JANUAR 2002
28. Januar. 2002
Så er Januar også snart forbi, en ny måned som har forsvunnet i rakettfart. Men det må jo bare bety at det er masse som skjer her, siden jeg ikke helt klarer å holde helt følge med tiden. Nå reiser vi inn til Bangkok igjen på tirsdag, og blir der noen dager med jobbing, og litt kos også.
Fortsatt er været flott, selv om vi i de siste dagene har hatt litt mer skyer på himmelen, og noen få dråper som har dryppet. Og temperaturen er herlig. Det er litt kjekt å se på bilder som folk sender med fra Norge, der det er masse snø. Huff å huff, ikke mye hjemlengsel her nei!

Orkideèr! Jeg har fått dilla på orkideèr nå, og har fått meg en masse på balkongen min. Noen er ennå ikke fått blomster, men det skal jeg fikse fram. Det koster ikke mye å kjøpe inn orkideèr her, ca. 15,- Nok. for en på rot, som dere ser her til høyre. Til venstre henger det noen som jeg fikk av noen gode venner som var her nede, og som jeg skal prøve å få blomster på igjen.

Magne på plass igjen! Nå er Magne på plass i Pattaya igjen, så det gikk ikke mange månedene før han måtte ned igjen. Men så har han jo en kjekk dame som ventet på han, så det var ikke rart at fant veien ned igjen så fort. Her har jeg knipset han og Wi på piren ved Ban Saen. Vi hadde oss en søndags tur sammen til denne fine landsbyen som ligger ca. 5 mil nord av Pattaya. Han skal være her nede i Thailand til 15 februar, før han tar veien hjem igjen, sammen med Wi.

Søndagstur til Ban Saen.
Vi hadde oss en fin tur til Ban Saen på søndag, sammen med Wi og Magne. Dette er en fin landsby som jeg har vært i et par ganger tidligere. Vi tok også turen innom dyreparken Kao Keow på tilbaketuren. Så her er det noen bilder derfra.

En tur på prommenaden ved Ban Saen, før vi tok oss en matbit på en av de mange små restaurantene, hvor vi spiste herlig sjømat.

Etterpå måtte vi ha oss en spassertur ut til piren for å se på livet her. Chris slapp jo å gå då!

Her koser de andre seg, men jeg måtte ta meg av sjefen på telefonene. Ikke fred å få på en søndag heller.

På veien tilbake måtte vi ha en våken sjåfør, så det ble Chris som tok seg av den saken. Dette var en fin tur som vi avsluttet oppe hos Harald på Thai-Norway, i Pattaya.

Kenguruen Hansi! Vi kjøpt oss en slik magasekk som gjør at jeg for tiden blir tatt for en kenguru her nede! Men det er kjekk sak som gjør at det er enklere å ta seg rundt med Chris, hvor han også kan få følge med hva som skjer. Og vi får mye oppmerksom når vi trasker rundt med denne, hvor alle skal sjekke "kenguru babyen". Chris koser seg en hel masse oppi denne, og gir stadig beskjed om når han ønsker seg en tur. Og da er det bare å hive på seg sekken og komme seg ut. Her er vi ute på en spassertur på beach roaden i Pattaya.

Og fortsatt er det ingen lysning på at jeg snart får stolen min tilbake!

24. Januar. 2002

Bare en liten hilsen og situasjonsrapport fra Chris denne gang, og hu Marit på stranden.

Kongen i huset har det bare flott. Nå er Chris begynt å stjele min godstol, uten at det hjelpe med mine prostester. Han har visst førsterett til alt her, etter det jeg har forstått etter hvert. Heldigvis har han ikke vist noen interresse for pc'en enda. Så den får jeg fortsatt ha i fred. Men selv om vi har litt småkjemping om godstolen min, som jeg taper hver gang, har vi det ganske greit. Han har også fått det for seg at JEG skal ut på tur med han hver dag rundt 5 - 6 tiden på ettermiddagen. Og da er det bare å hive på seg bærebagen og komme seg ut en tur. For ellers er det store protester, som ikke er til å holde ut. Og etter at han har fått kontrollert at alt er i skjønneste orden rundt i nabolaget, går det ikke så lenge før han tar seg en velfortjent blund. Og da er jeg ikke sen om å komme meg hjem og legge han vel tilrette i sengen. Så det er nok å holde fingrene fatt med, når en både har en jobb å passe, og være småbarn pappa i samme slengen. Men det er et privilegium å få være rundt han nesten hele tiden. De vokser jo så fort!

Så har tassen fått seg sitt første "kjøretøy", en nyinnkjøpt gåstol. Så nå må jeg begynne å se etter hvor jeg trør også, for snart er han over hele leiligheten med denne tingesten. Men han trenger nok litt mer tid til å finne ut av hvordan han skal få denne tingesten til å bevege seg fremover, så det blir vel en stund til at han suser rundt bena på meg. Men det kommer! Og jeg har på følelsen at det blir bråk! For han har jo tross alt noen han slekter på, som heller ikke tar det så rolig!

Får også tid, av og til, til å ta meg meg en tur på straen. Og denne gangen traff jeg på hu Marit som hadde benket seg til med både pleie av neglene og soling. Været er fortsatt like flott, og med fin temperatur. Så vi har det bare flott, fortsatt.

17. Januar. 2002
Som jeg skriver i mailene til mange, når jeg skal forklare hvordan ting er her nede nå, er det "sol, sol sol, og sol, og fine temperatur". Men en kjenner at det blir varmere for hver dag nå, så vi er nok over den "kjølige" perioden nå. Så vi skal nok få begynne å svette litt mer nå fremover.

Nye Randabergfolk på tur. På tirsdag dukket Haldis opp i Pattaya. Hun er på en lengre ferie-rundtur i østen, og hun tok seg noen dager her i Pattaya. Så det var veldig koselig at hun ringte meg da hun ankom. Så vi hentet henne på buss stasjonen og fikk henne inn på et hotell på Jomtien. Jeg hadde overbevist henne at det var mye roligere på Jomtien, enn inne i Pattaya. Men det er ikke alltid jeg har rett, for det ble lite med søvn på henne p.g.a. mye musikkstøy fra barene som ligger i gaten opp til hennes hotell. Så en skal ikke alltid høre på det Hansien sier :-). Her er det Marit og Haldis som har seg en kaffedråpe hjemme i leiligheten hos oss.

Så i den forbindelse ble det en tur på byen den ene kvelden, for å vise Haldis litt av den har å tilby. På bildet til venstre, er det tre damer som har benket seg for en liten væskepåfylling. Hun til venstre er konen til en kjenning fra Rogaland.
Bildet til høyre er fra en dagstur vi hadde sør av Pattaya. Og vi avsluttet den med et herlig sjømåltid på en fiske restaurant i Ban Saray. Et alldeles nydelig måltid. Mannen i blått er Kåre fra Stavanger, som er kommet ned igjen.

Chris
Chris er også med på det meste her nå, og trives med det. Det blir mindre og mindre søvn om dagene på han nå, til han mors store frustrasjon (til tider). Her til venstre er han i fanget på en thaijente. Han er blitt en riktig damevenn allerede, og får ikke fred i det hele tatt når han er ute på tur. Til høyre har han fått besøk av en jevngammel kompis. Og som dere ser på han, så koser han seg storligen.

Ellers! Tiden går mye til jobb og barnepass nå. Og her er det en liten kosestund ute på terrassen. Denne orkideèn som jeg stolt viser fram, er en som jeg fikk av et Randabergpar som var her nede i sommer. Og det jeg er så stolt over, er at jeg har fått den til å blomstre igjen, mens alle de andre blomstene dør ut for meg. Selv om det er helt andre tider for meg nå, så trives jeg godt med å ha masse å gjøre. Reiser inn til Bangkok igjen i morgen (fredag) hele gjengen, hvor det er masse jobb på gang. Og da skal Haldis også være med inn, for så å ta buss eller tog ned til Phuket. Så da er Pattay over for henne. På tirsdag kommer det ned en god venn av meg som skal være her i noen uker. Så det er stadig masse besøk på gang. Og det er alltid koselig å få høre nytt hjemmefra. Så vi gleder oss masse til det. Og han skal også besøke oss her i Pattaya sammen med en god vennine av Jansila, så da er hun veldig fornøyd. Og der er jo viktig, at konen er fornøyd :-).

8. Januar. 2002

Nå er vi kommet over i det nye året her nede, og livet går sin vante gang her. Med sol og sol og sol og ...... og fine temperatur. Med andre ord, bare fryd og velstand. Og håper dette været holder seg en stund nå.

Randaberg folk i Pattaya! På mandag kom det to ektepar fra Randaberg, Rangvald Sande med frue, og Jan Viste med sin frue. De har slått seg til på Silver Sand hotell på Jomtien Beach, og som dere ser av bildet, så har de raskt funnet seg til rette. De skal være her noen dager, før de setter turen til Koh Samui. De hadde vært noen dager i Bangkok før de kom ned til Pattaya. Og så langt var alt bare fryd og velstand.

Stigen nærmer seg avreise!
Så dukket endelig Stigen opp her hjemme hos oss, med fruen. Og det var ikke for tidlig, for nå nærmer det seg hjemreise for denne karen. Har vært her nede siden begynnelsen av desember, og reiser hjem på torsdag. Han hadde ganske vondt i brystet da han han var hos meg p.g.a. en viss hendelse som skjedde kvelden før. Kan ikke legge det ut her. Så dere som jobber sammen med han må lure det ut av han når han dukker opp på jobben på mandag. Så får dere en riktig god latter! Sier ikke mer.

Sverre er tilbake!

Den 2 januar dukket Sverre opp igjen på hotellet vi lå på i Bangkok. Så det var ikke lange stunden han var hjemme i gamlelandet. Nå skal han være i Thailand fram til mars. Han har bodd hos oss noen dager nå, men reiser ned til Phuket i dag (tirsdag). Han er i gang med å lære seg språket, og skal gå på skole i Phuket den tiden han blir der nede. På bildet til høyre er han i gang med selvstudie av språket. Til venstre har han tatt jobben som barnevakt :-).

Her er Sverre i gang med å redde oss ut av en pinlig situasjon. Jansila klarte å låse seg ute av soverommet, og vi som ikke har reservenøkkel. Så da var det at Sverre påtok seg den vågale jobben med å klatre over på utsiden for å komme inn. Gamlingen sjøl er nok litt for støl og tung til den oppgaven, så det ble ungdommen som tok seg av dette. Jeg fikk den viktige jobben med å holde godt tak i Sverre, slik at han ikke falt ned. Må nok få meg nøkkler nå, når Sverre reiser så er det ingen til å redde oss ut av dette dersom det skulle hende igjen.

Livet her hos oss går bare fint, og jeg trives veldig godt som pappa til den lille. Selv om han krever mye oppmerksomhet, og er blitt veldig kravstor på å sitte i mamma's og pappa's fang. Han liker selskap denne krabaten. Og så har jeg begynt såvidt med joggingen igjen nå. Har fått på meg alt for mange kilo over skjema nå, så jeg er nødt til å skjerpe meg. Og nå har jeg funnet en kjekk løype ikke så langt fra hjemmet, hvor det er en fin grusvei å jogge på. Sverre og jeg har hatt noen turer nå, så jeg får bare håpe og tro at jeg klarer å holde meg i gang etter at han har reist. For ellers må jeg slutte helt med kakespisingen. Og det har jeg ikke lyst til! Men jeg har også hatt noen tunge stunder her nede også i det siste. Det er p.g.a. flere personlige tragedier blandt kjendtfolk av meg her nede. Så livet er ikke bare fryd for alle her nede. Og dersom en er svak for diverse fristelser, kan en lett gå i hundene her. Og noen av mine venner er virkelig på vei nå. Så en får bare håpe at det vil snu seg, for det er trist å se hvor fort det går gale.

Så dette er det jeg hadde for denne gang. Avslutter med et bilde av Chris og meg oppe på Buddha Hill.