta spesielle forholdsregler i forbindelse med dette, eller å behøve å engste seg over det.

---

13. April. 2003
Nå er vi kommet til Sonkran feiringen, så vi har valgt å reise hjem til svigerforeldrene i Nakhon Sawan dette året. Så i år blir det Songkran feiring på landet for første gang for meg. Skal bli herligt med en rolig ferie på landet nå igjen, gleder meg masse til å reise nordover.
Men det har jo skjedd litt før vi reiste også. Først så kom Chachai ned til Pattaya, til Chris store glede. Og Per dukket også opp i begynnelsen av april, hvor han fort stakk av gårde til Koh Chang sammen med sin nye flamme.
Og så skulle vi jo på Rollings Stones konsert i Bangkok, og i bryllup til mitt søskenbarn i Bangkok. Men der gikk ikke alt etter planen. Og en tur i Bangkok's Zoo fikk Chris og jeg også tid til. Og så er det blitt temmelig varmt nå etter hvert, der gradestokken er rundt 40 grader nå.
Har tatt med meg litt fra Bangkok også på denne siden, selv om den heter Hansi i Pattaya. Men det går vel greit det også.

Broremann tilbake i Pattaya. Så kom storebror Chachai ned til oss i Pattaya, nå når skolen har tatt sommerferie. Og det var noe Chris satte stor pris på. For han trives godt når det er noen som orker å herje med han over lengre perioder, og ikke blir så fort slten som pappa. Under: Men pappa er jo med litt han også. Her er det fra en tur vi tok til Lakeland, som er en innsjø med kabelbane for vannski. Vi hadde oss en dag her, der de stor gutta koset seg på sjøen, og han little koset seg på land. Det var en støl og stiv Hansi som kom på jobb dagen etterpå. For her hadde han fått translet en del muskler som han til daglig ikk bruker. Og det fikk han svi for. Så han må nok komme seg litt mer vekk fra pc'en, og bruke kroppen litt mer.

Per tilbake i Pattaya igjen. Tidlig en morgen i begynnelsen av april kjørte vi til flyplassen for å hente min gode venn Per, som endelig hadde tatt seg turen ned her igjen, etter to år siden forrige tur. Med meg i bilen inn til flyplassen hadde jeg med meg en dame som han hadde hatt kontakt med en stund, som skulle treffe han for første gang. Så det var en ganske nervøs stemning til å begynne med. Men det varte ikke så lenge, for det gikk ikke mange dagene før de stakk av sammen til øyen Koh Chang.

Til Bangkok for å oppleve Rolling Stones og bryllup.
På torsdag kjørte vi inn til Bangkok, veldig klar til en kjempe kveld med full rock'en roll med selveste Rolling Stones live på Impact. før jeg hoppet i dusjen på hotellet for å gjøre meg klar for kvelden, sjekket jeg emailen på pc'en. Og det første som kom opp, var at konserten var avlyst. Flyet med utsyr fra India (hvor de hadde hatt konsert dagen før) fikk problemer, og kom seg ikke av gårde til Bangkok. Men det som de fleste trodde, var at dette var en unskyldning for at de heller var redde for dette SARS viruset. Men uansett, så ble det ingen konsert, og litt av en nedtur for oss. Så det ble en stille kveld i ruslende rundt i Bangkok, i steden for en stor konsertopplevelse. De har lovet å komme tilbake, da de også skal besøke Kina. Får håpe at jeg fortsatt er her da.
Men, men,, som de skrev i avisen dagen etterpå; "It's only rocken roll"!!!

En kjapp tur innom Bangkok Zoo. Mens fruen tok seg turen til Patunam marked for å kjøpe seg nye kjole for kveldens bryllup, tok Chris og jeg oss en kjapp tur til Bangkok Zoo, som i grunnen heter Dusit Zoo. Denne ligger midt i selve Bangkok, ikke så lang fra Grand Palace. Vi hoppet på en drosje som brukte en god halvtime fra hotellet som ligge ved Nana i Sukumvit. Det kom av at det var temmelig bra med trafikk, for til normalt skulle dette gått på en 10 minutters tid. Og siden vi også fikk litt "tekniske" problemer, og at det ble ganske varmt ut på dagen, ble det til en heller amputert tur. Men Chris fikk med seg nok til at han var fornøyd, og pappa heller sliten og varm. Og det var også mye folk, mest thailendere å se her, og ingen ting å si på prisen heller, 30 Th Bath ( ca. 5,- Nok ). Her var det mange forskjellige dyr, fugler, slanger og andre rare skapninger å se. Det som gjorde mest inntrykk på Chris, var slange tunnellen, som er en slags grottetunnel med innebygde huler med glass forran som innhold for det meste slanger og firfissler. Selv om det ble en kjapp tur, så var det likevel en grei tur. Jeg har bestemt at vi tar en ny tur en annen gang, a det ikke er så varmt, og vi har bedre tid.

Det første som skjedde med en gang vi kom inn forbi porten, var at vognen til Chris knakk sammen. En bolt røk av, slik at hele vognen datt sammen. Men slike ting er ikke så farlig her i Thailand, for her er det alltid hjelp i nærheten. For er det noe Thaiene kan, så er det improviserte reperasjoner. Også denne gangen var det som ilte til for å hjelpe, med en gang han så at vi hadde problemer. Og det tok ikke lange stunden før vi kunne fortsette besøket med en fullt brukenes vogn. Her er den hjelpsomme som tok fatt på jobben med stor iver, mens fruen tok seg tid med Chris. Under: Her er vi ved slange-tunnellen, hvor det innefor fantes slanger og firfissler i alle varianter.

Over: Her er vi både ved apeburene, der vi kunne beskue de både ovenfra og under. De hadde laget det til slik at vi kunne gå opp på en plattform som ligger helt ved toppen av burene, slik at vi så de ovenfra. Eller at vi heller gikk nede og så på disse fra bakke nivå. Vi gjorde begge deler vi. Også fugle buret, som de kallet fugle øyen var kjekk. Her var det masse fugler i alle regnbuen farger som fløy rundt oss, da vi gikk inn i dette svære buret. Føltes som om vi var inne i selve jungelen her. Høyre: Her er vi utenfor igjen, varme og slitne. Hjemturen gikk med tug-tug til Victoria Monument BTS stasjon, hvor vi tok toget tilbake til hotellet. Gikk mye raskere det.

I bryllup i Bangkok. På fredags kvelden var vi innvitert til bryllup, like nord av flyplassen i Bangkok. Det var Kristian Bø, som er mitt fastboende søskenbarn her i Bangkok som hadde bestemt seg for at nå var det tiden for giftemål. Så vi gledet oss masse til dette, for det er ikke hver dag vi blir innvitert til bryllup her nede. Det var middagen på kvelden vi var innvitert til, som det var over 300 gjester innbudt til. Til venstre er det fruen og Chris kledd i finstasen før avreise. Til høyre er det brudeparet som sto oppstillet for å ønske gjesten velkommen.

Det ble en virkelig hyggelig kveld med hyggelige gjester og masse god mat og drikke. Her var det så mange retter som kom på løpende bånd, at jeg mistet tellingen og oversikten på hva vi fikk. Men stappmett og fornøyd var i hvert fall jeg da jeg satte meg i bilen hjemover sent på kvelden. Her er herr og fru Nyvoll, som faktisk var den eneste av Kristian sin familie tilstede denne dagen, pent oppstillet for fotografering før selve festen begynte. Kristian hadde sammen med hennes nærmeste familie hatt en meget privat thaivielse hjemme i deres nye hus tidlig på morgenen. Her var det med munker og diverse seremonier der de blandt annet æret forfedre av hennes familie, etter det jeg forsto av Kristian.

Og Chris stortrivdes også denne kvelden, for her var det mye spennende å undersøke, blandt annet scenen der det var live musikk med flotte sangerinner. Og ikke minst alle de andre barna som han kunne få leke med. Men det gikk forholdvis greit, selv om det var pappas jobb å hente han ned fra scenen de 5 gangene han lurte seg opp der.

Det ble en meget trivelig og underholdende kveld, med masse god mat og drikke. Her er det Kristian som etter å ha blitt "velsignet" av en politimester, holdt takketalen fra scenen. Jeg tok ikke så mange bilder her, for jeg følte ikke så mye for å springe rundt med kameraet denne kvelden. Så selv om det ikke ser så stort ut her, så kan jeg love dere at dette var det stil over. Det var en trøtt og sliten familie Nyvoll som kjørte tilbake til hotellet sent på kvelden, men meget fornøyde med å få lov til å få være med på dette. Brudeparet skulle neste dag reise opp til Kantchaneburi for å feire hvetebrøds dagene. Lykke til!