HANSI I PATTAYA

26. April. 2002

Snart hjemreise og mye jobbing.

Nå står hjemreisen til Norge på tur. Og med det følger en masse forberedelser som må gjøres i forbindelse med jobben. Det er masse som må gjøres klar til de som fortsatt skal jobbe her, mens "sjefen" stikker av. For de skal ikke ha ferie, selv om jeg reiser :-)
Når det gjelder songkranen, så overlevde vi den, selv om det gikk hardt for seg den 19'ende. Men det var moro. Har tatt noen bilder her, som jeg skal prøve å legge ut når jeg får tid.
Været har også vist seg fra den bløte siden i de siste dagene her nå, så det er ganske mye nedbør som skaper en del problemer i trafikken. Særlig når de kraftigste bygene herjer.

Arbeidsplassen!

Her er det gjengen samlet forran kontoret. Nå er vi i gang, så det blir mye timer som blir brukt her nå for tiden. Og som dere ser, så er også jr. med på laget. Han har så mange som vil og ønsker å kose med han. Og når han ikke sover, så er det ikke så mye pappa ser til han.
På bildet er det fra venstre:
Sjefen sjøl, fruen med jr., Kung, Noi og Paolo.
Vi er blitt en skikkelig fin gjeng nå, og jobber fint sammen. Så det er spennende tider vi går i møte, håper jeg ;-)


Og Chris trives bra her, er nesten mer her nå enn hjemme. Dette kommer av at både mamma og pappa er på jobb samtidig. Men det går greit, for det er så mange som tar seg turer med han, så jeg ser ikke så mye til han. Og når han først er her, så er det ikke mye sprell med han som plager oss. Til venstre har han funnet seg til rette oppi skuffen til pappa. Mens til høyre er det kveldsvasken som gjøres på kontoret denne gangen. Under er det en av de mange damene som jobber i bygget som tar Chris med på en liten rundtur. Og bleieskift blir det også litt av.

Jansila på skolen igjen

Og midt oppi alt dette, så er Jansila begynt på skolen igjen. Selv om det er bare en times tid på ettermiddagen, så blir det masse lekser som skal gjøres på kvelden. Så denne damen har travle dager for tiden. Og det skal også klaffe med Chris, som vanligvis er på kontoret til hun er ferdig.

Ellers så er det bare få dager til jeg setter nesen mot Norge igjen. Jeg reiser fra Bangkok på mandags kveld (29/4), og lander etter planen på Sola kl. 10:00 på tirsdagen. Håper jeg treffer noen av dere den halvannen uke jeg blir hjemme, før det er tilbake til Thailand igjen.


18. April. 2002

Fortsatt Songkran, Marit sin avskjed, og en tulling som sovnet i solen.

Nå er Songkranfeiringen i full gang, hvor det er det glade vannvidd for alle pengene. I morgen den 19'ende april er det den store finalen, hvor absolutt alle her i Pattaya kaster seg ut i det. Så jeg har bestemt å ta meg fri i morgen, slik at Chachai og jeg kan også hive oss ut i galskapen.
Ellers så har vi fått litt regn her i de siste dagene, så vi har fått beskjed at det nærmer seg den fuktige årstiden. Men det gjør jo ingenting i disse dager, for alle blir bløte her uansett nå.
Ellers så var det tid for Marit sin hjemreise, etter å ha vært her nede i 8 måneder.
Og tror dere ikke at jeg klarte det kunststykke å sovne i solen her i uken, med det resultat at hele andsiktet flasser av i store mengder. Snakk om tulling?

Marit sin avskjed

Så var det kommet til den tiden at Marit skulle forlate oss, og reise hjem til sine i Norge igjen. Så det kommer til å bli tomt her nede nå, når vi ikke har Marit her lenger. Men kanskje så dukker hun opp igjen her nede en gang i fremtiden.
Etter ganske nøyaktig 8 måneder her i Pattaya, så var det å pakke de viktigste tingene i kofferten(e), mens resten av det hun ikke kunne få med seg gav hun til oss. Og det var ikke rent lite, så det ble rene Julekvelden i april dette her. Takker på det varmeste for dette, og alt kom vel med.
Selv om hun kvittet seg med masse, så ble det noe kilo i overvekt på flyplassen. Men det gikk jo forholdsvis greit det.
Her er hun pakket og klar i leiligheten som hun har bodd i den tiden hun har vært her nede, og klar for en lang flytur.

Det passet kjempefint at jeg kunne kjøre henne inn til flyplassen, for denne samme dag var Jansila med Chris og Chachai på ned fra Nakhon Sawan igjen. Så de skulle gå av bussen på flyplassen og møte oss der. Så da fikk de også tatt farvell med Marit.
Og sannelig dukket Bente også opp på flyplassen når vi kom til innsjekkingen. Hun hadde kommet fra Koh Samui tidligere på dagen, og skulle videre på natten (eller rettere sagt på morgenen) til New York. Så det ble en times tid sammen på en av restaurantene før vi kjørte hjem til Pattaya igjen, sent på kvelden.
Her er det Chachai som sitter mellom de reiseklare.


Solgutten!

Så klarte jeg det kunststykket å sovne i solen ved bassenget. Bare en liten time, så var det gjordt. Og det fikk de følger at jeg føler hele andsiktet er i ferd med å flasse av, og rosa hud som dukker opp. Så for tiden ser jeg ikke så veldig lur ut. Konen synes i hvert fall ikke at jeg er veldig smart.
Og det ser mye verre ut en hva bildet viser, for bildet fikk ikke frem den rose fargen noe særlig. Det var ikke særlig vondt etterpå, men hele andsiktet føltes helt stivt. Og stivere ble det, etter hvert som den "brente" huden stivnet mer og mer. Dere ser her att til og med smilet er temmeligt stivt :-)
Får bare håpe at jeg klarer å rette dette opp til jeg reiser hjem en tur i slutten av denne måneden. For jeg håper jeg slipper å komme hjem slik.


Ny arbeidsplass.

Her jeg på plass på min nye arbeidsplass. Det ser ut som vi har fått det greit her, og at det meste nå begynner å komme på plass. Noe må vi vente på å få på plass til over helgen, for det er visst bare vi som jobber her nå, under Songkranen. Og til helgen skal vi også til en kjempemesse inne i Bangkok som jeg gleder meg masse til. BIG - Bangkok International Gift & Houseware 2002 som begynner den 19'ende April. Så det blir en lang dag på søndag, men som jeg gleder meg masse til.
Men i morgen skal jeg ta meg fri og kaste meg ut i Songkranfeiringen, som er den store finaledagen i Pattaya. Så da blir det det glade vannvidd for alle penga!
Det òg gleder jeg meg til :-)


12. April. 2002

Travletider, Songkran og 1 års visum.

Så har jeg endelig fått 1 års visum og arbeides tillatelse. Men det er faktisk litt feil å si 1 år, for det er fra min siste visatripp med nonemmigrant B visum de rekner fra. Så jeg har nå visum og arbeidstillatelse til 13 desember 2002. Så neste gang blir det rettere å sei 1 år. men det er sånn det fungerer her nede, så det får vi bare ta med tål (som så mye annet).
Så er vi kommet til Songkran feiringen igjen. Da er det nesten stopp en hel uke her nede, hvor thaiene og turister slipper seg løs i det glade vannvidd. Dette kommer jeg tilbake til senere, men du kan lese det som jeg skrev i fjor om denne feiringen her.
Vi har også nå hatt det travelt med å flytte inn i det nye kontorlokalet, hvor jeg nå tilbringer det meste av min tid. Men akkurat nå gjør det ikke så mye, for resten av familien er reist opp til Nakhon Sawan for å feire Sonkranen sammen med hennes familie. Så jeg vil være alene her i Pattaya en ukes tid, hvor den meste av tiden vil være på kontoret. For nå er det blitt travelt med å få diverse oppgaver oppe å gå. Så det er spennende tider i møte her nå.
Men ta en titt på bildene under for å se noe av det vi har gjordt de siste ukene.
Travle tider

Dette bildet sier ikke så mye om travle tider, for her er vi ute ved stranden en søndag for å kose oss litt sammen. Men faktisk så har de siste ukene gått i et kjør.
Har vært i Bangkok flere ganger i uken på avtaler og annet arbeid. Og bare det å være i Bangkok nå er en utfordring nå, i det varme været. Og når en også må stresse fra den ene kanten av byen, til den andre, så kan det bli temmelig mye svette. Så skjorteskift er en selvfølge, flere ganger daglig inne i Bangkok nå.
Nå har også resten av familien reist til Nakhon Sawan for å feire Songkran, mens jeg blir igjen i Pattaya for å jobbe. Livet er plutselig blitt anderledes nå, med strukturerte arbeidsforhold, og det som følger med det.


Mer besøk fra Norge

Det er utrolig hvor mye kjendtfolk som er ute på tur, og som dukker opp her nede. Siste på den listen er Bente, en som jeg tidligere har jobbet med i mange år. Hun er på en lang ferie, hvor hun har tilbrakt 6 måneder nede i New Zealand og Australia, før hun dukket opp her i Pattaya. Om hennes reise kan du lese om her. Nå skal hun være her et par uker, før hun setter turen mot USA og New York.
En annen kjenning var også innom Pattaya et par dager før han satte turen mot Vietnam. Det var Ole Jørgen, som jeg beklageligvis har rotet vekk bilde jeg tok av han. Så håper jeg får ta et nytt når han dukker opp igjen her. For han kommer kanskje innom Pattaya igjen under Songkranen.


Endelig på plass i nye lokaler.

Nå er vi endelig kommet oss inn i de nye lokalene. Det har vært travle tider med å få alt på plass (mangler en del ting enda), og alt papirarbeid som følger med dette. Vi er 5 stykker som til daglig jobber her nå, hvor 3 er fulltidsansatt i vårt firma. Jeg skal komme tilbake med mer om dette siden, for nå er det ferie her, så vi er kùn 2 her nå.

Under: Her er det Jansila Og Noi som gjør de nødvendig ofre til Buddha, og bønn om nødvendig lykke for firmaet. Her er det "bønne- og offerplass både inne og ute, så begge plasser må det gjøres det nødvendige. Dette er viktig ting for thaiene.



Chris nye venn.

Chachai har fallt helt i smak hos Chris, for de to har sannelig funnet tonen. For Chris har endelig funnet en som har ork til å herje med han i lange tider, noe hverken mamma eller pappa makter. Og mye latter og skrik blir når de to setter igang med leken. Men to slike blide gutter måtte jo gå godt sammen.
Og Chris vokser seg større for hver dag, og utviklingen er meget merkbar nå, hvor han krever mer og mer. Og som dere ser, så er fortsatt min stol opptatt. Må nok kjøpe meg en ny.

Fadder Kristian.


Her har Chris fått besøk av sin fadder. Som dere ser av bildet, så koser han seg godt i fanget hans. Kristian er et søskenbarn av meg, som bor og jobber inne i Bangkok. Han er visepresident i Telecom Asia, hvor han har jobbet i nærmere 16 år nå. Til vanlig har han ikke skjegg, men siden han nettopp er ferdig med sin årlig sykkeltur, er skjegget på plass en måneds tid etter turen. Denne gangen var det en tur på 6 uker, hvor han havnet langt oppe i Kina, før han satte turen hjem igjen. Og som vanlig returnerer han med fullskjegg og mange kilo mistet under veis.
En sprek og tøff 68 åring dette!