På Sykkeltur Ut i Det Blå

Jeg hadde et oppdrag i forbindelse med jobben om å sjekke ut en plass på andre siden av Sukhumvit Road'en, så jeg bestemte meg å ta turen på sykkelen. Det har jo ikke kroppen min så vondt av. Når jeg snakker om andre siden av Sukhumvit'en, så er det fordi dette er nok så "u-utforsket" område for meg. Og så er det denne Sukhumvit Road'en då, som starter midt i hjertet av Bangkok, og går helt ned til Chantaburi (tror jeg). På den ene siden av den ligger Pattaya, og på den andre siden ligger dette "u-utforskede" området. Vel, denne veien er en ganske traffikert og grufull vei. Og det sies at det blir drept rundt 2 personer på denne veien i Pattaya distriktet hver dag. Så kryssing av denne veien med motorsykkel eller trøsykkel er noe jeg skjelden gjør. Og på den andre siden av denne veien har det heller ikke vært noe ordentelig kart å oppspore heller, før nå. Så med mitt nye kart pakket i ryggsekken, så var det bare å hive seg på sykkelen og komme seg avgårde.
Og når det så viste seg at denne plassen jeg skulle sjekke opp ikke var akkurat det som jeg trodde, bestemte jeg meg for å trø videre ut i det blå for å utforske dette for meg så ukjendt området.

Langs jernbanen.

Jeg krysset Sukhumvitten i enden av Thepprasit Road med hjertet i halsen, og trødde inn på Soi Khaotalo til jeg kom til jernbanen og svingte nordover på langs av den. Langs denne hadde mange satt opp sine hus, som vel heller kan kalles skur. Det er rart å se hvordan de som bor i disse skurene har rigget seg til på sin egen måte. Og hele tiden smiler og vinker til meg når jeg passerer. Denne veien som jeg syklet nå var opptegnet som en sykkelsti, og det var vel å skryte litt. Dette var kun en grusvei med dype hull og spor, men på noen strekninger var ganske grei. Måtte bare passe på å se hvor jeg syklet. Hadde ikke mye lyst å tryne her.

Like før jeg kom til der jeg skulle krysse jernbanen, kom jeg til et marked som var opptegnet på kartet som, ja nettopp, Thai Marked. Orginalt!
Og her var det som på de fleste,,, Thai markedene, mange gamle skur med masse mat, frukt, grønnsaker og klær.



Den andre siden av jernbanen.

Da jeg krysset jernbanen og syklet vestover på Soi Siam Country Club, kom jeg inn i et området som var mer som en landsby og med utallige såkalte landbyer der det er fine huser som ligger inngjerdet som små landsbyer, med vakt i inngangsporten. Det så nesten ut som om hele dette området her var kùn for dette, mens de små vanlige thai husene lå langs veien. Her på bildet til høyre ser dere at det er tid for innhøsting av kokkosnøtter. Dette var et vanlig syn langs hele turen. Og når han så at jeg stoppet for å ta bilde, gjorde han seg til for meg, med det resultat at en av kokkosnøttene falt ned bare centimetre fra hodet hans. Og du så kjeft han fikk av konen etterpå. Då var det bare å komme seg videre. Syklet også forbi flere moskeèr like etter jernbanen, så det bor nok også en del arabere her. Jeg kom også til en plass som heter Wanasin Farm, hvor det var et "flytende marked" og opptreden med diverse thailandske danser, og ikke minst mat. Jeg stoppet bare ved inngangen og kikket litt på bildene som viste hva som kunne oppleves her, og snakket litt med vakten. Disse byggningene (nedenfor til høyre) står like innefor porten. Her skal jeg ta meg en tur senere med konen, for det så fint og interresant ut.

Ut i det blå.

Nå var jeg virkelig på vei ut i ødemarken. Nå var jeg på vei mot et stort vannreservoar som låg lenger innover i landet. Nå var det slutt på huser og bare trær og utmark så langt øyet kunne se. Det var herlig å sykle her, for det var nesten ikke biler på veien. jeg var nå kommet inn på Pornpraphanimit Road, som gikk opp mot Mabpachan reservoaret. Nå var det bare å la sykkelen trille av seg selv og nyte naturen. Hadde vært på veien over en time nå, men det kjentes ut som om jeg kunne holde på i flere timer enda.

Mabpachan reservoaret er en stor innsjø som ligger nærmere en mil inn i landet fra Sukhumvitt Road. Her er det også veldig populært å fiske, og også en plass thaiene tar seg en søndagstur ut til. På bildet nedenfor til høyre er det også noen som er i gang med å vaske bilen. I et vannreservoar?! Vel, jeg er ikke i Norge nå, så her foregår ting litt anderledes. Og så er det heller ikke til å anbefale å drikke vannet i springen her. Kanskje en av årsakene til det ser du her? Men det var et flott område dette reservoaret lå i, og med masse skog rundt. Det så ut som om det var mye aktivitet når det gjelder fugler også her.

Det var ikke jeg som kjørte over denne! En ting det er mye av her i Thailand, er slanger. Og når jeg kommer litt utenfor de mest bebodde plassen, så er dette et nok så vanlig syn. Overkjørte slanger. Det er vel sånn en legger merke til at dette er et land med mye slanger. Selv om jeg har sett en del levende slanger etter hvert her nede, er det slik som dette som forteller hvor mye det er her. Så hver gang jeg tar meg et nødvendig ærend ut i veikanten for å tre av på naturens vegne, er det først etter å ha sjekket at området ikke har kryp som dette. Men i grunnen er de ikke så farlige som vi tror, for de stikker nok så raskt avgårde dersom vi nærmer oss. Må bare passe på at en ikke kommer overraskende på dem. Då blir de sure.

Etter å ha passert Mabpachan reservoaret, snudde jeg inn på en vei som gikk sørover igjen. Her var det fortsatt lite med biler, så det var en fornøyelse å tråkke langs denne ubebodde veien. Jeg syklet forbi et nydelig lite hus som jeg måtte stoppe å ta bildet av (nede til venstre), selv om det så obebodd ut. Det hadde tak av strå, selv om det så helt nytt ut. Stilig. Nå begynte jeg å nærme meg sivilisasjonen igjen. Og det første tekn på det, var en ny "landsby" som var under bygging. Nå nærmet jeg meg et annet reservoar, Chaknork reservoaret, som er en tredjedel av størrelsen til Mabpachan reservoaret. Nå var jeg heller ikke mer en rundt 3-4 km fra Sukhumvit Road igjen. Stoppet nå i et lite veikryss hvor jeg hadde meg en "khao pat gai", stekt ris med kylling. Måtte lade opp batteriet litt før jeg tok på de siste kilometrene.

Store forskjeller. En ting en ikke kan unngå å legge merke til her i Thailand, er de store forskjellende det er i boforholdene. Og det så jeg også mye av her, nå når jeg nærmet meg jernbanen igjen. Her til venstre er det et av de mange flotte husene jeg syklet forbi på min siste etappe. Det er en ganske stor forskjell på dette, og de som dere ser på bildene under. Men selv om mange bor heller ganske kummerlig, så er det rart å se at det alltid er en eller annen tv antenne som stikker opp fra disse skurene. Virker ut som om det er viktigere med en tv, enn et greit hus. Og som dere ser på beliggenheten, så har de nok ikke betalt mye for jorden disse husene står på. Dersom de har betalt noe i det hele tatt?

Tilbake langs jernbanen igjen.

Nå var jeg tilbake på andre siden av jernbanen igjen, og på vei nordover langs denne igjen mot Soi Khatalo. Her skulle jeg krysse Sukhumvitt over til Thepprasit, hvor leiligheten ligger. Men det viste seg at jeg måtte svinge ned til Sukhumvitt tidligere enn planlagt, fordi det gikk ikke noen sykkelvei lenger, som det sto på kartet. Og det var like så godt, for her hadde thaiene brukt den smale veien som bossplass, som de vanligvis gjør når de kan tømme fra seg når det er ingen som ser. Ikke mye tanke på miljøet her nei!

Trygt hjemme igjen. Tilbake i leiligheten svett og trøtt etter en fire timer lang sykkeltur. En virkelig fin måte å komme seg ut på tur på, og se mer av områdene utenfor Pattaya. En ting et i hvert fall sikkert, det er at jeg vil prøve å komme meg mere ut på denne måten og se mer av Thailand. Og som dere ser av bildet, så har ikke kroppen vondt av dette :-).