Apostlenes hester i Kratumtoen

På apostlenes hester rundt i Kratumtone

Har vært litt aktive med bruk av mine apostlenes hester et par dager, hvor jeg har spassert flere mil til sammen. Og da har jeg selvfølgelig kameraet med meg.
Den første dagen var det langs motorveien inn til Salokbat, hvor det er nesten 15 km tur/retur. Her ble det ikke så mange bilder, men litt av trafikken. Mens den andre turen gikk ut på rismarkene, og litt rundt i en del av landsbyen jeg normalt ikke farter. Det ble en tur på nærmere 10 km.
Den tredje turen gikk østover, på andre siden av hovedveien, som går mot Chao Phraya. Den ble på rundt 12 km. Samme dagen hadde jeg en liten tur med motorsykkelen også, som jeg også har med noen bilder fra. Og på fredeg gikk jeg sørover på hovedveien, en tur som kom på over 16 km. Så det er ikke rart jeg er litt sår i bena nå, da det har blitt 53 km på 4 turer. Kanskje ikke alle bildene er like interesanne, for hovedsaken med turene er frisk luft og trim. Så da blir det av og til knipsing i hytt og vær. Men uansett så her er bildene.

18 april
Ondagen var det klart for en tur på landeveien på andre siden av hovedvein, den som går mot elev Chao Phraya. Da må en over den trafikerte hovedveien som går fra Nakhon Sawan til Chiang Mai. Og like ved innkjørselen til Jansila`s landsby er det laget en flott overgang for å trygge fotgjengere, slik at de ikke trenger å sette livet på spill når de skal krysse denne farlige veien. Men det er dessverre ganske vanlig at thaiene heller setter livet på spill med å ta en kortere vei, isteden for å måtte klatre noen trinn for å komme trygt over. Og som en ser her på bilde, så er det slik mange mødre dessverre lærer opp sine barn.

Under: Det er flotte veier, med lange rette strekninger, som igjen gjør at trafikken vanligvis holder høy hastighet.

Det er for det meste rismarker som ligger langs denne veien, og som har et utrolig fugleliv, da særlig av mange typer hegrer i alle størrelser. Dessverre er disse veldig sky, særlig når en kommer til fots, så det vanskelig å få tatt bilder som viser fuglelivet på rismarkene.

Under: Bananer i lange baner langs veien, der bananpalmene vokser langs veiene og ute på rismarkene. Det er også trær som har de flotteste fargene langs veien.

Her ser dere hvor Jansila har planlagt at jeg skal tilbringe mine pensjonistdager. Vi har etter hvert kjøpt opp en del mål med rismarker her i Kratumtone. Dette er det far til Jansila som disponerer i dag, sammen med det som han selv eier pluss det som også Kung sammen med Stephen har kjøpt. Dette gjør at han nå slippe å jobbe som formann på det store ris-cooperativen som råder over store områder, da det som han disponerer i dag gjør at de ikke lider noen nød.
Men om det ender opp med at jeg på mine gamle dager blir risbonde, ja det vil bare tiden vise.

Kom over disse veiarbeiderne som jobbet med veimerking. De syntes nok denne farangen som kom i bar overkropp var langt fra klok som svettet frivillig langs veien i denne varmen.

En liten kveldstur på to hjul
På ettermiddagen tok jeg meg en liten tur med motorsykkelen ut på rismarkene igjen, de som ligger vest av landsbyen. Det er flott når solen er på vei ned, da de ligger i et flott rødlig lys. Og utrolig fredelig.

Under: Det er bare grusveier ute langs rismarkene, mens det er etter hvert kommet asfalt på noen veiene som knytter landsbyene sammen. Her er det tatt noen bilder av noen av de grusveiene jeg kjørte.

Slanger
Som jeg tidligere har skrevet, så er dette slangenes rike. Og det er som regel alltid slanger å se på mine turer. Denne var en liten som sikkert var skadet, da den hadde problemer med å komme seg ned i graset. Sikkert blitt overkjørt av en motorsykkel.

Men ikke lenge etterpå fikk jeg meg en virkelig slangestøkk. Da jeg kom rundt en slak sving ute på en av grusveiene, var det en halvannen meter lang kobra som buktet seg midt i veien. Normalt så er de kjappe å komme seg vekk, mens denne stoppet opp og reiste seg opp med hodet og freste. Jeg hadde for stor fart til å kunne stoppe, så jeg måtte bare gi mer gass, lyftet den høyre foten høyt opp i luften for ikke å bli bitt og for forbi uten å få sett om den hogg etter meg. Og da jeg våget å se bakover igjen, var den forsvunnet ut av veien. Jeg ble ganske skjelven av denne hendelsen, for dette er første gang jeg virkelig fikk føle at de kan være aggresive og farlige. Så resten av turen kikket jeg meg litt ekstra etter langs veikanten.

Her er den større som ikke var så heldig da den skulle krysse veien. Langs denne veien var det foresten utrolig mange små slanger som var overkjørt, de fleste ikke lengre en 10 - 15 cm., så det er nok sesong for yngling nå.

Fredag 20 april
Fredagen var den siste turen med apostlenes hester, da vi skal reise hjem til Pattaya på lørdag. Og i dag var det det langste turen også, som ble på over 16 km. Denne turen gikk sørover langs hovedveien, mot Nakhon Sawan.

Og under til venstre er det kilometersteinen like ved innkjørselen til landsbyen som viser at det er 44 km inn til Nakhon Sawan og 281 km til Bangkok. Mens det til høyre er det hvor jeg snudde, der viser kilometersteinen at det nå er "bare" 36 km inn til Nakhon Sawan og 273 til Bangkok. Så det ble en tur som gav såre ben av asfalttrøkking i over 3,5 timer.

Langs hovedveien er det mye å se. Her er det en liten veirestaurant som ikke fikk det helt til, ser det ut til.

Under: På vei sørover går det en grusvei paralellt med hovedveien flere km fra Kratumtone. Og her ligger det også spedd bebygging.

Her ligger også et lite fengsel, eller som de kaller det nå, et "åpent" rehabiliserings-senter for kriminelle. Det ligger et lite stykke inne av hovedveien, hvor fangene jobber med jordbruk.

Det er også mye rart å se som ruller langs veiene, særlig dersom en sammenligner med norske trafikkregeler. For her er det for det meste ikke så mye trafikkregler å snakke om, ser det ut til.
Og det er utrolig så mye burting og vink jeg får fra bilene som kjører forbi, da de nok synes det er moro å se en slik rar farang som svetter langs landeveien. Og det gjør en glad til sinns å se så mye blide thaier som vinker og setter tommelen i været til meg.

Som en ser til høyre her, så er det fokusert litt på promillekjøring i år. Og da kommer det opp slike "skremmende" plakater som dette.

Til venstre er det en familie som er ute på tur med tohjulstraktoren langs hovedveien.

Skiltet her (dersom mine thaikunskaper er riktige) sier at dette stedet heter "munkeparken". Eller rett oversatt "landsby munk park".

Under til venstre falt jeg for denne gamle veivalsen som sto til utstilling ved innkjørselen denne landsbyen. Det samme for bildet til høyre, der det er en liten butikk og barber som ligger vegg i vegg like ved denne veivalsen.

Tempeler i små og store størrelser finnes overalt i Thailand, også her på den strekningen jeg gikk i dag.

Her er det etter 8 km, hvor jeg tok meg en forfriskning på en snål liten bod som lå like ved veikanten som solgte både drikke og små grillspyd med kylling. Her får en brusen i en plastikkpose sammen med isbiter. Og dette var er fin plass å snu på, hvor jeg krysset veien og satte nesen mot nord igjen. Og nå var det bare 8 km tilbake, i varme nærmere 40 grader.

Det eiendommelige Khao Noi som rommer alle flaggermusene og apekattene ligger også langs denne strekningen. Her er det bilder fra sørsiden av dette fjellet.
Jeg husker første gang jeg så denne merkelige "fjellkjeden", lenge før jeg hadde møtt Jansila, var på en busstur fra Chiang Mai sammen med Daniel, og bussen kjørte forbi her. Og jeg husker enda godt at jeg syntes det var et rart "fjell" da vi kjørte forbi den gang. Og lite visste jeg da at noen år senere skulle jeg traske mye rundt i disse trakter. Det er rart å tenke på nå.

Det er stor statue av en apekatt som vokter over de som passerer forbi Khao Noi.

Det er mye tungtransport på veiene her nede. Og jeg kom over der det jobbet med å lage en veiestasjon for lastebiler. Så om ikke så lenge blir det vektkontroller langs A1 også.

Avslutter med et bilde som viser at det finnes mange som ikke har noe bosted som en kan skryte av her oppe. Ser mye rart når det gjelder hus her. Men de aller fleste har både kjøleskap og TV, og bil blir det også mer av. Så det er ikke alle som prioriterer huset først.

16 april
Landsbyen til Jansila, Baan Kratumtone, ligger helt nord i provinsen Nakhon Sawan, ikke mer en 4 km til grensen av provinsen Kamphaeng Pet. Og ca. 3,5 km inn i Kamphaeng Pet ligger tettstedet Salokbat.

Under: Det er flotte veier, med lange rette strekninger, som igjen gjør at trafikken vanligvis holder høy hastighet.

Bussnettet er godt utbygd i Thailand, hvor en kan bokstavlig talt komme seg til de aller fleste steder i i landet med buss. Denne veistrekningen som heter A1 (Asian Highway nr. 1) er hovedåren opp til Chiang Mai og andre større og mindre byer langs denne ruten. Dette vises på alle bussene som en ser hele tiden på min tur, busser i alle størrelser og farger. Har tatt noen få bilder av disse.

Det er ikke alle som sitter komfortabelt inne i moderne busser, da en ser hele tiden pickupper fyllt til randen med folk på lasteplanet. Og det må ikke være mye behagelig når en fyker langs motorveien i over 100 km/t. Og heller ikke mye sikkerhet med denne type transport. Men dette er en av de mest brukte transportmiddler for thaiene, sammen med busser.
NB: Disse som jeg har knipset her, er langt ifra de værste tilfellene, da disse jeg knipset kan en få plass til enda flere. Det var det mange som en ikke hadde klart å få presset på mer folk.

17 april
Så var det en tur ut på stiene og grusveiene ute på rismarkene, og en tur gjennom en del av landsbyen jeg normalt ikke farter. Her er det varmt, så kroppen får svette godt.
Slike stier finner en overalt ute på rismarkene, der de går langs de kunstige kanalene som er laget langs rismarkene.

Her ser en rismarker så langt øynene kan se. Noen, som denne her er klar til ny avling, mens andre står med ris. Når det er bra med regn, som det har vært så langt i år (selv om en nå er i slutten tørketiden), så høster en 3 avlinger i året. Og da er risbøndene fornøyde, også vi :-)

Det finnes også mange grusveier, som denne, som en kan spassere i milevis på. Og de går fra landsby til landsby ute på landet. Har kjørt mange av disse med motorsykkelen tidligere. Men det er stadig nye som dukker opp, mens andre igjen gror igjen, dersom de ikke blir benyttet så mye.

En ting som jeg synes er veldig trist med thaiene. Det er det at de ikke har så mye naturvett. Samme hvor langt fra bebygning en kan komme, bare det er en liten vei en kommer frem med kjøretøy, så er det stor mulighet at en kommer over slike ting som dette. Store lass med boss som bare er dumpet ved veikanten. Og her lukter det ikke godt, skal jeg love deg. Det ødelegger en del av gleden med mine turer, men ikke kan dessverre ikke gjøre noe med dette. Bortsett fra å lære opp mine barn til ikke å kaste boss det det måtte passe. For det gjør de fleste thaiene, ennå.

Og ved disse bossplassene lever det mange villhunder, som lever av det en finner her. Selv om de gir høylytt lyd fra seg når jeg kommer, holder de seg på lang avstand, er veldig menneskesky. Tror nok jeg så over 20 villhunder på denne turen.

Selv om de fleste risbønder har nok vann, så kan en merke flere plasser at tørkeperioden har satt sine spor i de kunstige vannreservatene. Slik denne store er helt tom nå, så det er bra for bøndene at regntiden nærmer seg nå.

Under til venstre er det en stor palme som ikke ser ut til å plages i varmen og med den tørre jorden. De brune bladene nederst er naturlig "nedfall", har ikke noe med at det er tørt.

Under til høyre er det utgraving av nytt kunstig vannreservat, som skal samle opp tonnevis med regnvann i løpet av regntiden.

Kom tilbake fra rismarkene på den "andre" siden av landsbyen av der så sigerforeldrene bor, en vei jeg skjelden bruker. Her kan det virke ut som om tiden har stått stille i mange hundre år på mange av eiendommene en ser her. Slik som disse på bildet til venstre.

Under: Her er det mange gamle typer trehus som var vanlig å bygge fra gammelt av. Men nå bygges det mer og mer fargerike murhus, slik som dette til høyre.

Men som overalt ellers i Thailand, så finner en store kontraster også her i Kratumtone. Her er det et "herskapshus" som står som et slott med alle de gamle husene rundt. Kilden til dette bor i Tyskland.

Under til venstre er det pakking av tørket ris i sekker for avsending til markedene. Her kommer risbøndene med sine avlinger, hvor de blir veiet og solgt, før de blir tørket op pakket.
Under til høyre er det en som er oppe i palmene og beskjærer denne. Lurer på hvor mange småkryp han kom over der?

Da jeg var trygt tilbake, nesten helt fremme ved hjemmet til sigerforeldrene, kom jeg over hvor det var i gang med å sette opp scene og klargjøring av en stor fest. Her spares det ikke på noe, så det blir nok ikke nattero før langt ut i den neste dagen, for her blir det musikk! Men slik er det her, ingen naboer som klager på slike "bagateller", for de må jo få lov til å feste.