Julecruise med minneseremoni for tsunami ofrene


Den andre juledag var jeg med på en julecruise med King Olav som sjømannskirken hadde satt i stand, der det også skulle være en minnestund for tsunamiofrene som gikk under den store tsunamikatastrofen for nøyaktig et år siden. Dette skulle skje på vei mot Koh Sichang, som var målet for denne turen. Og det ble en meget gripende minnestund, samt en meget interessanne tur til denne øyen, som jeg besøkt for første gang.
Chris og Jansila skulle også være med på denne turen, men dessverre så fikk Chris øreinfeksjon som gjorde at han ikke sov (heller ikke jeg) mye kvelden før, så det ble kùn jeg som ble med på turen, da Jansila ikke ville at Chris skulle være med siden han hadde denne infeksjonen. Og det var et klokt valg, siden hun måtte en tur til doktoren for å få medisiner til han, siden han bare ble værre utover dagen.
Her er det ikke så mye tekst, men mange bilder. Så det vil nok ta en tid å laste denne siden helt ned. Men håper dere har tålmodighet til det, for det er mange fine bilder fra denne turen.


--- Vi startet fra Jomtien Beach rundt klokken 9:30 på morgenen, der vi samlet oss ved Soi 5, der vi ble fraktet ut til King Olav som lå forankret ute på sjøen i "longtale" båten som blir brukt til å frakte passasjerene når King Olav ikke kan legge til ved land. Det var rundt 60 personer som hadde meldt seg på denne turen, som var et perfekt antall for en tur som dette.
Og det var i flott vær vi la ut i, der sjøen var så og si speilblank. Men det ble en periode med litt dis/skodde da vi kom litt utpå, men det la ingen demper på humøret, siden temperaturen var helt topp.




Minneseremonien

---

Da vi kom ut til Koh Larn, la vi oss i lè av denne øyen for å ha minne seremonien for tsunami ofrene. Dette skjedde ganske nøyaktig på den samme tiden da bølgen skyllet inn over land og tok så mange liv for nøyaktig et år siden. Og det ble en meget flott og gripende seremoni som de 3 prestene, Hilde, Karl og Sigve hadde ombord. Og det var mange tårer som kom frem da Hilde forettet historier hun gjennomgikk med pårørende etter denne utrolige katastrofen.
Både Hilde og Sigve var tidlig på plass i de berørte områdene for et år siden, og vi kunne se hvor mye de fortsatt var påvirket av minnene fra dette under denne minnestunden.




På slutten av seremonien var det kranser og blomster som vi alle la ut på havet for ofrene. ---




--- Og med hjelp av dyktike musikere som her, G T og Sigurd, så ble det en virkelig minneverdig stund som var godt å få lov til å være med på.
Og særlig når disse to stemte opp med "Barnetro", sang hele båten med.
Og den flotte seremonien ble avsluttet med "Så ta da mine hender", som var en flott avslutning.




Mot Koh SiChang
Etterpå disket kjøkkensjefen på sjømannskirken. Khun Namjong opp med mat for alle på fra Koh Larn mot Koh SiChang. Og som vanlig når hun disker opp med mat, så er det helt fortreffelig. I dag var det betasuppe og herligt brød som var på menyen.

Under til venstre er det mine gode svenske venner Ulla og Josef som koser seg på soldekket på vei mot Koh SiChang.
Under til høyre er det også fra soldekket.
---





På vei inn mot øyen Koh SiChang gikk vi mellom leia der alle lastebåtene for å laste av eller på fra flytende lastestasjoner som lå på nordsiden av øyen. Det var utrolig mange lastebåter å se som lå på vent her.

---
Koh SiChang

Rundt klokken 13:00 kom vi frem til stranden på øyen hvor vi skulle ankre opp. Her kunne vi velge mellom å være på stranden og bade den tiden vi skulle være her, eller å være med på en tur inn til havnebyen som ligger på andre siden av øyen. Og få seg en liten kjapp badestund etter endt bytur, før vi satte turen hjemover igjen.
Jeg valgte heldigvis å være med på byturen.


Det var nærmere 50 stk som ville være med på turen inn til byen, så det var bestillet 10 tug-tuger for å frakte oss over fjellet og inn til havnebyen, som tok rundt 15 min. Og det var et langt flott tog med tug-tuger som sneglet seg over fjellet og inn gjennom byen mot det første stoppestede som var et stort kinesisk tempel som lå i fjellskråningen over byen. ---




--- Det var et flott tempel vi kom til, som lå i fjellskråningen, som gjorde at det var mange trapper å klyve opp for å komme til topps. Men det var verdt slitet.


Halveis opp i trappene lå det et gamlehjem som hørte til tempelet. Her fikk vi lov til å komme inn å besøke, siden de tok imot pengegaver ved inngangen, som dekket litt mer en den vanlige maten de normalt får her. Disse som er her lider ikke noe, selv om det ikke er type staaaaandard på gamlehjem en kjenner hjemmefra. Her er det konen til Sigve som har seg en drøs med en av beboerne her. ---


--- Det var et impornerende og spennende tempel, som var tydelig å se var et kinesisk tempel. Her er det en typisk Buddha statue som passer på oss.




--- Her var det også små grotter inne i fjellet som det var satt inn flere statuer. ---

--- Her er det sjømannspresten som blir knipset i det hun kjøper seg noen lykkearmbånd i tempelet. Trenger hun det mon tro?


Fra tempelet var den fin utsikt over havnebyen. Denne byen har rundt 4000 innbyggere. Her ser vi bryggen som strekker seg ut i havnen, der både båtene fra fra Sriracha kommer inn, og fiskebåtene ligger. Og ute i bukten ser en hvordan det ser ut fra øyen med alle lastebåtene som ligger på leia for å få laste fra de flytende lastedokkene. ---


--- Etterpå var det en tur ned til bryggen for å ta livet der i nærmere øyesyn. Her ser en de mange fargerike fiskebåtene som lå på den ene siden og ventet på å få komme seg ut og fiske blekksprut, så snart solen gikk ned.

Vi spasserte ned til bryggen fra tempelet, som gikk i nedoverbakke helt ned til selve bryggen. Før vi kom ned til selve bryggen, gikk vi gjennom den fasinerende gamle byen som ned mot bryggen.




Nede på bryggen ventet også vår tug-tug sjåfør på oss, der han nå hadde fått selskap av sin lille datter som fikk være med et lite stykke på turen til neste mål.

Under til venstre er det tempelet som vi besøkte først som vi ser her fra bryggen.
Under til høyre er det en av tug-tugene som måtte ha påfyll. Og da kom det ut en fra en av de mange små butikkene som lå her med en plastikflaske med en skvett som han fikk tappet på tanken, slik at det ikke ble noen pinlig situasjon oppe i fjellet.
---




--- Neste stoppested, som også var det siste på denne turen, var ved et "stein pukkeri". Her satt en familie og hakket stein til singel, der det kom kjøpere hver kveld og hentet det som var blitt hugget opp i løpet av dagen. For dette ble jeg fortalt at de fikk inn rundt 40 kroner dagen for.

Under til venstre er det moren som er i full gang med å hakke opp til singel.
Under til høyre er det rekken med tug-tuger som har parkert på veien like ved der de hugget stein.




Da vi var tilbake på stranden igjen, lå King Olav trygt forankret ute i bukten og ventet på å ta fatt på hjemturen.
For oss som hadde vært med på turen inn til byen, var det nå tid til å ta seg et herligt bad i det krystallklare vannet. Det var i grunnen ganske kjølig til å være her nede, men det var forfriskende.

Under:
På veien hjemover var det tid for underholdning og allsang av G T (som tidligere har hatt et eget TV program på NRK), Sigurd, Fred Olav og Karl. Her ble det allsang til mange kjendte sjømannsanger og andre norske og svenske viser. Det som sitter godt i minne fra hjemturen, var da de stemte opp med den kjendte sangen av Kurt Foss og Reidar Bøe, "De nære ting".
---




Takker atter en gang sjømannskirken for at vi fikk love til å få være med på en flott tur. Det som sitter best igjen fra denne turen, er utvilsomt den gripende minneseremonien som ble holdt ute på havet. Følets godt å få være med på dette.
Men det var også en flott tur på Koh SiChang, et besøk til en ny øy som jeg ikke hadde vært på tidligere. Kommer helt sikkert til å ta meg en tur seinere, da med Chris og Jansila.